Smørfabrikken Mercur hadde adresse Teglverksgaden 8 og Verksgaden 40 fra 1892 til firmaet gikk konkurs i 1914. Lokalene ble overtatt av Skofabrikken Norge, grunnlagt i 1907. Da den ble lagt ned i 1956, ble eiendommen solgt til Elektrisk Bureau. Hovedbygningen står fortsatt i Karlstadgata 11. Foto fra 1958.
Industristrøk ved byens port
For 100 år sida var Rodeløkka fylt av verksteder og fabrikker. Her er et lite utvalg av dem.
BILDER
Anbefalte saker
Helt fra midten av 1800-tallet ble det drevet næringsvirksomhet i forstaden Rodeløkka. Til å begynne med dreide det seg i hovedsak om små handels- og håndverksvirksomheter. Noen smeder skal ha hatt utstillingsvinduer hvor de viste fram produktene sine – låser og dørhåndtak. Forstaden tiltrakk seg også kjøpmenn som starta melkebutikker, «fødevarebutikker», kolonialer og bakerier.
Les også: Derfor er dette vinduet mot Sofienbergparken formet som et nøkkelhull
Øverst på Rodeløkka lå det flere vognmannsstaller, familiedrevne slakterier og små gårdsbruk. I en hovedfagsoppgave fra 1980-tallet fortelles det blant annet om Grise-Lisa som hadde grisefarm øverst i Fjellgata og lot grisene gå løse på haugen. I samme gate dreiv en annen familie en gård med fire kyr, to sauer og seksten høner, helt fram til 1917.
Saken fortsetter under bildet.
Ved Christiania Baand- og Lidsefabrik ble det produsert belter, bukseseler, skolisser, strømpebånd, hestetømmer, sytråd, gummibånd, rayon- og bomullsbånd, gummistrikk og tekniske bånd til industrien. Bildet er fra 1947. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum
Ved den seinere Carl Berners plass, der Ringen kino ble oppført, lå det lenge et fjøs som unga i nærområdet gikk til for å kjøpe melk i spann. Det var gjerne kvinnene som sørga for husdyrstellet eller sto i butikkene, mens mannen kanskje dreiv et lite verksted i bakgården eller jobba på en av de store bedriftene i nærheten.
Les også: Slik fikk trehuskvartalene på Rodeløkka evig liv
På Mellom Dælenengas grunn i Trondheimsveien 100 etablerte «gartner Nilsen» et blomstergartneri på midten av 1870-tallet. På området som vendte mot nåværende Dælenenga idrettsplass, ble det bygd murgårder både til boliger og industri.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
I 1915 hadde Rodeløkka mange små fabrikker og hele seks fabrikker som bøy på over hundre arbeidsplasser hver seg. Freia sjokoladefabrikk var den største med 518 ansatte. Nærings- og nytelsesindustrien var dessuten representert ved Bergene sjokoladefabrikk og Julius Haugens tobakksfabrikk. I tillegg var det også beklednings- og tungindustri.
Saken fortsetter under bildet.
Christiania Baand- og Lidsefabrik holdt til i Gøteborggata 8 fra 1893 til 1975 og sysselsatte på det meste over 300 arbeidere. I 1974 flytta fabrikken til Halden, og de gamle lokalene ble brukt til blant annet dansestudio før de ble delvis revet og omgjort til boliger. Foto: Oslo Bymuseum
Her er bilder av et utvalgt knippe bedrifter. I tillegg kom blant andret Den Norske Naglefabrik i Malmøgata, Rodeløkkens maskinverksted og jernstøperi i Marstrandgata – der Black Box er nå, Rodeløkkens Stanse & Mekaniske Verksted i Snippen, og N. Jakobsens Elektriske verksted i Gøteborggata.
Les også:
Dette området i Oslo har hatt mye fintfolk som eiere gjennom flere hundre år
Landsbyen ved Carl Berners plass
Kilder: industrimuseum.no, rodelokkavel.no, Rehabiliter hele Rodeløkka. Innstilling fra Rodeløkka Leieboerforening juni 1974, oslobyleksikon.no, snl.no, lokalhistoriewiki.no, wikipedia.no, St. Hallvard, Byminner, Arntzen og Overn: En bok om Grünerløkken, Rodeløkken og Sagene, Martinsen: Rodeløkka. En forstad og en bydel (1860-1930)
