Rapporten Nuclear Weapons Ban Monitor viser at 150 land, tre av fire land i verden, i dag overholder alle forbudene i FNs atomvåpenforbud fra 2017. Bare et mindretall på 45 land er fortsatt involvert i handlinger som traktaten forbyr.
Over 70 prosent av disse landene er europeiske, og ett av dem er Norge, viser rapporten, som presenterer helt ferske tall over verdens atomvåpenarsenaler. Det er Norsk Folkehjelp som lager Nuclear Weapons Ban Monitor i samarbeid med Federation of American Scientists (FAS).
Kritisk til Norge
Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp er svært kritisk til norsk politikk på området.
– I en tid med dyp bekymring rundt risikoen for bruk av atomvåpen er det skremmende og uforståelig at hele 32 av 47 land i Europa fortsatt ikke oppfyller kravene i traktaten som forbyr disse masseødeleggelsesvåpnene, og at heller ikke Norge gjør det, understreker Johansen i en presseuttalelse.
Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet understreker at Norges sikkerhet bygger på Nato-alliansen.
– Atomforbudstraktaten er uforenlig med Nato-medlemskap og et sikkerhetspolitisk samarbeid med USA, Frankrike og Storbritannia, skriver han i et svar til NTB.
Han legger til at formålet med Natos kjernefysiske avskrekking er å bevare fred, hindre tvang og avskrekke aggresjon.
– Så lenge land som Russland, Kina og Nord-Korea har kjernevåpen, må Nato opprettholde en kjernevåpenkapasitet, er Vad Peterssons svar på kritikken.
Les også: En av tre mener bruk av atomvåpen kan rettferdiggjøres
135.000 Hiroshima-bomber
I Nuclear Weapons Ban Monitor-rapporten anslås det at de ni atomvåpenstatene til sammen besitter 12.347 atomstridshoder.
Minst 9.585 av dem er tilgjengelige for bruk og har en samlet eksplosiv kraft på over 135.000 Hiroshima-bomber. De resterende atomstridshodene er utdaterte og befinner seg på lager i Russland og USA i påvente av å bli demontert.
Det anslås også at 3.904 stridshoder, mer enn 40 prosent av de som er tilgjengelige for bruk, til enhver tid er utplassert hos operative militærstyrker og står klare til bruk på missiler i siloer, mobile missiler og ubåter, samt på bombeflybaser.
Sikkerhet på atomvåpen
I stedet for å redusere antall atomvåpen og minimere den rollen de spiller, slik de bør, peker rapporten på at atommaktene og deres allierte tvert imot i økende grad baserer sin sikkerhet på atomvåpen.
– Dette skjer i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen er betydelig forverret, samtidig som svakhetene ved kjernefysisk avskrekking er blitt tydeligere, fremheves det.
Johansen mener Europa har utviklet seg til et arnested for politikk og praksis som bistår med og oppfordrer til kjernefysisk opprustning. Generalsekretæren mener tiden er overmoden for å tørre å ta debatten om hvordan Norge som nasjon gjør seg medskyldig i at atomtrusselen rykker stadig nærmere.
Les også: Atomvåpen har fått en mer fremtredende plass, ifølge Sipri-rapport
En farlig verden
Vad Petersson medgir at det internasjonale samarbeidet om rustningskontroll og nedrustning dessverre har stanset opp.
– Regjeringen jobber for å skape bevegelse og bygge bro i dette arbeidet. Derfor har Norge deltatt som observatør på statspartsmøtene til atomforbudstraktaten, sier han.
Johansen mener krigen i Ukraina og Vladimir Putins trusler om bruk av atomvåpen er en påminnelse om at det er farlig å leve i en verden der noen mektige stater insisterer på at deres sikkerhet må bygges på evnen til masseødeleggelse.
– Men alle land som ikke handler i tråd med atomvåpenforbudet er del av problemet. Ved å fortsette å legitimere og bistå til kjernefysisk avskrekking, setter Norge og store deler av Europa de facto kjepper i hjulene for kjernefysisk nedrustning, og det i en farlig geopolitisk tid, sier Johansen videre i pressemeldingen.
