Verden

Tyrkia undertrykker all kritikk av invasjonen

Til tross for et åpent internett og sosiale medier, greier Tyrkias regjering å hindre kritikk på hjemmebane av landets invasjon av nordlige Syria. Metodene er gammeldagse.

JAFFA (Dagsavisen): Mens store deler av verden kritiserer Tyrkias krigshandlinger mot kurderne i Syria, ser virkeligheten ganske annerledes ut i Ankara og Istanbul. Slik president Recep Tayyip Erdogan ser det, er Tyrkia et offer for en internasjonal konspirasjon.

– Amerikanere, europeere, kinesere, arabere, alle er forent mot Tyrkia, skrev en tyrkisk avis etter at landets styrker rullet over grensen til Syria.

Regjeringen søker samtidig bevisst å piske opp en nasjonalistisk stemning i landet med over 80 millioner innbyggere.

Arrestert

Det kan virke oppsiktsvekkende at en regjering i dagens verden med internett og sosiale medier greier å hindre kritikk til de grader. Men for mange inne i Tyrkia er svaret enkelt: Regjeringen tar i bruk gode, gamle metoder som ble brukt og testet lenge før internettet ble introdusert.

– Regjeringen sitter på alle instrumentene den trenger for å undertrykke kritikk. Hundrevis av folk er blitt arrestert på grunn av sine kommentarer på sosiale medier, forteller professor Ilhan Uzgel, en statsviter fra Istanbul som fortsatt våger å kritisere sin regjering.

Les også: –  Nå vil IS snart true Vesten

Forbyr kritikk

De tyrkiske påtalemyndigheten sier rett ut at de ikke vil tillate kritikk av invasjonen. I en pressemelding i forrige uke sa påtalemyndigheten at enhver som «truer den sosiale freden i den tyrkiske republikken, den interne freden, samlingen og sikkerheten vil bli stilt for retten i henhold til tyrkisk lov og anti-terrorlovgivningen».

Amnesty er bekymret.

– Denne offensiven blir støttet av en drøy aksjon mot kritikk, sensurering av media og arrestasjon av dem som kritiserer militæroperasjonen, advarte den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen.

Kan ikke kalles krig

Det er imidlertid ikke slik at tyrkiske avislesere ikke får høre at menneskerettighetsorganisasjoner anklager Tyrkia for krigsforbrytelser i nordlige Syria. Både rapportene om at Tyrkia kan ha brukt kjemiske våpen mot sivile kurdere, samt en høyst kritisk Amnesty-rapport ble begge nevnt i forbindelse med Ankaras sterke fordømmelse av dem. De som støtter Erdogan vil da gjerne se slike rapporter som del av konspirasjonen mot Tyrkia.

Men mye kan ikke nevnes.

– Det er en lang liste av ting som ikke kan sies, forklarer professor Uzgel til oss.

– Du kan ikke si at dette er en invasjon. Du kan ikke si at det er en krig, fordi regjeringen sier dette er en antiterroroperasjon. Du kan ikke si at det er noen våpenhvile, for da blir den kurdiske siden legitim. Og du kan ikke si at dette er et angrep mot kurdere, forteller Uzgel.

Erdogan selv er klar over medienes makt. Under kuppforsøket mot ham i 2016, brukte Erdogan det lille videokameraet på sin mobiltelefon til å snakke direkte til det tyrkiske folket, gjennom CNN-Türk.

– Jeg tror ikke at kuppmakerne vil lykkes, lovte han fra sitt skjulested mens han så inn i kameraet på sin telefon.

Etter kuppforsøket brukte Erdogan anledningen til å stramme grepet om makten, og tvang titusener av lærere, universitetsprofessorer, journalister og andre ut i arbeidsløshet kun fordi de var antatt kritiske av hans regime. Professor Uzgel, en anerkjent og respektert intellektuell, var en av dem som da mistet jobben sin.

Les også: Kommentar: Erdogan setter likhetstegn mellom kurderne og terrorisme

Kveler sivilsamfunnet

Men i hvilken grad greier den tyrkiske regjeringen faktisk å overbevise folk om at virkeligheten, slik den blir presentert, er «riktig»? Med over 200 journalister i fengsel, flere enn noe annet land, vet tyrkiske medier å drive selvsensur, og det betyr at tyrkere flest kun har tilgang til et begrenset bilde av virkeligheten.

Likevel er nok ikke statsautorisert propaganda slik man en gang trodde den var, og det er nok ikke tilstrekkelig bare å gjenta en løgn utallige ganger, og så blir den en sannhet. Spesielt under Den arabiske våren i nabolandene i 2011 så man at tross tiår med statskontrollerte medier, var store deler av folket ikke på noen måte overbevist.

Allerede på 50-tallet introduserte Elihu Katz, en israelsk sosiolog, en teori som sa at folk flest egentlig ikke blir direkte påvirket av massemedier. I stedet tolket man virkeligheten – og massemediene – i henhold til gruppene man anså seg som del av. Ifølge denne teorien er det da usannsynlig at for eksempel liberale tyrkere eller venstreorienterte vil «kjøpe» regjeringens linje, uansett hvor mange gangen den blir gjentatt.

Les også: Kurderne inngikk avtale med Assad: – De har ikke noe valg

Svekket Erdogan

Dagens medievirkelighet er likevel mer kompleks enn den var på 50 og 60-tallet. I dag unngår politikere mediene som mellomledd ved å kommunisere direkte med folket med for eksempel Twitter og Facebook. Men en ting er ikke forandret siden gamle dager, og det er at statsledere i autoritære land har et enormt maktapparat til rådighet: Da tyrkiske tropper startet invasjonen, kuttet Tyrkia ganske enkelt tilgangen til sosiale medier i store deler av landet.

Det er heller ikke lenger en nærmest allmektig Erdogan som styrer. Mye av glansen har forsvunnet fra den mangeårige tyrkiske lederen, og mange tror invasjonen i seg selv er et forsøk på å redde ham politisk – ved å fremstille ham som en nasjonal helt. Siden pressen ikke er fri, kan ikke valg i Tyrkia ansees som frie, likevel er Erdogan så svekket at han, til tross for at han kontrollerer statsapparatet, tidligere i år tapte lokalvalgene i de viktige byene Ankara og Istanbul.

Slik professor Uzgel ser det, er invasjonen av nordlige Syria også del av Erdogans kontinuerlige angrep mot det allerede svekkede tyrkiske demokratiet. Presidenten bruker nok en gang anledningen til å stramme grepet om sivilsamfunnet.

– Enhver militæraksjon rammer demokratiet først. Vi ser eksempler på det når regjeringen har brukt operasjonen til å suspendere ordførere i den sørøstlige delen av landet, forteller professoren.

Les også: Kommentar: USA har brent seg på sine kriger og mistet innflytelse

Mer fra Dagsavisen