Jens Stoltenberg (65) har ledet Nato siden 2014, men snart er det slutt. Etter ti år som generalsekretær er det Nederlands tidligere statsminister Mark Rutte (57) som overtar ledervervet fra nordmannen 1. oktober i år.
– Jeg mener Nato har funnet en god etterfølger i Mark Rutte. Han er litt lik Stoltenberg i formen, med samme type transatlantiske orientering. Vi kjenner Rutte som en nær og god statsministerkollega, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide til Dagsavisen.
Trump, Stoltenberg og Rutte
Rutte er ifølge Politico og The Guardian omtalt som «Mister Normal». Kallenavnet viser blant annet til at nederlenderen er «en mann med beina godt plantet på jorda», og at han er flink til å oppfatte hva folk flest mener.
I tillegg er 57-åringen kjent som en pragmatiker og «Donald Trump-hvisker», sistnevnte for måten han håndterte USAs tidligere president på i Nato-møter.
Politico trekker fram et møte i alliansen i 2018 som eksempel. Trump havnet i krangel med Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands daværende statsminister Angela Merkel om at europeiske land ikke brukte nok penger på eget forsvar. Til slutt brøt Rutte inn og fikk fram at mange land faktisk var i ferd med å bruke mer – og sa at det var Trumps fortjeneste.
Og når det gjelder «Trump-hvisking» har Rutte noe til felles med Jens Stoltenberg: Nordmannen har nemlig også fått ros for måten han håndterte Trump på, da ekspresidenten satt i Det ovale kontor i perioden 2016-2020.
– Måten Stoltenberg taklet Trump på da, var helt vesentlig for at den perioden gikk såpass greit som den gjorde, sa generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité under Arendalsuka nylig.
Kontinuitet i Nato
Og nå står altså Natos toppjobb for tur for Rutte.
Espen Barth Eide beskriver den påtroppende generalsekretæren som en åpen og «easy-going» type, som vil gi Nato viktig kontinuitet etter Stoltenbergs avgang.
– På hvilken måte vil Nato og Norge merke Jens Stoltenbergs avgang?
– Det har vært fint for Nato å ha Jens som leder. Men det er fordi han er Jens, ikke fordi han er norsk. For Norges del har vi så god kontakt med Rutte, så jeg tror ikke det blir en veldig stor endring, sier Eide.
– Samtidig betyr det jo at vi får færre nordmenn på Nato-generalsekretærens kontor. Men da kommer det inn andre flinke folk. Og Stoltenberg satt jo som leder i ti år, som også var ti formende år. Han har lagt et godt grunnlag for det som skal skje framover, tilføyer utenriksministeren.
Les også: Eks-ambassadør: – Donald Trump er «den gamle mannen» nå (+)
Vladimir Putin-kritiker
Ifølge The Conversation er Mark Rutte kjent for sin evne til å få på plass avtaler. Han omtales som en «dealmaker» etter å ha bidratt til å løse flere kriser internt i EU.
Som Dagsavisen tidligere har omtalt, er Stoltenbergs erstatter også kjent som en av Ukrainas mest trofaste støttespillere og en av Russlands president Vladimir Putins argeste kritikere.
Forsker Karen-Anna Eggen hos Institutt for forsvarsstudier har blant annet transatlantiske relasjoner og Nato som spesialfelt. Også hun tror Mark Rutte i stor grad vil fortsette i Stoltenberg-sporet.
– Jeg kjenner ikke så godt til Rutte selv, men slik jeg leser det er planen i stor grad en videreføring av Jens Stoltenbergs arbeid. Jeg hører også flere peke mot at de to er ganske like som personer, og at overgangsprosessen er preget av tett samarbeid med Stoltenberg og laget som jobbet rundt ham, sier Eggen til Dagsavisen.
Men tiden vil vise om Rutte for eksempel vil være like tydelig i Ukraina-spørsmålet, samt om han klarer å samle enighet på samme måte som Stoltenberg har gjort, sier hun.
– For Nato består av mange ulike land med sprikende interesser, poengterer Eggen.
Les også: Tror Donald Trump kommer til å angre: – Det er en historisk tabbe (+)
Jens Stoltenbergs rolle
– Hvor viktig er egentlig generalsekretærens rolle i og for Nato?
– Det har åpenbart mye å si hvem som sitter i det førersetet. Jens Stoltenberg har vært viktig i å forme Nato i en ny og krevende tid for europeisk sikkerhet, og i å styre Nato i en relativt samlet retning i spørsmålet om hvordan Russland og nye sikkerhetsutfordringer skal håndteres, svarer forskeren.
Eggen tror det viktigste i rollen, som er noe Stoltenberg har fått mye ros for, er å faktisk koordinere en omfattende forsvarsallianse med 32 medlemmer med land som har ganske ulike trusselsyn.
