Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
Kuttet i lønn etter privatisering
LØNNSKUTT: Etter at det private foretaket Aleris overtok driften av Uranienborghjemmet har de ansatte fått opp mot 60.000 kroner mindre i årslønn. Flere ansatte har sluttet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
- Jeg blir ikke bare lei meg. Jeg blir sint, sier beboer Trude Nordahl Larsen ved Uranienborghjemmet.
Hun protesterer på at de ansatte som har stelt med henne de siste fem årene skal få mindre å rutte med.
- Dette hører ikke hjemme noe sted. Vi lever i et av verdens rikeste land, sier Larsen.
For litt over et år siden overtok det private helseforetaket Aleris driften av Uranienborghjemmet i Oslo. Allerede har de ansatte ved sykehjemmet fått dramatiske kutt i kvelds- og natt-tilleggene.
- Mange er bekymret for hvordan de skal få dekket opp utgiftene sine. To dyktige sykepleiere har allerede levert sine oppsigelser, sier hovedtillitsvalgt Alina Zamalieva fra Norsk sykepleierforbund frustrert.
I Oslo kommune har de ansatte hatt et tillegg på 40 prosent av timelønnen etter klokka 18.00 på disse vaktene. Disse fjernet Aleris over natta, ifølge de ansatte.
Stort utslag
Dagsavisen får opplyst at sykepleiere og hjelpepleiere har fått kutt på opp mot 60.000 kroner i året. Hovedtillitsvalgt Ola Harald Svenning fra Fagforbundet forklarer at Uranienborghjemmet er det første sykehjemmet i Oslo som tar bort dette tillegget, noe som gir et stort utslag på lønnen til folk og livene deres.
- Ikke bare for dem som jobber natt, men også for alle som tar vakter på kveldene. Og når folk tar opp dette på allmøte der kuttene blir annonsert, får de beskjed om at de får finne seg en annen jobb om de ikke er fornøyd. Dette er noe Fagforbundet reagerer sterkt på, sier Svenning.
En av dem som har jobbet på sykehjemmet tidligere somre er Vigdis Wollan, som er utdannet sykepleier og lærer. Etter to år borte fra sommerjobben, fikk hun sjokk da hun kom tilbake.
- Den holdningen der minner om da jeg var lærer i Italia, der folk fikk svart betalt. En holdning om at en ikke kan ivareta arbeidstakernes interesser på sin egen arbeidsplass, sier Wollan.
De nye driftslederne ville forhandle lønn individuelt med henne. Det var hun ikke interessert i og forlot sykehjemmet.
- Takken vi får
De Dagsavisen har snakket med fra sykehjemmet beskriver en fryktstemning på arbeidsplassen, og et økt arbeidspress på dem som holder ut.
- Dette er arbeidstakere som har valgt å jobbe med mennesker, og dette er den takken de får. Vi blir privatisert. Det er to ting de private kan tjene på. Det er å kutte i lønna vår og kutte pensjonen vår, sier Svenning.
En av grunnene til at de nevnte tilleggene har vært vanlig i Oslo, er de høye boutgiftene i hovedstaden.
- Sykehjemmet vårt ligger på Majorstua. Det er blitt slik at de færreste av dem som jobber på sykehjemmet, kan bo i nærheten av jobben sin. Situasjonen begynner å bli ganske lik hvordan den var på 1920-tallet, hvor folk ikke hadde råd til å bo nært der de jobbet, sier han.
Lokale forhandlinger
Administrerende direktør Geir Lægreid i Aleris Omsorg, påpeker at det er flere byer enn Oslo hvor boligprisene er høye. Han forklarer kuttene med at det er ulike tariffområder i offentlig og privat sektor.
- Vi er tilknyttet tariffavtalen mellom NHO og NSF og Fagforbundet. Dette er grunnen til at det kan bli noen forskjeller i tilleggene.
- Men måtte dere kutte tillegget?
- Dette er framforhandlet partene imellom gjennom lønnsoppgjøret. Søndagstillegget forblir som det har vært. Det som er en egen ordning for Oslo kommune, er et tillegg på 40 prosent på kveld og natt. Mens den avtalen som vi har er stort sett lik avtalen som gjelder for ansatte i alle andre kommuner. Den gjelder for våre virksomheter i hele landet.
- Er du kjent med misnøyen blant de ansatte?
- Vi har hatt møter med de ansatte, der dette temaet er tatt opp. Som en del av lønnsoppgjøret skal vi ha lokale lønnsforhandlinger til høsten. Vi har sagt at vi her ønsker å prioritere dem som blir mest rammet av endringer som følge av ny tariffavtale. Det vil bli gjort individuelle vurderinger knyttet til dette i forkant av forhandlingene, sier Lægreid.
Han vil ikke konkretisere hva en eventuell kompensasjon vil munne ut i, og om alle som har fått lønnskutt vil få en kompensasjon. Han avviser også at Aleris skal ha sagt at de som ikke er fornøyd med endringene kan finne seg annet arbeid, og at noen har sluttet.
- Ingen har sluttet hos oss grunnet disse forholdene. Det er vi glad for, sier Lægreid.
- Mye kreativitet
Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) henviser til sin byrådssekretær ettersom hun er på ferie når Dagsavisen tar kontakt.
- Vårt hovedhensyn er at vi skal gi gode tjenestene til våre beboerne på sykehjem. Ansattes vilkår skal håndteres mellom arbeidsgiver og arbeidstakers organisasjoner, sier byrådssekretær Oddbjørg Minos.
Hun understreker at det er et flertall i bystyret som har vedtatt hvor mange sykehjem som skal konkurranseutsettes.
- Vi mener at private aktører har bidratt med mye kreativitet inn i sykehjemsdriften, sier Minos.
- Er kvaliteten blitt bedre på Uranienborghjemmet etter Aleris tok over driften, i så fall på hvilken måte?
- Pårørendeundersøkelsen for 2012 og 2013 konkluderer med samme grad av opplevd fornøydhet hos de pårørende før og etter overtakelsen til Aleris Omsorg, svarer Minos.
Kan gå utover beboerne
Hans-Jacob Gjerpen er formann i Uranienborghjemmets venner, som representerer de pårørende til beboerne ved sykehjemmet. I 2012 advarte han mot privatiseringen av Uranienborghjemmet, og utfordret sykehjemsetaten i Oslo på hvordan de skulle ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Han reagerer på kuttene i de ansattes lønnstillegg.
- Dessverre har jeg ikke et mandat nå til å gå inn i dette. Men det jeg kan si er at det er sterkt beklagelig.
Om dette i neste fase slår ut i behandlingen av brukerne på sykehjemmet vil Gjerpen reagere.
- Hvis dette resulterer i at mange slutter, eller at arbeidsmiljøet blir dårlig, vil det gå utover de menneskene som bor der. De trenger trygge relasjoner, fastslår Gjerpen.
sofie.prestegard@dagsavisen.no
