Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Da Vika-slummen måtte vike
Da Rådhuset ble vedtatt bygd i Pipervika, ble Vikas beboere forvist til periferien og nye gårder med dass og dusj.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Fram til midten av 1900-tallet var Pipervika et fattigslig boligstrøk ispedd losjihus, skjenkesteder og et stort forlystelseskvarter. Bebyggelsen var en torn i øyet for Kristianias bedrestilte, spesielt etter at byen begynte å vokse vestover. Fasadene til husa i Sjøgata kunne skjule rønnene for tog- og båtpassasjerer, men hjalp lite på utsikten fra Slottet og deromkring.
Slottets nærmeste nabo var småhusbebyggelsen Ruseløkkbakken som oppsto på 1840-tallet. Her var det et yrende liv med lekende unger, arbeidende husmødre og klesvask som blafra i vinden. Sett på avstand kunne den lille grenda framstå som romantisk, men den var overbefolka og prega av dårlige sanitærforhold.
Les også: Da Løkka luktet sjokolade og kadaver
Byplansjef Erik Rolfsen skrev: «Søppel og avfall ble helt ut i gatene eller samlet i hauger i de små gårdsplassene. Særlig i bebyggelsen nede ved Ruseløkkveien, som lå mørkere og trangere og fikk navnet Tripolis, var det uholdbare tilstander. Gjødselhaugene lå i halvårsvis inne i gårdsplassene, og ble én til to ganger i året hentet av bønder som brukte den til jordene sine.»
Saken fortsetter under bildet.
Pipervikens Småkirke i Munkedamsveien 12 ble bygd i 1911 etter en arkitektkonkurranse vunnet av Harald Aars. Bygningen hadde også boliger for presten, kirketjeneren og menighetssøstera, samt studenthybler i tårnet. Byggverket fikk diplom av A. C. Houens fond for god arkitektur i 1923 og ble revet i 1959, samme år som bildet ble tatt. Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
For å bedre utsikta fra Slottet ble Ruseløkkbakken erstatta med de mer representative Ruseløkkbasarene og Victoria terrasse – landets største og mest luksuriøse leiegårdskompleks. Det ble også lagt planer for å rive resten av boligene. Men det var først da Hieronymus Heyerdahl i 1916 fikk gjennomslag for ideen om å bygge det nye rådhuset i Vika, at det ble fart i saneringa. Da hadde Kristiania utvikla seg til landets ledende sjøfartsby, og ordføreren ønska at det nye rådhuset skulle bli byens ansikt mot havna.
Et av argumentene var at man ville bli kvitt Vika-slummen i samme slengen.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
For å skaffe startkapital til prosjektet organiserte ordføreren pengeinnsamling blant «velstående bypatrioter». En vesentlig del av finansieringa var dessuten basert på salg av tomter til næringslivet. Som boligtomter var ikke området attraktivt. Planene innebar uansett riving av den gamle bebyggelsen.
Beboerne i Pipervika var ikke av de mest ressurssterke og hadde lite å stille opp mot saneringsspøkelset. Men figuren Ka’l Olsen fra Vika (alias Theodor Løvstad) i vittighetsbladet Vikingen ble talerør for motstanden blant dem. I en «tale» fra 1895, skrevet på muntlig Vikamål, forsøkte han å oppildne naboene, som han omtalte som «Wikagutter a’ begge Kjøn», til kamp:
«De’ trækker et Uvær over Wika; de’ er ikke længere bare Rusløkgutta heller Waal’gatgutta, som vil vaars tellivs – nej, de’ er de’, som værre e’: de’ er Kappetal’n, som stormer in’ paa vaars! Misfaarstaa mig ikke! Han kommer ikke som en tjenende Aand me’ e’ Flaske Øl i den ene Hanna aa e’ Ru’kake me’ Smør paa i den andre – nej, han kommer me’ Økser aa me’ Hakker for aa rive ner Kammerse’ vaareses aa tvinge vaars tel aa forlate de’ Lan’, hvor atte vi er født, hvor atte vi har faa’t vaareses Opdragelse, aa hvor atte vi har vaareses Suttenemang. Hva’ ska’ vi finne paa for aa bærje vaars? Vi er stærke, de’ er sandt; han Kanelius er go’ for 10, aa jeg tar’n Kanelius, – men mot Kappetal’n hjælper hværken Gulving heller Skalling; han er akkerat som ’n skulle væra a’ Guttaperka, de’ syn’s ikke paa ’n engang, om ’n faar en Skalle. Hva ska’ vi gripe tel? Er’e no’en a’ Dere, som har en Idde, saa kom fram me’ ‘n!»
Les også: Barnedrapet som rystet Oslo
I 1915 kunne Aftenposten fortelle at saneringa, som ville ta til i 1918, innebar riving av cirka 60 bygninger: «81 butikker og 428 familieleiligheder, hvoraf 128 paa 1 værelse, 158 paa 2 værelser og resten paa 3 eller flere værelser. Der bor i disse leiligheder 428 familier med i alt 1943 individer.»
I 1924 uttalte ordfører Indrebø at ryddinga av rådhustomta var nært forestående. 36 familier skulle omplasseres til leiligheter blant annet på Dælenenga og et nybygg ved Eugenias Stiftelse.
Saken fortsetter under bildet.
Boliger for «Wikagutter a’ begge Kjøn» måtte vike for «Kappetal’n». Victoria terrasse troner i bakgrunnen. Bildet er fra 1959. Foto: Ukjent/Oslo museum
I bygningene som forsvant, var det ikke bare bygårder med boliger og butikker, men også et 200 år gammelt tømmerhus, en gammel såpefabrikk og tran- og hvaloljelager. I 1932 meldte Aftenposten at «Hus revner fordi nabohuset rives. Rådhustomten ser i dag ut som en eneste storslått krigsfilmeffekt.»
Meninga var at rådhuset skulle bli ferdig til Kristianias 300-årsjubileum i 1924. Men det var dårlige tider så grunnsteinen ble ikke lagt ned før i 1931. Og som kjent kom det også en krig i veien før Rådhuset kunne innvies, i 1950.
Les også: Klasseforskjellene i Pipervika
Vikas lave hus og trange smug ble erstatta av høye forretningsbygg og breie gater. Det het seg at man ville åpne utsynet mot fjorden og bringe befolkninga i kontakt med havna. Men tilgjengeligheten til fjorden ble ikke akkurat bedre. Jernbanen, bilene og de høye forretningsgårdene stengte resten av byen inne. Først i 1994 ble Rådhusplassen bilfri og kontakta med sjøen gjenoppretta.
Vikas beboere ble henvist til nye boligområder – med wc og innlagt vann – i utkanten av byen og i Aker. Bekvemmelighetene vente de seg nok raskt til, men mange av dem savna gamle Vika.
Kilder: Mentz Schulerud: Piberne og pigerne i Vika : av en Christiania-forstads historie, St. Hallvard 1949/27, Byminner 2007/1, Mørch: Vika – fra Stortingsgaten til Tjuvholmen, Aftenposten 1915.05.23/1931.07.16/1932.01.25, lokalhistoriewiki, wikipedia, snl
