Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Nyheter
Rektor: – Det ga seg selv til slutt. Det var umulig å drive skole
– Det gikk ei kule varmt her. Vi sendte stadig vekk hjem lærere og assistenter som måtte i karantene, sier Anton Rygg, rektor på Smestad skole. Han er glad byrådet valgte å stenge skolene.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Førjulstiden på Oslos mange skoler pleier vanligvis å være en hyggelig tid, med juleaktiviteter og julekos.
Men slik blir det ikke i år.
Fram til onsdag var det kun Smestad og Løren skole som hadde stengt. På ettermiddagen onsdag kom meldingen om at alle skoler stengte fysisk, og blir digitale ut året.
Det var under onsdagens bystyremøte at helsebyråden gjorde det kjent at skolene skulle stenges fra 17. desember.
– Situasjonen i Osloskolen er presset. Mange ansatte er fraværende på grunn av sykdom eller karantene. Mange foreldre er bekymret for at barna deres skal bli smittet rett før jul. Basert på situasjonen i skolene og etter klare faglige råd har byrådet i dag besluttet å innføre heldigital undervisning fra og med fredag 17. desember i grunnskole, videregående, fagskolene og i voksenopplæringen, sa Steen.
Tirsdag sa han til Dagsavisen at det ikke var aktuelt å stenge skolene. Snuoperasjonen kom få timer før bystyret skal behandle et forslag fra Rødt om å ikke bare stenge skolene fram til jul, men også å stenge aktivitetsskolene og barnehagene, også i romjula. I byrådets pressemelding presiseres det at barnehager og AKS skal være åpne, men Rødts forslag om stenging av barnehagene skal etter planen stemmes over på bystyremøtet i kveld.
Mange tilfeller hver dag
For Smestad skole har smitteutfordringen vært stor lenge.
– Hver dag i en to ukers perioden fikk vi mellom fem og 14 mye smittede. Det gikk ei kule varmt her. Vi sendte stadig vekk hjem lærere og assistenter som måtte i karantene. Det ga seg selv til slutt. Det var umulig å drive skole, sier rektor Anton Rygg til Dagsavisen.
– I helgen fikk vi også mistanke om et omikron-tilfelle, uten at det er bekreftet ennå, legger han til.
Rektor Rygg er glad for at byrådet nå har valgt en digital løsning ut året.
– Dette er det lureste som kunne vært gjort. I 99 av 100 tilfeller ville jeg ha sagt at fysisk skole er det beste, men nok er nok, sier han.
Hver dag i en to ukers perioden fikk vi mellom fem og 14 mye smittede. Det gikk ei kule varmt her. Vi sendte stadig vekk hjem lærere og assistenter som måtte i karantene.
Anton Rygg, rektor Smestad skole
– Det er nok mange argumenter som kunne vært for fortsatt åpen skole, men disse kunne fort snus til kontra, sier rektoren, og nevner paradokset med at det ikke var karanteneplikt for elever, men for lærere.
– Det er ikke godt smittevern at eleven kan komme tilbake dagen etter at en elev i klassen er smittet, mens læreren må bli hjemme, sier han.
Med stadig økende smittetall blant elever og lærere var det vanskelig å drive skole.
– Det var også veldig vanskelig å få tak i vikarer. Hvem har vel lyst til å komme til en skole med galopperende smittetall, spør han retorisk.
– Uten at det har vært avgjørende for bydelsoverlegens avgjørelse om å stenge, var det nok mange som pustet lett ut. Mange ansatte hadde nok bekymringer om hvordan det ville gå med julefeiringen om de skulle vært smittet rett oppunder jul, sier han.
– En god avgjørelse
Utdanningsforbundet har lenge tatt til orde for å stenge skolene, og er glad for at byrådet nå stenger skolene ut året.
– Dette er vi glad for, og i har jobbet for dette, sier leder av Utdanningsforbundet Oslo, Therese Thyness Fagerhaug til Dagsavisen.
Både lærere og skoleledere er utslitt, og vi er glad for at bystyret nå ser at det ikke går lenger,
Therese Thyness Fagerhaug, leder av Utdanningsforbundet Oslo
– Jeg vil tro at det både det store smitteomfanget, det høye sykefraværet, og hensynet et til lærere som risikerte å sitte i karantene i julen er lagt til grunn. Alt sammen gjør at dette er en god avgjørelse, sier hun. Både lærere og skoleledere er utslitt, og vi er glad for at bystyret nå ser at det ikke går lenger, sier hun.
Hun tror videre at byrådets avgjørelse om å stenge skolene satt langt inne.
– Jeg vet at vet at mange hadde oppfordret til stenging tidligere. Vi vet jo at det er best for barn og unge å være på skolen, men nå har man kommet til et punkt hvor det er viktigere å innse at man ikke klarer å gi det gode tilbudet på skolen som man bør, sier hun.
– Kjipt
Leder av Elevorganisasjonen i Oslo, Hana Mulalic, hadde håpet på et annet utfall enn stengte skoler.
– Vi synes det er kjipt at det nå blir hjemmeundervisning nok en gang, og det like oppunder jul. Riktignok er det lite pensum som står på timeplanen den siste uken, men det sosiale aspektet blir borte, sier hun til Dagsavisen.
– Særlig for de som er vant med å ha det kjipt i jula fra før, blir dette nå forsterket. Man mister nå den høytidsfølelsen denne tiden, og også tryggheten mellom lærer og elev, sier hun.
Hun har stor forståelse for at lærere og ansatte er glade for at skolene stenger, og at de slipper risikoen med å bli smitte, og gå en jul i karantene i møte.
– Sykefraværet blant lærere og elever er høyt, og redselen for å gå i karantene er stor. Det vi reagerer på er at dette styres av nasjonale og kommunale vedtak. Vi synes at bydelene og bydelsoverlegen sammen med den enkelte skole og elever burde tatt avgjørelsen om å stenge skolene eller ikke, sier hun.
Små grupper
Selv om Smestad skole har vært gjennom runder med digital undervisning tidligere, tar det tid å få alt opp å stå igjen.
– Den første dagen gikk med på å friske opp. Mange har vært igjennom dette tidligere men for de på første trinnet er dette helt nytt. Og det er vanskelig å ha undervisning for førsteklassinger på Teams, sier rektor Rygg.
– Perfekt hjemmeskole blir det ikke fra dag en.
Fortsatt er det noen elever som får fysisk undervisning på skolen.
– Vi har to mottaksgrupper med elever som har lite kjennskap til norsk. Vi har også en spesialklasse med sårbare elever, samt at vi har noen elever som har foreldre som er i samfunnskritiske jobber, sier han.
– Et viktig ting med det å drive skole er å ha et ekstra blikk på de sårbare. Så vi vil fortsatt ha fysisk skole for disse, sier rektor Anton Rygg.
Nå håper han at dette tiltaket vil snu utviklingen.
– Og at vi er tilbake med en fysisk skolehverdag etter jul, sier han.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
