Verden

Dette må du vite om Sør-Afrikas folkemord-anklager mot Israel

Sør-Afrika har klaget Israel inn for FN-domstolen med anklager om folkemord på palestinere på Gazastripen. Dette må du vite om saken.

– Ingen væpnede angrep på et statlig territorium, uansett hvor alvorlig, kan begrunne eller forsvare et brudd på konvensjonen, sa Sør-Afrikas justisminister Ronald Lamola i sin innledende prosedyre i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag torsdag.

Sør-Afrika mener Israel har overtrådt artikkel to i FNs folkemordkonvensjon.

– Denne saken er viktig for å stoppe folkemordet som for tiden skjer på Gazastripen, sa Lamola.

Torsdag var første dag av saken, og fredag var det tid for Israels forsvar i retten. Israel har avvist anklagene, og statsminister Benjamin Netanyahu er blant dem som har gått hardt ut mot Sør-Afrika.

– Israel beskyldes for folkemord når landet kjemper mot folkemord, sa Netanyahu i en uttalelse før saken startet.

Saken legger ytterligere press på Israel i krigen mot Hamas, som ifølge helsemyndighetene i Gaza så langt har kostet 23.000 mennesker livet, mange av dem kvinner og barn. Bombeangrep mot Gazastripen har ødelagt over 355.000 palestinske hjem. Krigen har gjort store deler av enklaven ubeboelig, og befolkningen er på randen av sult.

Sør-Afrikas justisminister Lamola og landets ambassadør til Nederland Vusimuzi Madonsela på plass i domstolen i Haag.

Hva er ICJ?

Den internasjonale domstolen (ICJ) ble etablert etter andre verdenskrig for å dømme i tvister mellom stater. ICJ er FNs øverste juridiske organ, og de 15 dommerne velges av FNs hovedforsamling og Sikkerhetsrådet.

FN har en egen folkemordkonvensjon som ble vedtatt i 1948 i kjølvannet av holocaust, da millioner av jøder ble drept.

Domstolens beslutninger er ikke bindende for stater med mindre de på forhånd har forpliktet seg til å etterleve dem. Det har dessuten vist seg vanskelig å håndheve dem, og avgjørelser kan bli ignorert. Et mye brukt eksempel er at Russland i 2022 ignorerte en avgjørelse om å stanse krigen mot Ukraina.

ICJ må ikke forveksles med ICC, Den internasjonal straffedomstolen. De to domstolene har forkortelser som lett kan forveksles, men det er stor forskjell. ICC ble etablert i 2002 og er verdens første permanente, internasjonale domstol som har som oppgave å straffeforfølge enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Verken Israel eller USA anerkjenner ICC.

Hva er Sør-Afrikas anklager?

I et dokument på 84 sider har Sør-Afrika lagt fram sine anklager mot Israel. De hevder blant annet at Israel med viten og vilje har skapt ulevelige forhold på Gazastripen.

– Handlingene i Gaza viser et systematisk atferdsmønster som folkemord kan utledes fra, sa Adila Hassim, talsperson for Sør-Afrikas høyesterett, i retten torsdag.

I Haag-begjæringen sier Sør-Afrika også at Israel har handlet med den «påkrevde spesifikke hensikt å ødelegge palestinerne i Gaza som en del av den bredere palestinske nasjonale, rasemessige og etniske gruppen», skriver NTB.

Sør-Afrika har lagt fram åtte israelske handlinger mot palestinerne i Gaza som de mener kvalifiserer til folkemord.

De viser til det høye antallet drepte og skadde sivile, blant dem mange barn, bruken av såkalte dumme bomber, altså bomber uten fjernstyring, det høye antallet palestinere som har blitt fordrevet fra hjemmene sine, ødeleggelser av hele nabolag, at befolkningen er fratatt tilgangen til tilstrekkelig mat og drikke, tilgang til helsehjelp, fravær av trygge steder å søke ly, blant annet. I tillegg kommer anklager om at Israel prøver å ødelegge palestinernes levemåte og at de innfører tiltak som har som mål å forhindre palestinske fødsler, viser en oversikt hos nyhetsbyrået Reuters.

Her fra Khan Yunis sør i Gaza i desember 2023.

Verdens matvareprogram (WFP) advarte i november om en «umiddelbar mulighet» for sult i Gaza. Allerede før krigen brøt ut var matusikkerhet et faktum for mange av Gazas innbyggere, og over 80 prosent var avhengige av nødhjelp. Human Rights Watch la i en rapport i desember i fjor fram bevis som tyder på at sivile med vilje har blitt nektet tilgang til vann og mat. Folkeretten forbyr å bruke sult som våpen i krig.

I anklagen til ICJ legger Sør-Afrika også fram en rekke uttalelser fra høytstående israelske politikere og andre, som de hevder viser at det er en hensikt om folkemord fra den israelske staten.

Deriblant uttalelser fra Israels minister for nasjonal sikkerhet, høyrenasjonalisten Itamar Ben-Gvir og finansminister Betzalel Smotrich. Smotrich har sagt at det må oppfordres til emigrering fra Gaza, mens Ben-Gvir også har oppfordret til en de facto tvungen migrasjon av flere hundre tusen mennesker ut av Gaza, ifølge The Washington Post.

Hva sier Israel?

– Sør-Afrika har lagt fram et «dypt forvrengt faktisk og juridisk bilde» av krigen i Gaza, sa Tal Becker, som er juridisk rådgiver til det israelske utenriksdepartementet, da ICJ-høringen i Haag fortsatte fredag.

