Valget ble utlyst av president Emmanuel Macron etter at hans eget parti gjorde det svært dårlig i EU-valget i juni. Men i stedet for å få en politisk avklaring, er nasjonalforsamlingen nå splittet i tre store blokker, hvorav venstrefløyen utgjør den største. For å få på plass en handlekraftig regjering, trengs det et svært bredt politisk samarbeid.
Tall fra innenriksdepartementet, som er sitert av Le Monde, viser at 182 plasser gikk til venstrealliansen, 168 til sentrumsalliansen og 143 til Nasjonal samling. Høyrepartiet Les Républicains, som tidligere var Frankrikes største borgerlige parti, sikret seg 45 plasser.
Varsler kandidat før uka er omme
Lederen for Sosialistpartiet Olivier Faure lovet mandag morgen at landets venstreallianse, Den nye folkefronten (NFP), kommer med en statsministerkandidat i løpet av uken.
Han sier også at den nye statsministeren er nødt til å komme fra venstresiden, og at kandidaten må være en som kan skape dialog med «utsiden», melder Franceinfo.
Sosialistpartiet er ett av fem partier i den nye alliansen som ble dannet før valget. De andre er Det ukuelige Frankrike, De grønne, Kommunistpartiet og et nytt antikapitalistisk parti. Hvilket parti alliansens statsministerkandidat skal komme fra, er høyst usikkert, men enkelte har gjettet på De grønne.
Diskuterte veien videre
Natt til mandag møttes partiene i venstrealliansen til sitt første møte etter valget for å snakke om hvor veien går videre. Samarbeidet har ingen formell leder og ble dannet for å demme opp for ytre høyre.
Det råder imidlertid stor usikkerhet om hvordan en eventuell ny, venstreorientert regjering vil kunne samarbeide med president Emmanuel Macron, som blir sittende til 2027. Et alternativ er at NFP går med på å danne en bred koalisjonsregjering der også sentrumsalliansen til Macron – Ensemble! – deltar.
Det høyrenasjonalistiske partiet Nasjonal samling hadde på forhånd favorittstempelet, men havnet overraskende på tredjeplass, og kan etter alt å dømme se langt etter regjeringsmakten.
Før valget åpnet imidlertid lederen for Les Républicains, Eric Ciotti, for et samarbeid med ytre høyre, men det skapte furore i hans eget parti.
Lar Macron statsministeren gå?
Statsminister Gabriel Attal, som tilhører Macrons parti Renaissance, har varslet at han vil levere sin avskjedssøknad. Han har også sagt at han er villig til å bli sittende som statsminister i en overgangsregjering, som kun vil fungere som et forretningsministerium inntil en ny regjering er på plass.
Hva Macron kommer til å gjøre, er høyst usikkert.
– I henhold til våre institusjoners logikk bør Emmanuel Macron i dag offisielt invitere Den nye folkefronten til å nominere en statsminister, sier De grønnes leder, Marine Tondelier, mandag.
Hun er en av flere mulige statsministerkandidater fra NFP.
– Kommer han til å gjøre det, eller ikke? Som president er han full av overraskelser. Vi får se, sier hun til radiostasjonen RTL.
Vil ha bredt samarbeid
Flere sentrumspolitikere tar til orde for samarbeid på tvers av fløyene, men de er samtidig skeptiske til å samarbeide med Det ukuelige Frankrike, som ledes av Jean-Luc Mélenchon, en hardtslående sosialist som framstår som lite kompromissvennlig.
Valget i Frankrike ble holdt i to runder, og før siste og avgjørende valgrunde besluttet sentrum og venstrefløyen seg for å samarbeide for å hindre at Nasjonal samling vant valget. Det gjorde de ved at kandidater trakk seg i mange valgkretser slik at velgerne kun hadde én kandidat å stemme på i tillegg til kandidaten fra ytre høyre.
For Nasjonal samling endte valget med en forsmedelig tredjeplass til tross for at partiet har ledet på meningsmålingene og ble desidert størst i valget på nytt EU-parlament i juni.
Det var dette som var bakgrunnen for at Macron utlyste nyvalg, et valg som ifølge analytikere kan ende med at Macron selv blir handlingslammet som president.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