Rapporten vurderer alle verdens stater opp mot forbudstraktatens bestemmelser, som omfatter forbud mot å utvikle, produsere, teste, lagre, overføre og bruke eller true med å bruke atomvåpen, samt tillate utplassering av en annen stats atomvåpen på eget territorium. Rapporten måler også framdriften i arbeidet for en verden uten atomvåpen.
Les også: Stoltenberg svarer Kina og Russland: – Våre atomvåpen er klare
Atomvåpen bevarer ikke freden
– Verdensordenen som baserer seg på fem anerkjente og ansvarlige atommakter, er historie. Det er ikke lenger slik at atomvåpen bevarer freden, mener Johansen.
Han frykter at konvensjonelle kriger, slik som krigen mellom Russland og Ukraina, lett kan eskalere til bruk av atomvåpen.
– Ukrainas offensiv inn i Russland er også et ferskt eksempel på at ikke engang atommakter kan unngå å bli angrepet, understreker Johansen.
Han påpeker at det er et faktum at atomvåpenrisikoen øker, og at svaret må være gjensidig nedrustning.
– Det forbauser meg at norske politikere ikke har en mer åpen debatt om dette, sier Johansen.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
«Paraplystatene»
Ban Monitor-rapporten setter søkelys på verdens 34 «paraplystater», altså stater som Norge, som omfattes av atommaktenes utvidede kjernefysiske avskrekking. De fleste paraplystater er europeiske land.
Ifølge rapporten bærer paraplystatene en stor del av ansvaret for at milliarder av dollar pøses inn i atommaktenes utvikling og besittelse av atomvåpen, og for den atomtrusselen som hele verden er tvunget til å leve under.
Alle de 34 paraplystatene bistår eller oppmuntrer til handlinger som er forbudt i henhold til atomvåpenforbudet, hevder rapporten. Først og fremst fordi de støtter atomvåpendoktriner, som betyr at de støtter besittelse og potensiell bruk av atomvåpen på deres vegne.
Mange deltar også i atomvåpen-planlegging og atomangrepsøvelser, bidrar med fly som kan levere atomvåpen, stiller konvensjonelle fly og andre ressurser til rådighet som støtter kjernefysiske styrker, eller bistår med logistikk og teknisk støtte, står det videre.
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)
– Ikke på norsk jord
Satssekretær Vad Pedersen minner om at tidligere statsminister Einar Gerhardsen i 1957 fastslo at atomvåpen ikke skal utplasseres på norsk jord i fredstid.
– Dette prinsippet ligger fortsatt til grunn for norsk atomvåpenpolitikk, sier han.
– Enhver bruk av kjernevåpen ville ha katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø. En atomkrig kan ikke vinnes og må aldri bli utkjempet, understreker Vad Petersson.
Les også: «Mr. Normal» erstatter Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: – Det er så trist å lese disse historiene (+)
---
Avtalen om forbud mot atomvåpen
* I juli 2017 vedtok FNs generalforsamling en avtale som forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen.
* Norge var ett av rundt 40 land som ikke deltok i forhandlingene om avtalen. Sverige stemte for forbudet, som eneste nordiske land. 122 land stemte for avtalen. Danmark, Finland og Island stemte heller ikke.
* Norge har forklart at de ikke kan slutte seg til Avtalen om forbud mot kjernevåpen fordi den ville komme i konflikt med vårt Nato-medlemskap.
* Fem europeiske stater har sluttet seg til forbudstraktaten: Østerrike, Vatikanstaten, Irland, Malta og San Marino. En sjette – Liechtenstein – har signert, men ennå ikke ratifisert traktaten.
* I den ferske rapporten fra Nuclear Weapons Ban Monitor anslås det at de ni atomvåpenstatene til sammen besitter 12.347 atomstridshoder. Minst 9.585 av dem er tilgjengelige for bruk og har en samlet eksplosiv kraft på over 135.000 Hiroshima-bomber.
Kilder FN-sambandet / Norsk Folkehjelp
