Se 2023-tidslinje for krigen lenger ned i saken.
Godt over 650 dager er gått siden Russland og president Vladimir Putin gikk til fullskala invasjon av nabolandet Ukraina i februar 2022.
Under følger noen av elementene som kan være avgjørende i krigen over det neste året.
Slagmark og strategi i Ukraina
I sommer startet Ukraina sin mye omtalte motoffensiv, men president Volodymyr Zelenskyj innrømmet tidligere i desember at den ikke har gått som ønsket.
– Vi ønsket raskere resultater, så ut fra det perspektivet har vi ikke oppnådd det vi ønsket. Det er et faktum, sa Zelenskyj.
Den ukrainske forsvarssjefen Valerij Zaluzhnyj har nå innsett at det ikke er vits å prøve å bygge seg opp til en motoffensiv som er lik den som mislyktes tidligere i år, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll.
– For den gikk ikke noe særlig. Ukraina må nå bruke tid på å tenke seg om. De må se etter en annen måte som er mer effektiv, og tenke på hva de trenger av våpen og trening for å få det til. Jeg tror det kan gå mot at 2024 blir et år der Ukraina tenker seg om og bygger opp igjen, for å senere kunne gå mer offensivt til verks, sa han til Dagsavisen nylig.
Richard Haass, som har vært utenrikspolitisk rådgiver for fire amerikanske presidenter, er på samme linje.
– Ukraina bør endre holdning. De bør gå fra tanken om å gjenerobre de 20 prosentene av eget land som Russland har tatt, men heller gå over til å forsvare de resterende 80 prosentene. Hvis Ukraina går på defensiven, må Russland i større grad gå på offensiven. Dét vil være mye vanskeligere for russerne, sier Haass en fersk episode av podkasten The News Agents.
FFI-forsker Tor Bukkvoll mener at Ukraina har skjønt at de ikke kan slåss langs hele fronten samtidig.
– De siste ukene ser det ut til at Ukraina har begynt å lage et «fortifikasjonsnettverk» likt det russerne har gjort i sør. Ukraina gjør dette i nord, ved Kharkiv og nedover Donbas-området i øst. Sannsynligvis er det en strategi fra ukrainsk side å gjøre det vanskelig for russerne å bryte gjennom der, slik at ukrainerne da kan konsentrere flere styrker i sør.
Putins gjenvalg i Russland
Nylig bekreftet Russlands president at han vil fortsette å styre landet. Russerne går til valgurnene 17. mars 2024.
– Det kalles valg, men det er jo en slags lojalitetsparade. I prinsippet har Vladimir Putin vunnet allerede, i og med at han stiller. Men for å fortsette spillet om at det er et fritt valg, så tror jeg han kommer til å bedrive det som i andre land kalles valgkamp, sa oberstløytnant Joakim Paasikivi ved den svenske Försvarshögskolan til Sveriges Radio tidligere i desember.
Paasikivi mener Putin vil bygge opp illusjonen av at han er den eneste som kan lede Russland, og at det er Vesten som har angrepet russerne.
Det var ventet at Putin ville kunngjøre sin ambisjon om å stille i 2024 – og at han vinner valget og fortsetter som president til 2030. Mange av presidentens kritikere har gjennom årene forlatt landet eller blitt fengslet, og det er lite spenning knyttet til resultatene. Går det som ventet i valget, kan presidenten og hans indre krets i Kreml fortsette å ha blikket på suksess i Ukraina.
FFI-forsker Tor Bukkvoll har overfor Dagsavisen pekt på at Putin har sett seg ut Avdijivka, en liten by i nærheten av Donetsk, som en by han vil ta for å få en seier å peke på i forkant av valget.
– Byen har vært en slags «bulk» i frontlinjen siden 2014, noe som har irritert russerne. Det er ikke umulig at de kan klare å ta den, selv om det neppe er nært forestående, sier Bukkvoll.
