Norge bidrar både økonomisk og militært til Ukrainas desperate motstandskamp etter den russiske invasjonen. Vi har likevel ingen grunn til å slå oss på brystet. Andre land gir langt mer enn oss.
Vår militære støtte til Ukraina i 2024 er på godt under én promille av oljefondets verdi.
I en kronikk i VG viser to samfunnsøkonomer i Statistisk sentralbyrå (SSB) at blant annet Tyskland, Sverige, Nederland, Polen og Tsjekkia bruker langt større andel av BNP på Ukraina-støtte enn oss. I absolutte tall bidrar blant annet nabolandene Danmark, Sverige, Finland og en rekke andre mer enn oss.
Bildet blir enda blekere når vi tar med i betraktningen at vi har tjent gode penger på krigen i Ukraina, blant annet på grunn av skyhøye energipriser i krigens kjølvann. Norge er dessuten noe som sjeldent som et land med finansiell formue, trygt plassert i oljefondet, som bare øker og øker i verdi.
For å sette det hele i perspektiv: Vår militære støtte til Ukraina i 2024 er på godt under én promille av oljefondets verdi.
Les også: Børsuroen er et tegn i tiden, skriver Dagsavisen på lederplass
Ifølge de to kronikkforfatterne skyldes Norges relativt sett beskjedne bidrag først og fremst at regjeringen frykter å bli anklaget for å føre en uansvarlig økonomisk politikk. Det er en dårlig grunn til å holde tilbake støtte i en konflikt som er avgjørende for den europeiske fremtiden.
Når en slik vurdering likevel står i veien for ytterligere støtte til den ukrainske krigsinnsatsen, skyldes det at vi i Norge ikke skiller mellom ulike typer av offentlig pengebruk. Regjeringen har nemlig et poeng: Anklagene om uansvarlig bruk av offentlige midler sitter løst. For å score poeng i den offentlige debatten later mange som om det ikke er forskjell på lønns- og inflasjonsdrivende tiltak og investeringer innenlands, og på midlertidig støtte som går ut av landet og inn i den ukrainske krigsinnsatsen.
De to SSB-økonomene foreslår å løse denne utfordringen med ett enkelt grep: Stortinget må be regjeringen sørge for en oversikt over offentlig pengebruk der støtten til Ukraina er holdt utenfor. Slik kan vi skape et tydelig skille mellom støtten til Ukraina, som er midlertidig og på sikt ikke vil svekke statens finansielle stilling, og på annen, mer langsiktig bruk av offentlige midler.
Forslaget er like godt som det er enkelt. En slik løsning bør komme på plass allerede i høst. Da kan vi framover få en mer fruktbar debatt om offentlig pengebruk. Og ikke minst: Vi kan trygt øke støtten til Ukraina.
Det finnes ingen unnskyldninger. På sikt er det langt billigere enn at vi lar Vladimir Putin vinne krigen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Led meg gjerne inn i fristelse, men fri meg fra fellesferien
Les også: Hva betyr det at pøblene har inntatt britiske gater og torg? (+)
