Fredag ba Israel befolkningen i Nord-Gaza om å evakuere i påvente av en varslet bakkeoperasjon. Siden da har stadig flere begynt å bruke begreper som «krigsforbrytelser» og «folkemord» om situasjonen som utspiller seg på Gazastripen.
Siden Hamas utførte et terrorangrep mot flere mål inne i Israel lørdag 7. oktober, har Gazastripen, hvor Hamas styrer, vært utsatt for omfattende bombing fra luften.
Jussprofessor emeritus Jan Fridthjof Bernt er blant stemmene som har kalt Israels operasjoner i Gaza for et «begynnende folkemord». I et Facebook-innlegg lørdag begrunner han det med Israels bombing, det uttalte målet om å gjøre Gaza til en «teltby», store sivile tap og fordrivelse av befolkningen i Nord-Gaza.
Til Dagsavisen presiserer han at dette er en karakteristikk av en prosess med mange trinn og nyanser. Det foregår nå juridiske diskusjoner rundt når Israel passerer grensen for krigsforbrytelser og folkemord, «men veien de går peker klart i denne retning», skriver Bernt i en SMS.
Dagsavisen har snakket med folkerettsekspertene Cecilie Hellestveit og Knut Einar Skodvin. Begge sier at det per nå ikke kan slås fast at Israel har begått krigsforbrytelser, og at begrepet folkemord heller ikke er riktig å bruke. For Hamas’ handlinger er bildet tydeligere, men omstendighetene er likevel kompliserte, forklarer de to.
Hellestveit: – Ikke folkemord
– Dette er ikke folkemord. Det er krig, sier Cecilie Hellestveit til Dagsavisen.
Hellestveit er jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett, og har jobbet mye med Midtøsten.
– Dette er per nå en evakuering som er begrunnet i en forestående bakkeinvasjon. Da har okkupasjonsmakten Israel en rett og en plikt til å sørge for at sivilbefolkningen evakueres bort fra området hvor et massivt militært angrep er forestående, utdyper hun.
Samtidig har Israel ikke lov til å beordre evakuering ut av Gaza og over grensa til Egypt, forklarer Hellestveit. Hun tror imidlertid ikke at Israel vil ønske det, og viser til at IS har en provins i Sinai på egyptisk side av grensen. Å drive palestinerne til Sinai, vil drive dem rett inn i armene på IS, sier hun.
Flyktninghjelpens leder Jan Egeland uttalte lørdag at Israels evakueringsordre til befolkningen i Nord-Gaza, er tvangsforflytning og et brudd på folkeretten.
Professor Knut Einar Skodvin ved UiB sier at det er vanskelig å slå fast et rettslig brudd her. Mens det å advare før et angrep er en forpliktelse, har Israel ikke anledning til å tvangsforflytte befolkningen. Kanskje vil man ikke få vite hvilken kategori det er snakk om før det blir klart om de som nå flykter, vil få vende tilbake etterpå.
– Om det er en permanent plan om å drive mennesker over til Egypt, så er det et brudd på reglene for væpnet konflikt, sier Skodvin til Dagsavisen.
Enkelte har også brukt begrepet folkemord om Hamas’ angrep mot Israel. Også dette er feil, ifølge Hellestveit.
– Nei, det var en terroroperasjon og en smørbrødliste av krigsforbrytelser, svarer hun på spørsmål om Hamas’ angrep kan regnes som folkemord.
Skodvin: – Middelaldersk krigføring
Skodvin er også av den oppfatning at man ikke er kommet dit at man kan kalle situasjonen på Gaza et folkemord.
– Det er en egen konvensjon som forbyr folkemord og setter ut elementene som skal til for det. Kjernen er at du søker å ødelegge en gruppe fordi de er en gruppe, sier Skodvin.
Han viser til Israels blokade hvor de har stengt av vann, elektrisitet og nødhjelp for befolkningen i Gaza, og at det søndag ble gitt signaler i retning av at Israel nå vil lette på tiltakene, blant annet ved å skru på vannet igjen for det sørlige Gaza.
– Der en kunne frykte at man var på vei mot et folkemord, så er ikke det like aktuelt lenger hvis det stemmer at Israel nå slipper opp igjen, sier han.
– Samtidig kommer det uttalelser fra politisk hold i Israel som er veldig bekymringsverdige, som at Gaza skal endres helt, legger han til.
[ Mari Boine husker ennå første gangen hun våget å joike høyt ]
– En ting er å stenge grensene, men hva slags militær verdi har det å skru av vannet?
– Det er lov å hindre tilgang på mat og vann for dem som er stridende. Det tar oss nesten tilbake til middelaldersk krigføring og beleiring. Det er en taktikk som fortsatt eksisterer, men de du skal sulte ut, er soldatene, ikke sivilbefolkningen.
De siste dagene har flere internasjonale jurister publisert analyser av det som skjer. En del av analysen, er at en slik beleiringstaktikk fordrer at man slipper sivilbefolkningen ut, forklarer Skodvin.