Krigstretthet i Vesten og USA?
Putins talsmann Dmitrij Peskov har hevdet at Vesten er blitt krigstrett snart to år etter invasjonen. Og eksperter tror spesielt situasjonen i USA, med presidentvalget i november 2024, kan vise seg å bli avgjørende for ukrainerne.
– Man ser en endring i USA nå, det er åpenbart.
Det sa den irske professoren Gerard Toal, som selv jobber hos Virginia Tech i USA, til Dagsavisen forrige måned. Han var gjest under Russland-konferansen i Oslo, i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Og støtten til Ukraina har falt blant velgere i USA, viste tall fra en meningsmåling gjort av Reuters og Ipsos i oktober.
– Andelen som mener at USA gir for mye hjelp til Ukraina, har steget gradvis. Og mottakelsen Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fikk da han talte til den amerikanske Kongressen i desember i fjor, var ikke den samme neste gang han kom på besøk. Det tror jeg han kjente på selv også, sa Toal.
– Fra Zelenskyjs perspektiv må det være en kilde til frustrasjon at han konstant er nødt til å kjempe Ukrainas sak. Frykten er krigstrettheten som har begynt å gjøre seg gjeldende. Dét kan øke graden av frustrasjon, mente professoren.
Sittende president Joe Biden kjemper på sin side en hard kamp for å få gjennom en ny støttepakke fra USA til Ukraina. Det hvite hus har ifølge NTB advart om at pengene som USA har bevilget til Ukraina, kommer til å ta slutt innen året er omme.
Bidens forslag om 61 milliarder dollar i ny støtte til Ukraina er blitt sittende fast i Kongressen fordi republikanerne krever at loven også må inkludere langt strengere tiltak for å demme opp for innvandring på grensa til Mexico. Noen republikanere er også skeptiske til å bevilge mer penger til Ukraina i det hele tatt.
Og støttepakken som president Biden har lagt fram, blir ikke behandlet før etter juleferien, sa senatsledere for begge partier 19. desember.
FFI-forsker Bukkvoll har påpekt til Dagsavisen at støttepakken fra USA er svært viktig for ukrainerne.
– Blir den ikke vedtatt, er det et betydelig problem for Ukraina.
Også Fred Kagan, leder av the Critical Threats Project i tankesmia American Enterprise Institute, understreket nylig viktigheten av at USA og Vesten fortsetter å støtte Ukraina.
– Hvis ikke taper Ukraina krigen. Det er faktisk så enkelt som det, sa Kagan til amerikanske Foreign Policy.
[ Putins talsmann: – Nå er russisk seier uunngåelig ]
Trump har blikket mot Det hvite hus igjen
Europa generelt og Ukraina spesielt har grunn til å uroe seg over en mulig Donald Trump-retur til Det hvite hus, hvis han blir Republikanernes kandidat og vinner valget i november 2024. Samtidig krysser Vladimir Putin fingrene for Trump-seier, mener eksperter.
– Jeg er veldig bekymret, og du som hører på bør også være bekymret. Hvis du kjenner noen amerikanere, bør du riste dem litt og få dem til å forstå hva som faktisk foregå, sa Fiona Hill, som tidligere var den fremste Russland-eksperten i Det hvite hus, til podkasten The News Agents i november.
Hun var rådgiver for intet mindre enn tre presidenter i sin tid i Washington – deriblant ekspresident Trump.
Forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) er av samme oppfatning som Hill.
– Om Donald Trump vinner i 2024, antar jeg at Vladimir Putin vil skru opp intensiteten i krigen mot Ukraina fordi han får fornyet tro på seier. Han vil nok regne med at Trump ikke motsetter seg dette. Trump sa aldri noe kritisk om eller til Putin sist han var president, sa han til Dagsavisen forrige måned.
