Krigen i Ukraina raser videre. Tall fra The Economist viser at man hittil i juli har sett noen av de mest brutale kampene siden krigens start. Det estimeres også at Russland så langt har lidd tap mellom 462.000 og 728.000 soldater. Disse tallene omfatter både drepte og alvorlig skadde.
En undersøkelse fra Kyivs internasjonale institutt for sosiologi fra tidligere i år viste at over 70 prosent av ukrainere fremdeles er villige til å kjempe «så lenge det trengs.»
Lei av krigen
Men det kan virke som om russerne er lei av krigen.
Ifølge Levada-senteret mener kun 37 prosent av russere at krigen bør fortsette uten forbehold. 58 prosent av russerne mener ifølge målingen at det er på tide med fredsforhandlinger.
Dette betyr imidlertid ikke at de er for å avslutte krigen koste hva det koste vil – 34 prosent mener myndighetene bør eskalere krigføringen og samtidig starte fredsforhandlinger, og 24 prosent svarer at de «definitivt er for fredsforhandlinger.»
Til tross for disse tallene synes ikke russerne motivasjonen bak krigen er feilaktig, eller mener at de har mistet tiltroen til russiske væpnede styrker.
Nesten åtte av ti av russerne sier de støtter russiske soldaters handlinger i Ukraina. Kun litt under to av ti svarer at de enten definitivt eller sannsynligvis er mot sine egne væpnede styrkers handlinger i Ukraina.
Men russerne ser ikke på fredsforhandlinger som eneste vei ut av krigen.
For omtrent ett år siden meldte Levada-senteret at kun en av ti russere synes bruken av atomvåpen var akseptabel.
I dag har antall russere som mener bruken av atomvåpen kan rettferdiggjøres i krigen vokst til 34 prosent, eller en tredjedel.
De som i størst grad mener bruken av atomvåpen kan rettferdiggjøres er som oftest de som er eldre, mener landet går i riktig retning, har tiltro til Vladimir Putin og stoler på informasjon fra statlig russisk TV.
Blant yngre, i gruppen 18-24, er motstanden mot atomvåpen størst.
Den siste tiden har trusler om atomvåpen fra Russland økt. Statlig TV viser også diskusjonsprogrammer som jevnlig omtaler for eksempel å bombe England.
Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev har gjentatte ganger raljert om atomvåpen på sosiale medier, og truet med angrep på både England, USA og Frankrike dersom Russland skulle tape krigen i Ukraina.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Forsvares som hevnangrep
Det er vanskelig å utføre spørreundersøkelser i Russland. Levada-senteret blir av russiske myndigheter ansett som utenlandsk agent, og instituttet sier seg uavhengig av den russiske staten. Selv om disse undersøkelsene foretas med garanti om anonymitet, har senterets leder, Denis Volkov, tidligere understreket at slike målinger først og fremst viser hva folk ønsker å dele av sine meninger.
Levada-senteret anses som en troverdig kilde av eksperter verden om.
En ting er meningsmålingene. Hvordan ser holdningene ut i sosiale medier?
I russiskvennlige kanaler på appen Telegram florerer det av hat mot ukrainerne etter angrepet på barnesykehuset i Kyiv.
Dagsavisen har funnet flere innlegg i kanaler hvor de avdøde omtales som «kjøtt for rovfugler», oppfordringer til å «ta seg av de overlevende» og «Zelya (Zelensky, journ.anm.) vil fortsette å kjempe – dette er prisen han må betale».
Det ukrainske nettstedet Kyivpost omtaler flere kommentarer fra andre kanaler som rettferdiggjør angrepene. Der står det ting som «dette er for Belgorod» og «til barna i Kyiv, for Sevastopol, med kjærlighet».
Belgorod er en russisk by mot grensen til Ukraina som har blitt truffet av flere ukrainske angrep, etter at vestlige støttespillere har åpnet opp for bruk av vestlige våpen mot mål innad i Russland. Sevastopol er den største byen på Krim-halvøya.
Ifølge Kyiv Independent har flere russiske kommentatorer rettferdiggjort angrepet som en hevnaksjon. Videre beskriver de hvordan andre kommentatorer har godtet seg over angrepet og oppfordret til ytterligere angrep.
