Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Lykkebringerne på byens tak
Bybrann var den store skrekken i norske byer på 1600- og 1700-tallet. Feierne hentet fra utlandet var god forsikring mot brann. Feiing av pipene ble pålagt ved lov.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av Johanne Bergkvist
Den lovbestemt feiingen skulle hindre brannutvikling i alle byens piper og ildsteder. Soten som samla seg i pipa måtte fjernes, fordi den kunne eksplodere og forårsake katastrofale storbranner.
Brannforskriftene for Christiania fra 1714 slo fast at alle piper som var i bruk måtte feies minst fire ganger hvert år eller to ganger om de ble brukt sjelden. Hvis huseierne sluntret unna, fikk de bot. Faglærte feiere ble først hentet til det danske slottet fra Tyskland i 1639.
Saken fortsetter under bildet.
Feier med den karakteristiske feierkosten kreisen i 1950. Fram til begynnelsen av 1900 var denne laget av bjørkeris. På begynnelsen av 1900-tallet til 1940-tallet laget man kreiser av splittet rotting, etter det gikk man over til stålris. Foto: Oslo Museum
Etter hvert som flere fikk murpiper og kakkelovner, økte etterspørselen etter den omreisende yrkesgruppa som vandret fra sted til sted med flosshatt og feierkosten (kreisen) over armen.
Skorsteinene var så krokete og trange at det nesten var umulig å klatre opp i dem. Løsningen var å ansatte små barn. Da førti år gamle Adolph Zimmermann fra Hannover i Tyskland søkte jobb som feierinspektør i Christiania i 1872 kunne han skryte av at han hadde tretti år i feieryrket, de tjue siste i Norge. Hans offisielle yrkeskarriere startet altså som tiåring.
Mange norske feiere kom fra Tyskland, Danmark og Sverige, og en del tilhørte romanifolket. De hadde et eget yrkesspråk, knoparmoj, også kaldt feierlatin, som ble brukt helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Språket brukte feierne når de ville snakke uforstyrret seg i mellom, og det styrket fellesskapet innen yrket. I feierspråket kan man finne mange ord med opphav i romanispråket, men med sitt eget særpreg slik som bondeknopare (ikke yrkeslært feier) og moj (språk).
Saken fortsetter under bildet.
Feierne Frank Andresen, Birger Hansen og Reidar Kroge på vei til jobb april 1955. Birger Hansen var formann i Feiersvennenes Forening. Foto: Norsk kommuneforbunds fagblad/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Først i 1920 ble hovedstadens feiervesen overtatt av kommunen og lagt under Brannvesenets tilsyn. Før det betalte den enkelte borger for arbeidet. Etter hvert som byen vokste på 1800-tallet, ble det delt inn i feierdistrikter fordelt på flere mestere. I 1887 var det femten feierinspektører ansatt av kommunen, men som selv lønnet sine svenner og drenger.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Konfliktnivået mellom feierinspektøren og feierne kunne være høyt. I 1850 klaget arbeideravisa Arbeider-Foreningerns Blad på de dårlige arbeidsforholdene. De truet med å kaste feiermesteren i pipa, hvor de mente han aldri hadde vært: «Feierinspektøren. Han er en Person af akkurat samme Suurdeig som Overmaaleren.
Han forstaar sig ikke mere paa at feie en Pibe end visse Statsmænd paa at give Love.» De krevde høyere lønn: «hvilket ikke kan synes urimeligt, naar man betænker, at der ikke er behageligt at krybe op i Piber, og heller ikke behageligt at gaa hele Ugen svart som Skorsteensfeier og være til Skræmsel for alle Byens uskikkelige Unger, medens Feierinspektøren sidder i sin lune Stue».
Saken fortsetter under bildet.

Skorsteinsfeier på taket i februar 1952. Foto: Leif Ørnelund/Oslo museum
Til tross for at noen foreldre skremte barna, var feieren en lykkebringende yrkesgruppe. Å ta på de blanke knappene kunne bringe hell, og kom feieren forbi et bryllup, lovet det fruktbarhet i ekteskapet. Bakgrunnen var at håndkosten, som fram til 1900-tallet var laget av bjørkeris, kunne springe ut i den varme pipa.
Fortsatt kan feiere i Oslo oppleve at denne overtroen henger ved, slik en feiersvenn fortalte i fagbladet Brannmannen i 2014:
«Jeg har ved noen anledninger blitt stoppet av fremmede folk som tror jeg bringer lykke. … Jeg husker spesielt godt den første gangen noe slikt skjedde med meg. Det var på Holmenkollen i Oslo i mitt første år som feier.
Saken fortsetter under bildet.

Formann i Feirsvennenes Forening, Birger Hansen, har renset pipa i Nobelsgate 21l, april 1955. Foto: Norsk kommuneforbunds fagblad /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Jeg gikk nedover gaten med kreisen over skuldra og sotkassen i hånda. Plutselig bråstoppet en søppelbil foran meg. To større personer hoppet ut og begynte å rope til meg. Som oppvokst i byen så er jeg vant til at dette ikke er et godt tegn. Så jeg rygget og gikk rolig bort. ... Jeg stoppet og de to mennene forklarte at de var fra Polen og at dette var lykkedagen deres da de fikk se meg og ta på knappene på jakken min. Begge karene på 100 kg pluss ga meg en god klem smilte og lo og satt seg i søppelbilen og kjørte vekk. Jeg ble stående en liten stund for å hente meg inn før jeg gikk til neste hus. Det føltes godt at noen kunne bli så glad bare ved at jeg gikk nedover gaten.»
Kilder: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek - Feiere, Arbeider-Foreningernes Blad 20.04.1850, Beretninger Kristiania kommune 1887-1911, Brannmannen 2014, Brannmuseet, Bystyresak 45/1909 og 301/1918-1919, Oslo byarkiv - Magistraten og Oslo feiervesen.
Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.