[ USA-ekspert: – Dette vil være Demokratenes ultimate mareritt ]
Orban skaper EU-kaos
Det er ikke bare Donald Trump som vil være en avgjørende figur i krigen. Også Ungarns omstridte statsminister Viktor Orban har en viktig rolle, spesielt med tanke på EUs Ukraina-støtte.
Orban la ned veto mot EUs langtidsbudsjett og en støttepakke til Ukraina på toppmøtet tidligere i desember. Putin-vennlige Orban har uttalt at Ukraina ikke har oppfylt vilkårene for medlemskap i EU, og at langsiktig bistand til ukrainerne må komme utenfor EUs budsjett.
EU-president Charles Michel Michel omtalte likevel toppmøtet som historisk, ettersom EUs ledere ble enige om å åpne medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova. Orban gikk «på gangen» mens avgjørelsen ble tatt.
EU holder ekstraordinært toppmøte 1. februar. Der vil blant annet unionens langtidsbudsjett og støtte til Ukraina være tema.
– Orban er til irritasjon for EU. Han har ofte tatt rollen som den som spolerer EUs utenrikspolitiske planer, og slik har det vært en stund, sa NTNU-professor og Øst-Europa-ekspert Tobias Schumacher til Dagsavisen i november.
Har du lest denne? Forsker hevder Russland har gjort «forbrytelsen over alle forbrytelser»
[ Peskov om USA-valget: – Putin vil ha en «mer konstruktiv» president ]
[ Ekspert: – Ingen tvil om at Ukraina blir et offer i dette ]
---
Krigen i Ukraina i 2023 – en tidslinje
Her er noen av de viktigste hendelsene i krigen gjennom året som har gått, måned for måned.
Januar:
- Ukrainas innenriksminister og 17 andre dør i en helikopterstyrt.
- Tyskland kunngjorde at landet ville sende Leopard 2-stridsvogner til Ukraina. – I et kritisk øyeblikk i Russlands krig kan disse hjelpe Ukraina med å forsvare seg selv, vinne og seire som en uavhengig nasjon, skrev Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på Twitter etter den tyske beslutningen. Russland svarte med å kalle det «en åpenbar provokasjon» fra tyskerne.
- Tyskland har for øvrig støttet Ukraina med militært utstyr verdt over 18 milliarder euro. Kun USA er foran på listen, ifølge Kiel Institute.
Februar:
- USAs president Joe Biden besøkte Kyiv. Det var Bidens første besøk i Ukraina siden den russiske invasjonen startet.
- I Norge ble stortingsflertallet blir enige om en pakke på 75 milliarder kroner over fem år til Ukraina, samt 5 milliarder kroner til utviklingsland som rammes av krigen – det såkalte Nansen-programmet.
- Russland satte nedrustningsavtalen Ny start på pause.
Mars:
- Medio mars hadde russiske styrker framgang i den østlige ukrainske byen Bakhmut, ifølge britisk etterretning. Kampene om byen hadde utviklet seg til å bli ett av de blodigste slagene i den da drøyt ett år lange krigen. Mot slutten av måneden stoppet de russiske forsøkene på å ta byen delvis opp, blant annet grunnet «ekstrem utmattelse» hos de russiske styrkene, skrev NTB.
- Det internasjonale pengefondet (IMF) ga sitt første lån til et land i krig ved å godkjenne en finansieringspakke til Ukraina. Lånet ble gitt som en del av en internasjonal hjelpepakke på til sammen 115 milliarder dollar. IMF hadde da nylig endret sine regler for å tillate låneprogrammer for land som står overfor «eksepsjonelt høy usikkerhet». Det fireårige låneprogrammet ga Ukraina tilgang til 15,6 milliarder dollar. Beslutningen innebar umiddelbar utbetaling på 2,7 milliarder dollar.
- Ukrainskstøttede styrker rykket inn i russiske Brjansk.
- Russland varslet planer om å utplassere atomvåpen i Belarus.
