Et nøkkelhull til historien

Et vindu med utsikt over Sofienbergparken er formet som et nøkkelhull og vitner om Låsefabrikken som en gang lå her i kvartalet mellom Helgesens gate 30 og Seilduksgata.

Av Johanne Bergkvist

Du har kanskje gått forbi bygården Helgesens gate 30 på Grünerløkka uten å legge merke til vinduet som avslører at her finnes en rik industrihistorie i bygget? Oslo er full av historie, men jakten på historien om Låsefabrikken viste seg å også være jakten etter kilder. For hva skjer med arkivene når lokale bedrifter blir kjøpt opp av nye bedrifter og ender opp i multinasjonale selskaper. Arkivet etter Grünerløkka-fabrikken har gått tapt, slik det er for mange bedriftsarkiv. Arkivloven krever at offentlig skapte arkiver bevares, mens privatarkiv som omfatter bedrifter beskyttes ikke, og viktig økonomisk samfunnshistorie står daglig i fare for å havne på søppeldynga. Heldigvis finnes jubileumsskrifter og gamle bedriftskataloger som gir et innblikk i bedriftens historie.

Den fire etasjes murgården i Helgesens gate 30 ble oppført i 1895, og kort tid etter solgt til Christiania Dørvrider- og Laasefabrik. Fra i hvert fall 1899 ble det produsert dørvridere, nøkler og beslag i verkstedbygninger i bakgården med dampdrevne maskiner. Fabrikken var en sammenslåing av Christiania Dørvriderfabrik som hadde holdt til i Arbeidergata 2 og Christiania Laasefabrik i Stockholmsgata 7.

Saken fortsetter under bildet.

Et nøkkelvindu på en beskjeden fasade på murgården i Helgesens gate 30 er i dag et lite kikkhull til industrihistorien på Grünerløkka. Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv
Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

Et nøkkelvindu på en beskjeden fasade på murgården i Helgesens gate 30 er i dag et lite kikkhull til industrihistorien på Grünerløkka. Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

Startkapitalen var på 300.000, og nøkkelindustrien gikk godt! Storbyens hus og gårder med sine lukkede dører trengte nøkler, beslag og dørvridere. Men byggetiden stoppet brått opp med boligkrakket i 1899, og bedriften måtte finne nye løsninger. Derfor slo Kristiania-fabrikken seg sammen med fabrikkene i Skien og Moss til Aktieselskabet De Forenede Norske Laase- og Beslagfabrikker i 1902. Samme år ble lokalene i Helgesens gate utvidet med en ny fabrikkbygning.

Trekløveret fikk logoen Trio i 1908. Trio skulle senere skulle bli kjent som Nordens største låseprodusent og for masseproduksjonen av sylindernøklene «Firmus» av Yale-modell, merket TrioVing. En hverdagslig gjenstand av stor betydning.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Den sentrale beliggenheten på Grünerløkka var gull verdt, og i 1911 utvidet fabrikken arealet til tomtene rundt. Fabrikkområdet strakte seg over kvartalet mellom Helgesens gate og Seilduksgata, Toftes gate og Københavngata – hele 7 750 kvadratmeter.

Flere hundre arbeidet som støpere, kjernemakere og låsesmeder her. Ikke bare nøkler, men andre metallprodukter som vognfjærer og kniver ble produsert i store kvanta. Fra 1908 ble hospitalsenger Låsefabrikkens varemerke da Ullevål sykehus kjøpte hundre stykker. I 1916 kom smiebygning, i 1917 maskinhall og i 1919 egen støperibygning. I 1916 ble aksjeutbytte tatt ut for første gang. Første verdenskrig var ikke bare dyrtid, men også jobbetid og profitt.

Saken fortsetter under bildet.

Låsefabrikkens varemerke, Trio sylinderlås. Kilde: Nasjonalbiblioteket

Låsefabrikkens varemerke, Trio sylinderlås. Kilde: Nasjonalbiblioteket

I 1952 ble AS De forenede Laase- og Beslagfabrikker til Trio Fabrikker. I 1971 kjøpte Christiania Spigerverk opp fabrikken. Året før hadde de kjøpt konkurrenten Wilhelm Rosenvinge AS med varemerket Ving. Erkerivalene ble nå til TrioVing og virksomheten flyttet til Moss. Etter flere oppkjøp og omorganiseringer tok det multinasjonale selskapet Assa Abloy fra 2004 over TrioVing.

Kilder: Byantikvaren, Nasjonalbiblioteket, Småtrykk­samlingen, De Forenede Norske Laase- og Beslagfabrikker AS (Trio­fabrikker), Wiig, Jan (1952): 50 år Trio. 1902–1952. Oslo, A/S De Forenede norske laase- og beslag­fabriker, Sørnes, Tor (1992): TrioVing’s historie. En norsk lås­historie gjennom ca. 130 år, Reproservice – Moss A/S, 1992

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv