Nye angrep på russisk territorium: – Dreier seg om å ta krigen hjem

– Dette stiller selvfølgelig Putin i et dårlig lys, og det er derfor Kreml har instruert russiske medier til ikke å sensasjonalisere disse angrepene, men tone dem ned. Den russiske befolkningen forsøkes beskyttet mot for store kostnader ved krigen, fordi Kreml frykter motstand lik den man så i forbindelse med mobiliseringen i september 2022, skriver forsker ved Nupi, Julie Wilhelmsen, i en e-post til Dagsavisen.

Siden 6. august har det foregått store angrep fra ukrainsk side av grensen inne på russisk territorium. Fredag morgen bekrefter Ukraina å ha angrepet en flybase i Lipetsk, 280 kilometer fra den ukrainske grensen. Tidligere omtalte angrep i Kursk-regionen er så langt ikke bekreftet av Ukraina, og kampene skal fortsatt pågå.

– I natt angrep det ukrainske forsvaret flybasen i Lipetsk, skriver den militære staben i Ukrainas forsvar i et innlegg på Telegram. Videre skriver de at de blant annet traff lagre med presisjonsstyrte bomber.

Ifølge nyhetsbyrået AP, sliter russerne med å holde ukrainerne tilbake i Kursk.

Russland har svart på angrepene ved å bombe et kjøpesenter i Donetsk i Øst-Ukraina.

Les også: Øya-aktuell: – Ingen trenger at du griner på Instagram (+)

Ikke egnet til å håndtere flere problemer samtidig

Professor Tormod Heier ved Forsvaret høyskole sier angrepet Ukraina nå har gjennomført føyer seg inn i et mønster.

– Angrepet mot Lipetsk føyer seg inn i et mønster der Ukraina angriper stadig flere mål inne på russisk territorium. Fremfor å bruke sine knappe forsvarsressurser på det mest utsatte områdene i Donetsk, der russerne presser på, vil Ukraina heller angripe strategiske mål dypere inne i Russland. Dette er fordi en slik strategi på sikt vil utsette russerne for en samtidighetsproblematikk hjemme og i Ukraina, og dette er ikke noe den sentraliserte og noe rigide russiske kommandokjeden er godt egnet til å håndtere, skriver Heier i en e-post til Dagsavisen.

Heier peker også på den psykologiske effekten ukrainske angrep inne i Russland har.

– Strategien til Ukraina har en viktigere psykologisk funksjon: den styrker kampmoralen og forsvarsviljen til Ukraina, samtidig som den gir håp til vestlige donorer om at våpenhjelpen nytter. I tillegg påføres det russiske regimet en økt belastning. Dette er fordi frykt og usikkerhet sprer seg i de vestlige fylkene, samtidig som Forsvarsministeriet og Generalstaben i Moskva må avsette flere ressurser til å sikre bakre områder. Denne belastningen vil kanskje komme godt med i eventuelle ukrainske fredsforhandlinger på sikt, skriver Heier.

– Kan man tolke dette som at Russland sliter med å mobilisere nok folk til å forsvare seg?

– Ja, definitivt. Etter snart to og et halvt år er den russiske krigsmaskinen hul. Alle de russiske militærdistriktene i landet har overført nesten alt de har av landstyrker til et begrenset område i Øst-Ukraina. Og langs denne 1000 kilometer lange frontlinjen, har russerne mistet over 1000 soldater hver dag i flere måneder. Det sier seg selv at det blir svært tynt i rekkene i landets bakre områder. Dette er en stor sårbarhet som ukrainske styrker nå utnytter, skriver Heier.

Les også: Kaller Tim Walz en «farlig liberal ekstremist»

Tar krigen hjem til Russland

Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), og arbeider blant annet med russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun mener angrepene viser at Ukraina forsøker å ta krigen hjem til Russland, og at situasjonen har et klart potensial til å eskalere krigen.

– Situasjonen kan helt klart eskalere krigen, fordi Kremls nå ganske godt etablerte fortelling om fremgang i Ukraina trues og de vil slå hardt tilbake. Angrepet på den russiske flybasen i Lipetsk skjerper denne situasjonen ytterligere. Den nye strategien dreier seg om å ta krigen hjem til Russland. Ukraina har fått ryggdekning for denne strategien fra vestlige støttespillere i vår, selv om USA fremdeles holder på at amerikanske våpen ikke skal brukes inn i Russland, skriver Wilhelmsen i en e-post til Dagsavisen.

– Nylige rapporter fra russiske uavhengige medier i eksil om stemningen i den russiske regionen Belgorod på grensen til Ukraina, som lenge har blitt rammet av krigen, tyder på at slike angrep over grensen kan bli et problem for Kreml. Mange i Belgorod forstår verken årsaken eller meningen med krigen, og stadig flere spørsmål rettes mot russiske myndigheter, ifølge Wilhelmsen.

Les også: Republikanske senatorer bekymret over Trumps sikkerhetspolitikk (+)

Ingenting i veien for å angripe mål i Russland

– Kreml vil sikkert bruke dette for å forsterke narrativet om at det er Vesten som angriper dem og ikke omvendt, i og med at ukrainerne visstnok bruker amerikanske kjøretøy. Men så lenge ukrainerne følger krigens folkerett er det ingenting i veien for det de gjør, sier Karsten Friis, forsker ved Nupi og leder av forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.

Friis understreker at det fortsatt er Russland som har overtaket i krigen, men at de ukrainske enhetene som nå opererer er større og mer profesjonelle. Det kan bety at de vil holde ut lengre, og at Russland må bruke mer ressurser på å kjempe mot dem.

– Det gir ukrainerne en lenge etterlengtet moralsk «boost», etter måneder med gradvis tilbakegang langs fronten. Vi må ikke glemme at Russland fortsatt spiser seg innover ukrainsk territorium samtidig som dette skjer. Så rent militært bidrar dette neppe til å svekke den pågående russiske offensiven. Det overordnede bildet er at Russland har et visst overtak i krigen, tross tap på rundt 1000 soldater daglig, så spiser de seg fremover, og ukrainerne sliter med å holde fronten. I det bildet er det som skjer en mindre distraksjon slik jeg ser det.

Les også: Kommentar: Pøblene i Englands gater (+)

Les også: Dagsavisen mener: Andre land gir langt mer til Ukraina enn oss (+)