April:
- Kampene i Bakhmut fortsatte. Medio april hevdet Russland at Bakhmut var omringet, noe Ukraina avviste. Ukrainske styresmakter innrømmet imidlertid at situasjonen i byen «er veldig vanskelig».
- Tidligere i måneden utvekslet Russland og Ukraina over 200 krigsfanger i en større operasjon, bekreftet kilder fra begge land. Ukraina løslot 106 russiske fanger i bytte mot 100 ukrainske fanger. De russiske fangene ble fløyet med militært transportfly til Moskva for medisinsk behandling og rehabilitering. Ukrainas kontor for behandling av krigsfanger hevdet at halvparten av de 80 mennene og 20 kvinnene hadde alvorlige skader eller sykdom eller er blitt torturert. De la ikke fram bevis for påstandene, skriver NTB.
- Wagner-gruppens leder Jevgenij Prigozjin advarte mot at Ukraina forberedte seg på en «uunngåelig» motoffensiv, og at ukrainerne ville sende godt trente enheter til Bakhmut.
- Graderte dokumenter fra det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon dukket opp på en kanal på den sosiale plattformen Discord og ble siden også oppdaget på andre plattformer som Telegram og Twitter. Dokumentene inneholdt sensitiv informasjon, blant annet om krigen i Ukraina, hvordan USA spionerer på egne allierte, det russiske forsvarsdepartementet og det russiske private militære selskapet Wagner-gruppen.
Mai:
- Droneregn over Kyiv. Russland gikk til droneangrep mot den ukrainske hovedstaden ved 16 anledninger, ifølge Euronews. Russiske myndigheter hevdet tidlig i måneden at Ukraina prøvde å angripe Kreml med droner i Moskva, og regnet det som «et attentatforsøk» på president Vladimir Putin.
- Russiske styrker inntok byen Bakhmut etter mange måneders bitre kamper.
Juni:
- En av årets mest dramatiske måneder i krigen. Først ble den viktige Kakhovka-demningen, som ligger på Dnipro, ble ødelagt. Russland og Ukraina skyldte på hverandre. 50 mennesker ble drept, og ifølge russiske myndigheter var den økonomiske kostnaden drøyt 1,2 milliarder euro.
- Wagner-gruppens leder Jevgenij Prigozjin utfordret Russlands president Vladimir Putin ved å føre Wagner-styrker mot Moskva 24. juni. Opprøret ble avblåst etter en avtale om at Prigozjin fikk flytte til Belarus. Kun et par måneder senere, 23. august, styrtet et privatfly på vei mellom Moskva og St. Petersburg. Prigozjin, Wagner-grunnlegger Dmitrij Utkin og flere andre Wagner-medlemmer sto på passasjerlisten.
- Etter flere måneder med venting, dro Ukraina i juni i gang sin lenge varslede motoffensiv mot de russiske okkupasjonsstyrkene.
Juli:
- Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj besluttet å skjerpe sikkerheten mot Belarus, der russiske Wagner-krigere hadde fått tilbud om eksil.
- Spanias statsminister Pedro Sánchez besøkte Zelenskyj i Kyiv, med lovnad om en hjelpepakke verdt 650 millioner kroner.
- Kornavtalen mellom Russland og Ukraina for eksport via skip på Svartehavet gikk ut, og Russland nektet å forlenge den.
- Natos generalsekretær Jens Stoltenberg bekreftet at han hadde forlenget sin periode i jobben med ett år.
- Broen over Kertsjstredet som forbinder Russland med den okkuperte Krim-halvøya, ble utsatt for et angrep. Vladimir Putin kalte angrepet en ukrainsk terrorhandling.
August:
- Ukrainske kirurger mottok en bølge av sårede etter starten på motoffensiven.
- Den russiske leiesoldatgruppen Wagner må trolig nedbemanne som følge av pengemangel, meldte britisk etterretning.
- Tre ansatte ble drept da svenske SKFs fabrikk i Lutsk nordvest i Ukraina ble rammet av et russisk droneangrep.