– Spør man land i Sør-Europa om dette, vil det kanskje handle mye om migrasjon og terrorbekjempelse, mens spør du land i Baltikum er det jo frykt for en nærstående invasjon. Og i Norge er vi opptatt av Arktis, for eksempel. Så det å klare å trekke alle i samme retning, og å få en slags omforent forståelse av trusselbildet og de store trekkene vi må jobbe med, det er en viktig oppgave, sier forskeren.
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Rutte og krigen i Ukraina
Karen-Anna Eggen sier én oppgave skiller seg ut for alliansens påtroppende generalsekretær: Ruttes viktigste oppgave og Natos største sikkerhetspolitiske utfordring blir nemlig å få en god løsning på krigen i Ukraina.
– Jeg vil si at hele Natos kredibilitet som forsvarsallianse hviler på at en får til en løsning som sikrer ukrainsk suverenitet og gjenreise en sikkerhetspolitisk arkitektur som hindrer nye storkriger i Europa. Satt på spissen så hjelper det ikke å være verdens største forsvarsallianse på papiret hvis aktører som Russland oppfatter at artikkel 5 kan utfordres uten store konsekvenser, sier forskeren, og viser til forsvarspakten som sier at et angrep på ett Nato-land er det samme som et angrep på alle.
Forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), som har Nato som spesialfelt, er på linje med Eggen og utenriksminister Eide om Stoltenbergs etterfølger.
– I rollen som generalsekretær trenger man en som har vært statsleder, som kan løfte telefonen og ringe ut på toppnivå til de ulike landene. Man trenger en som kan fungere som en koalisjonsbygger, og som kan både koordinere og lede. Så vidt jeg kjenner til Rutte, har han mange av de samme kvalitetene som det Stoltenberg har, sier Friis til Dagsavisen.
Dansk ros til Stoltenberg
Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet har Nato som spesialfelt. Han sier til Dagsavisen at Jens Stoltenberg ikke har hatt det enkelt i sin periode som generalsekretær for alliansen.
– I perioden 2014-2022 var det for eksempel ganske stor uenighet om hvor stor trusselen fra Russland var, og om Nato-landene skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar, sier Jakobsen.
– Her lå for eksempel land som Danmark og Norge langt fra hverandre. Norge vurderte allerede før russernes annektering av Krim i 2014 at Russland burde tas på alvor, mens Danmark fortsatte å skjære ned. Etter fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022, besluttet Danmark etter hvert å innfri toprosentsmålet innen 2024, fortsetter han.
Jakobsen mener Jens Stoltenberg har spilt en viktig rolle i å finne kompromisser mellom Nato-landene siden Russlands fullskala-invasjon begynte. Denne oppgaven faller nå til Mark Rutte.
– Stoltenberg har vært en nøkkelspiller i å sørge for at uenigheter om Ukraina ikke har gått utover alliansen, mener dansken, som legger til at nordmannen i hans øyne har gjort en god jobb.
Nato-eksperten peker på det som blir hovedinstruksen for Stoltenbergs etterfølger Rutte:
– Generalsekretærens viktigste rolle er å bidra til at Nato snakker med én stemme, sørge for at det er samhold i alliansen og at man kommer til enighet i viktige spørsmål. Det handler også om å ha en følelse av hva USA vil og ønsker, og så arbeide for at landene i Europa støtter opp om dette, sier Jakobsen.
Les også: Nato-ekspert om USA: – Europa ser skriften på veggen (+)
Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
Les også: – Trodde ikke på svensk Nato-medlemskap (+)
---
Fakta om Mark Rutte
- Mark Rutte (57) er Nederlands lengstsittende statsminister – 14 år – fra 2010 til 2024. Han har ledet fire ulike koalisjonsregjeringer og var før det statssekretær i flere departementer.
- Tilhører Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD), et liberalt og konservativt høyreparti.
- Utdannet historiker og var allerede som student engasjert i politikk, som leder for VVDs ungdomsparti.
- Etter studiene jobbet han flere år i selskapet Unilever, blant annet som HR-sjef, der han ledet flere omstillingsprosesser.
- Født i Haag 14. februar 1967 og er yngst av åtte søsken og halvsøsken. En av hans storebrødre døde av aids på 1980-tallet, noe han sier fikk ham til å innse at man kun får én sjanse i livet.
- Er ugift og har ingen barn.
- Har overlevd politisk tross flere skandaler. I juli i fjor ble det klart at han ville gi seg i politikken etter høstens valg.
- Regnes som en alliansebygger, men uten de store visjonene. Han er også blitt kritisert for å være mer opptatt av makt enn prinsipper.
- Tar over som Natos generalsekretær etter norske Jens Stoltenberg.
(Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Guardian)
---
