Nyheter

Ny undersøkelse: Én av to mener myndighetene har gått for langt i å fjerne biler i Oslo sentrum

Tall fra den ferske Klimaundersøkelsen, som presenteres tirsdag, viser at færre enn før er villige til å kutte ned på bilbruken. Klimaetaten i Oslo skylder på pandemien.

– Mange har nok i koronaåret følt seg mer avhengig av bil, og de har synets det har vært vanskelig å komme fram, og at de tilbudene de ellers ville brukt i praksis ikke har vært tilgjengelige. Dette er et uttrykk for at kollektivtransporten ikke har spilt like stor rolle nå under pandemien som tidligere, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen, til Dagsavisen.

I Oslo er 43 prosent av befolkningen villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp, mens 38 prosent i nabokommunene i Viken svarer det samme. Dette er noe mindre oppslutning enn tidligere år.

I den ferske rapporten heter det at koronaen kan være en del av årsaken i et år hvor vi har blitt oppfordret til å ikke reise kollektivt.

Det er femte året på rad at Klimaetaten i Oslo kommune gjennomfører Klimaundersøkelsen i befolkningen i Oslo og kommunene i Viken, som tidligere tilhørte Akershus. Undersøkelsen ble sendt ut i mars, med 1.500 respondenter i Oslo, og 1.000 respondenter i Akershus. Klimaundersøkelsen gjennomføres av Opinion på oppdrag for Klimaetaten.

Bil i by

  • Andelen som mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt, ligger på 45 prosent. En nedgang på sju prosent ifra 2020.
  • I nabokommunene i Viken sier 38 prosent det samme.
  • På spørsmål om Oslo har gått for langt i å fjerne biler fra sentrum, svarer nesten halvparten, eller 49 prosent at myndighetene har gått for langt.

Det er fem prosent flere enn for ett år siden.

– Endring i holdningen til disse tiltakene kan skyldes at flere har følt seg avhengig av bil i pandemiåret, og at det har vært mye debatt om tiltak som har blitt innført eller er planlagt innført, sier Heidi Sørensen.

Klimadirektør Heidi Sørensen.

Det er flest i ytre øst som mener dette.

– Mange har nok i koronaåret følt seg mer avhengig av bil, og de har synets det har vært vanskelig å komme fram, og at de tilbudene de ellers ville brukt i praksis ikke har vært tilgjengelige. Dette er et uttrykk for at kollektivtransporten ikke har spilt like stor rolle nå under pandemien som tidligere, sier hun.

klima

– Fortsatt er det mange som vil begrense bilbruken, og der er det en bred støtte. Folk har fulgt myndighetenes råd, og de har vært redde for å bli smittet, sier Sørensen.

Mange har nok i koronaåret følt seg mer avhengig av bil, og de har synets det har vært vanskelig å komme fram, og at de tilbudene de ellers ville brukt i praksis ikke har vært tilgjengelige.

—  Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

Dette bekymrer

Etatens hovedbekymring er at Klimaundersøkelsen viser at 18 prosent vil reise mindre med kollektivtransport etter pandemien.

– Det er ikke noen god nyhet. Kollektivtransporten er ryggraden i transportsystemet vårt, og vi har en jobb å gjøre for å få folk til å komme tilbake til buss og trikk, selv om det er positivt at flere sier at de vil fortsette å gå eller sykle mer, sier hun.

– Pandemien har endret arbeidsvanene våre. Så selv om vi er aldri så lei hjemmekontor, så vil vi fortsatt ha det i framtiden. Noe som vil ta ned behovet for reiser. Derfor blir det spennende å se neste års undersøkelse, og hvilke vaner vi har tatt med oss videre, sier hun.

De fleste i Oslo mener det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området, 72 prosent svarer dette. Det er en nedgang fra 80 prosent i fjor. En stabil andel av Oslos befolkning er positive til restriktive tiltak i trafikken. Blant annet er 44 prosent svært enig eller ganske enig i at miljø- og tidsdifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel. Det er en liten nedgang fra i fjor.

Sparkesykler

Mens Oslo oversvømmes av elektriske sparkesykler, mener hele 84 prosent at de bør reguleres, og at det er blitt farligere å være fotgjenger.

– Dette er en økning fra 78 prosent i fjor, sier Heidi Sørensen.

– Sparkesyklene har sin plass i byen, og fyller en nisje. 65 prosent, opp fra 63 fra året før, sier at elektriske sparkesykler gjør det lettere å komme fram i byen. Hele 30 prosent, opp fra 24 prosent, sier at de har brukt dette fremkomstmiddelet det siste året. Og det er mange. Men det handler om å finne måter å bruke dem på, slik at de oppleves trygt for alle. Noe også rapporten viser. Det som ikke er en god ressurs, er at de har så kort levetid, sier hun.

Klimavennlige valg

Klimaundersøkelsen 2021 også viser at mange har tatt klimavennlige valg i løpet av året, flere har kildesortert og redusert matsvinn hjemme. Flere ønsker også å fortsette de gode transportvanene de har fått under koronapandemien som å sykle og gå mer. Klimaundersøkelsen 2021 viser også fortsatt bred støtte til Oslos klimamål i et år som har vært annerledes for de fleste av oss.

– Vi har nok hatt bedre tid til å tenke over vår vaner i året vi har hatt hjemmekontor, sier Klimadirektøren.

Klimaundersøkelsen viser at vi er blitt flinkere til å kildesortere under koronaåret.
  • Flere har kildesortert og redusert matsvinn hjemme.
  • 63 prosent svarer at de allerede kildesorterer plast, det er opp fra 46 prosent fra i fjor.
  • 61 prosent svarer at de allerede kildesorterer mat, som er en økning på 16 prosentpoeng fra i fjor.
  • Oslos befolkning svarer også at de har gått (42 prosent) og syklet (19 prosent) mer enn tidligere, og flere har allerede byttet til elbil (fra 12 prosent i 2020 til 16 prosent I 2021).
  • Samtidig viser undersøkelsen at hele 42 prosent sier de har byttet, svært sannsynlig eller ganske sannsynlig kommer til å bytte. Det er opp fra 33 prosent fra året før. Samtidig svarer flere svarer at de ønsker å fortsette å sykle og gå mer etter at koronapandemien er over.

– Alle disse tiltakene bidrar til å kutte utslipp av klimagasser, avslutter Heidi Sørensen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!







Mer fra Dagsavisen