1. mai samlet flere seg på Youngstorget enn på mange år. Av hele 11.300 som møtte opp, gikk 1900 skolebarn og voksne bak parolen «Ikke legg ned skolene».
Engasjementet skyldes at Trosterud, Nordpolen og Møllergata skoler trues med nedleggelse etter Byrådet i Oslo sendte kuttordre til Utdanningsetaten. Maridalen og Sørkedalen var på lista, men er bebudet vernet av Frp.
Etter toget sa en sjetteklassing fra Nordpolen til Dagsavisen at: «Det føles ganske dumt at de har hengt seg opp i penger i stedet for å tenke på barna».
Dette er ikke en naiv tanke fra et barn. Politikk handler om vilje. Kutt i formuesskatt kan gå utover trygge skoler for barna. Skolen er ikke bare et sted for læring, det er viktig ramme for barnas hverdag. Trivsel eller mistrivsel kan avgjøre framtiden deres. I områder som disse, med levekårsutfordringer, er ikke færre barn per lærer nødvendig negativt.
Barna fikk se en demokratisk anlagt statsminister takle motstand på direkten.
Grunnlaget for nedleggelsene kan man også stille spørsmål ved. Det bor allerede langt flere i Nordpolens skolekrets enn man trodde for fire år siden. Befolkningsframskrivinger er tungt vektlagt i skolebehovsplanen, der kuttene er foreslått.
Sofie Waage Skjeflo, samfunnsøkonom og forelder ved Nordpolen skole, kritiser dessuten etaten for svak metode, og påpeker at Oslo kommune har en instruks for hvordan investeringer med store konsekvenser skal utredes. Noe slikt har man ikke sett i denne saken. Økonomiske konsekvenser er derimot grundig beskrevet.
Det er på tide at politikere ser på skoler som mye mer enn en budsjettpost. Dette er ikke bare et problem i Oslo. I Innlandet trues hele lokalsamfunn av skolenedleggelser.
Jo Moen Bredeveien: Vi har nesten sluttet å skrive om lidelsene på Gaza
I Oslo tente kanskje årets kampdag en gnist hos neste generasjon, som fikk en fin innføring i demokratisk kamp mens de marsjerte. Barna fikk også se Palestinaseksjonen, som talte 900 personer, bruke sine stemmer for å uttrykke desperasjon over 50.000 døde på Gaza – og se hvordan en demokratisk anlagt statsminister takler motstand på direkten.
«Støre hør, barn på Gaza dør», ble ropt da statsminister Jonas Gahr Støre kom ut for å holde sist tale. Etter en avbrytelse og en oppfordring om ro fra arrangørene, tok Støre igjen mikrofonen og berømmet at demonstrantene brukte ytringsfriheten. Han påpekte at regjeringen har anerkjent Palestina som stat og at en norsk utsending i samme øyeblikk talte i den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å få tydelig svar på om Israels okkupasjon er brudd på folkeretten.
Støre svarte såpass godt at ropene endret seg fra «Støre hør» til «Norge hør». Nå er spørsmålet om Byrådet vil lytte.
Lars West Johnsen: Det er tida for å akseptere det uakseptable