Becker viste til at det var en jødisk holocaust-overlever som først brukte begrepet folkemord. At Sør-Afrika nå forsøker å snu det mot Israel, er å «undergrave konvensjonens formål og hensikt», sa han, ifølge Aftenposten. Han beskrev Hamas-angrepet 7. oktober som en massakre der israelske sivile ble lemlestet, voldtatt og bortført.

Pro-israelske demonstranter på plass utenfor domstolen i Haag. De har med seg israleske flagg og har hengt opp bilder av gisler som er antatt å holdes av Hamas.

Israel har hele tida avvist Sør-Afrikas anklager, og har beskrevet Sør-Afrika som Hamas’ «juridiske arm». Israel hevdet fredag at hvis det har vært folkemordhandlinger, har de blitt begått mot Israel.

Det var på forhånd ventet at Israel kom til å argumentere for at angrep mot Hamas, som de har på lista over terrororganisasjoner, faller inn under deres rett til selvforsvar, skriver tidsskriftet Foreign Policy. De har også hevdet at Hamas bruker menneskelige skjold.

Israel har sagt at de ikke går etter sivile eller prøver å tvinge palestinere ut av Gaza.

– Vår krig er mot Hamas, ikke mot Gazas folk, sa en talsmann for det israelske militæret IDF i en video tidligere denne uka.

I desember omtalte Dagsavisen at en israelsk offiser skal ha uttalt at det i gjennomsnitt blir drept to sivile i krigen på Gaza for hvert drepte Hamas-medlem. Da den israelske militære talspersonen Jonathan Conricus ble konfrontert med denne opplysningen i et intervju med CNN, svarte han at dette regnestykket var «positivt».

– Om man sammenligner med andre kriger som er utkjempet i et bymiljø mellom soldater og en terrororganisasjon som bruker mennesker som skjold, ser man at forholdet er svært positivt og kanskje unikt i verden, sa Cornicus i CNN-intervjuet.

– Det finnes ingenting som heter «positiv statistikk» over sivile drepte i krig. Dette er en statistikk man ikke kan ha. Sivile skal alltid skjermes og beskyttes. Punktum, sa Gry Ballestad i Norsk Folkehjelp til Dagsavisen.

I videoen som ble lagt ut denne uka, sa IDF-talsmannen også at Israel har tatt grep for å hjelpe internasjonale organisasjoner å dele ut nødhjelp til sivile i Gaza.

Israel har hevdet at de slipper inn tilstrekkelig med nødhjelp til den beleirede enklaven, at det er FNs distribusjon som svikter og at Hamas stjeler av lasset, skrev NTB på tampen av fjoråret. FN og hjelpeorganisasjoner avviste dette og viste til at det er livsfarlig å arbeide i Gaza som følge av konstante israelske angrep. USA har også presset Israel for å få opp tempoet på hjelpesendingene til Gaza.

Hva skjer nå?

Både Sør-Afrika og Israel har utpekt profilerte eksperter til å håndtere saken i ICJ. For Sør-Afrika er det menneskerettseksperten John Dugard som fører saken. Han har tidligere etterforsket Israels påståtte menneskerettsbrudd i de okkuperte palestinske områdene. Israels forsvar føres av den britiske advokaten Malcolm Shaw, som har spesialisert seg innen territorielle konflikter. Valget av Shaw viser at Israel tar saken alvorlig, sier en ekspert til The Washington Post.

Det vil være vanskelig å bevise at Israel har hatt folkemord som intensjon, sier Adil Haque, som er professor i folkerett ved Rutgers i USA, til den amerikanske avisa. Men Israel må også kunne svare på hvordan det er mulig at flere militære og politiske ledere har kommet med så mange ekstreme uttalelser, sier han.

Sør-Afrika, som lenge har støttet palestinernes sak, har bedt FN-domstolen om å beordre en umiddelbar stans i krigshandlingene i Gaza. Etter at Israel fredag har lagt fram sitt forsvar i retten, skal domstolen først ta stilling til Sør-Afrikas hasteforespørsel om å beordre en umiddelbar stans i krigføringen, skriver NTB.

Det er ventet en avgjørelse i løpet av noen uker. Først etter det vil den vurdere påstandene om folkemord, og det kan ta flere år før en endelig konklusjon.

Hvilken betydning har saken i ICJ?

Selv om Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag nå ikke skal ta stilling til påstanden om folkemord, skal de altså vurdere midlertidige tiltak for å hindre at situasjonen i Gaza blir ytterligere forverret mens saken behandles.

FNs sikkerhetsråd har mandat til å håndheve ICJs avgjørelser. Men land med vetomakt, blant dem USA, kan blokkere eller begrense avgjørelser som går mot alliertes politikk. Siden krigen mellom Israel og Hamas brøt ut 7. oktober, har USA en rekke ganger lagt ned veto mot forslag i Sikkerhetsrådet om en våpenhvile i Gaza.

USAs utenriksminister har omtalt folkemord-anklagene som ubegrunnede, samtidig som at USA har bedt Israel om å jobbe hardere for å minimere sivile dødsfall.

Hvorvidt det som skjer i Gaza er et folkemord eller krigsforbrytelse, har lenge vært et diskusjonstema.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FNs folkemordkonvensjon

Artikkel II i konvensjonen definerer folkemord som «en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:

  • a) å drepe medlemmer av gruppen;
  • b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
  • c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
  • d) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
  • e) med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.
  • Artikkel III definerer de forbrytelsene som kan straffes med grunnlag i konvensjonen, nemlig:
  • a) folkemord;
  • b) sammensvergelse om å begå folkemord;
  • c) direkte og offentlig oppfordring til å begå folkemord;
  • d) forsøk på å begå folkemord;
  • e) medvirkning til folkemord

Kilde: Store norske leksikon

---

Mer fra Dagsavisen