Det russiske forsvarsdepartementet oppgir at de kun har utført angrep mot forsvarsindustri og flybaser, ifølge Reuters. Senere gikk Kremls talsperson Dmitrij Peskov ut og påsto at eksplosjonen på sykehuset kom som årsak av et ukrainsk anti-luftvernmissil.
Les også: Støre: Norge sender seks F-16 jagerfly til Ukraina
Ler av døde barn
Slike reaksjoner er ikke noe nytt.
I august 2023 traff russiske kryssermissiler et teater i den ukrainske byen Chernihiv nord i Ukraina. Angrepet drepte sju personer og skadde 144, ifølge Politico.
En av dem var 6 år gamle Sophia.
Det ukrainske forsvaret la ut følgende innlegg på Twitter, nå kjent som X:
— Defense of Ukraine (@DefenceU) August 20, 2023
I etterkant av innlegget, ble jenta gjort narr av i russiskvennlige Telegram-kanaler.
I eksempelet under er et annet bilde av minnemarkeringen av jenta. Saken ble først omtalt av Business Insider.
På russisk står det «Chernihiv. Til salgs: Barnesko. Aldri brukt».
Det er en henvisning til Hemingways såkalt korteste historie. Over 140.000 har sett innlegget, og 64.000 av dem har reagert med en latter-emoji.
Les også: Stoltenberg varsler storinnkjøp hos våpenprodusenter
Lite effektiv propaganda
Lothar Fritsch, forsker ved OsloMet og ekspert på blant annet cyberkrig, trollfabrikker og digital propaganda, har liten tvil på at innlegget faller i god jord hos de fleste russere.
– Jeg har vanskeligheter for å tro at tilfeller som bildet av denne jenta fungerer veldig godt som propaganda i store folkemasser. Kvinner vil begynne å tenke på sine egne barn, som etter hvert må inn i militæret. Det kan fort bare være en eller annen idiot som kom med det budskapet der, sier han.
Han mener det er vanskelig å vite hvor representative slike grupper på nett er.
– Det er veldig vanskelig å vite hvem som står bak disse kontoene som liker eller setter en smile-emoji på disse postene. Det kan være automatiserte scripts, det kan være folk som soldater som kjemper som sitter der i strid under stress og heftig propagandapåvirkning. Det er dessverre slik at man i sosiale medier, Telegram inkludert, at man ikke må identifisere seg. Hvem som helst og automatiserte programvarer kan enkelt lage kontoer og fyre løs på slike plattformer, sier Fritsch.
Han tror ikke de fleste russere får med seg slike angrep, og at det i liten grad kommer fram i offentlige kanaler.
– Jeg har større tiltro til at slikt spres i uoffisielle kanaler, slikt som sosiale medier eller private, ikke-digitale sosiale nettverk, mener Fritsch.
De aller fleste russere får nyhetene sine fra russisk stats-TV. Han tror ikke russiske myndigheter legger særlig mye i bevisbyrden når de omtaler angrep – om det omtales.
– Myndigheter sa angrepet var eget ukrainsk luftvern. Kjøper den russiske befolkningen da heller det narrativet?
– Jeg har tro på at det finnes en god del manuskript som beskriver hva man skal si til hvilken type hendelse. Man hører jo for eksempel fra både Ukraina og Russland, ved drone- og missilangrep, ikke noe om hvor mange missiler som har truffet, kun hvor mange man har skutt ned. Disse manuskriptene er overalt. De inneholder også garantert noen fraser om at hvis man treffer sivil infrastruktur, så skal det omtales som militær infrastruktur, eller lignende, sier han.
Han tror hatske innlegg lettere oppstår i ekkokammer på nettet.
– Det er vanskelig å si hvem publikum i disse kanalene er. Vi kjenner det jo igjen fra for eksempel flyktningkrisen i 2016. Hver gang noen blir drept ved et grensegjerde var det jo grupper som jublet massevis i høyreekstreme miljøer. Det kan hende at det i visse bobler er noen som føler at «her er det endelig lov å si det», sier Fritsch.
– Oppsummert sagt angående denne jenta: Rent politisk er det ikke mye å vinne hvis man synker til dette nivået. Det vil gå inn på alle småbarnsforeldre og lignende. Så jeg tror ikke dette er en form for organisert propaganda.
Les også: Nato skal kjøpe Stinger-raketter for 7,5 milliarder
Les også: Biden: – Nato-toppmøtet vil dømme meg