- Norge, Danmark og Nederland besluttet å gi F-16-fly til Ukraina.
- Wagner-gruppens leder Jevgenij Prigozjin døde da privatflyet han sitter i styrtet. Russiske myndigheter hevdet det var en tragisk ulykke.
September:
- Russland gjennomførte luftangrep mot en av Ukrainas viktigste eksporthavner for korn i havnebyen Izmajil.
- Ukraina gjenerobret landsbyen Bakhmut.
- Russland og Ukraina hevdet begge, ved flere anledninger, å ha blitt angrepet av fiendens droner. Blant annet rapporterte Russland å ha avverget angrep over Kursk og Moskva, mens Ukraina blant annet rapporterte å ha skutt ned en rekke droner over Kyiv.
- USAs utenriksminister Antony Blinken besøkte Kyiv for å kunngjøre at USA gir en ny pakke, verdt en milliard dollar, i støtte til Ukraina.
- En milliard kroner fra det såkalte Nansen-programmet ble gitt til Verdensbanken for å sikre ukrainske hjem tilgang til strøm, skolegang og helsetjenester.
- Minst 17 mennesker ble drept i et angrep på et marked i Kostjantynivka i Øst-Ukraina. Det var en russisk rakett som slo ned i et målrettet angrep, hevder ukrainerne.
- Minst 100 ble drept og flere hundre skadd da et drivstofflager eksploderer i Nagorno-Karabakh.
Oktober:
- Kreml besluttet at 30 prosent av de offentlige utgiftene i Russland neste år skal legges på forsvaret. 10,8 billioner rubler går til Russlands forsvar neste år. Det er en økning på nesten 70 prosent fra 2023.
- Ifølge Ukraina ble over 50 mennesker drept da et russisk rakettangrep rammet landsbyen Hroza i Kharkiv fylke. Det var et av de dødeligste angrepene siden fullskalainvasjonen startet. Den daværende norske utenriksministeren Anniken Huitfeldt fordømte angrepet på det sterkeste.
- Russland intensiverte angrepene mot den østukrainske byen Avdijivka.
- Slovakia kommer ikke lenger til å gi våpen til Ukraina, sa landets nye statsminister Robert Fico.
November:
- Ukraina hevdet å ha presset russerne minst tre kilometer vekk fra elva Dnepr.
- Russland gjennomførte nye, kraftige angrep ved Bakhmut, som ble gjenerobret av Ukraina i september.
- Russland fortsatte angrepene mot industribyen Avdijivka fra alle kanter, og gjennomførte samtidig det største droneangrepet på Kyiv siden invasjonen startet.
- En gruppe russiske kvinner kritiserte president Vladimir Putin og anklagde ham for å skjule informasjon om krigen i Ukraina for å bli gjenvalgt i 2024.
Desember:
- Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj innrømmet at landets motoffensiv mot russerne ikke har gått som ønsket.
- Russland har tatt over initiativet i krigen. FFI-forsker Tor Bukkvoll mener imidlertid at det kun er snakk om små bevegelser fram og tilbake på slagmarken.
- Vladimir Putin bekreftet at han stiller til gjenvalg som president i 2024.
- EU åpnet medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova.
- Det europeiske råd har vedtatt den tolvte sanksjonspakken mot Russland. Pakken innfører flere import- og eksportforbud og skal bekjempe omgåelse av sanksjonene. Samtidig sliter USAs president Joe Biden med å få gjennom en ny støttepakke til Ukraina, da han og Demokratene møter motbør fra Det republikanske partiet i Kongressen.
- Oppslutningen om president Volodymyr Zelenskyj har falt i Ukraina, og langt flere slutter opp om forsvarssjefen i landet, Valerij Zaluzjnyj, viser flere meningsmålinger.
Kilder: Dagsavisen/NTB/Euronews
---
[ Ukraina-bistand kan gi dårligere forsvarsberedskap i Norge ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