Hvorvidt Gaza er å regne som okkupert territorium er også uklart juridisk, men hvis man regner det slik, har Israel en forpliktelse til å sørge for at de sivile har tilgang på mat og vann, legger han til.
Usikkert om Israel har begått krigsforbrytelser
Hellestveit sier at man per nå heller ikke kan slå fast at Israel har begått krigsforbrytelser i Gaza.
– Det finnes i hovedsak to typer brudd på humanitærretten. Det ene er brudd som er utført av enkeltenheter fordi de ikke følger reglene. Den andre typen handler om politikken til den krigførende parten.
– Per nå er det først og fremst politikken til den krigførende parten som er spørsmålet.
[ – Man kan ikke be 500.000 barn flykte for livet innen 24 timer ]
Hellestveit sier det nå er spørsmål om veldig kort tid før Israels handlinger blir ulovlige. Kanskje er terskelen allerede overskredet, men det er en finhåret juridisk vurdering. Israelerne er også under tidspress og har mange hensyn å ta, fra gislene som sitter fanget i Gaza til spørsmålet om humanitære korridorer.
For å kunne slå fast om det er skjedd krigsforbrytelser, må man veie den militære fordelen av handlingene opp mot estimerte konsekvenser for de sivile.
– Man må ha mye mer informasjon om de ulike prosessene her før man kan konkludere med krigsforbrytelser. Men verdens øyne er rettet mot den israelske militærmaktens virkemiddelbruk, og det med rette, sier hun.
Også Hellestveit sier at en blokade er noe Israel har lov til å gjøre.
– Men det er et stridsmiddel som må forholde seg til prinsippet om proporsjonalitet, legger hun til.
Sivile drept av bomber
Skodvin sier også at det foreløpig er vanskelig å kunne slå fast krigsforbrytelser for Israels del, til tross for at mange sivile liv har gått tapt som følge av luftangrepene mot Gaza. Han peker på at Israels teknologiske overlegenhet også gjør det mer komplisert å vurdere jussen rundt angrepene.
– Når Hamas skyter raketter, er det vanskelig å sikte inn ordentlig, så de skyter som regel i den generelle retningen av Israel. Da skiller du ikke på sivile og militære mål, og det er en krigsforbrytelse, sier Skodvin.
– Når Israel kan sikte bedre, så må vi ha mer informasjon om hva målet var, og hva de visste og ikke.
Skodvin trekker fram en eksplosjon mot kolonnen av kjøretøyer på vei sørover etter evakueringsordren som ble gitt fredag. Foreløpig er det uenighet om hvem som sto bak, men dersom det var Israel som skjøt, er det fortsatt ikke gitt at det var en krigsforbrytelse, ifølge Skodvin.
– Hvis de trodde at det var en Hamas-leder som befant seg i bilen, så kan det ha vært lovlig, sier han.
Det er likevel ikke fritt fram når sivile kan rammes, selv om man sikter på militære mål, forklarer han. Men for å vite om Israel har overskredet terskelen for hva som er lovlig, må man vite både hva målet var og hva Israel visste om mulige sivile tilleggsskader.
– Det er stor fare for at Israel overtrer de rettslige rammene, men det er veldig vanskelig her og nå å si at de faktisk har gjort det, sier han.
Ifølge Skodvin er det to prinsipper Israel står i fare for å komme på kant med: Plikten til å skille mellom sivile og militære, og angrep med for stor følgeskade for sivile.
Ekspertene: Hamas har begått klare brudd
På den andre siden er spørsmålet om andre krigsforbrytelser klarere, ifølge ekspertene.
– Hamas har hentet gisler som vi har grunn til å tro at de bruker for å immunisere militære mål. Dette er en klar krigsforbrytelse, sier Hellestveit.
Hun forklarer at det ikke har noe å si om gislene er soldater, fordi behandlingen av krigsfanger også er regulert i de reglene som gjelder i krig.
Skodvin er også tydelig på at Hamas har begått lovbrudd med sine angrep mot Israel, selv om det fortsatt pågår en diskusjon om juridiske kategorier som «folkemord», «krigsforbrytelser» og «forbrytelser mot menneskeheten».
– Det er et spørsmål om kategorisering, men handlingene til Hamas er helt klart rettsstridige, sier han.
Det handler blant annet om at Hamas gikk målrettet mot sivile, at de tok gisler og at det ble begått massedrap. I tillegg kan Hamas ha gjort seg skyldig i tortur og seksualisert vold, dersom det som blir rapportert fra israelsk side er riktig, sier Skodvin.
Både massedrap og seksualisert vold utgjør forbrytelser mot menneskeheten, forklarer han.
Kan bli rettsoppgjør
Både Hellestveit og Skodvin peker på at man har en helt ny juridisk situasjon for det som skjer i konflikten etter at de palestinske selvstyremyndighetene ratifiserte Genève-konvensjonene og underla seg Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for noen år siden. ICC har også konkludert med at de har jurisdiksjon.
Det betyr at Israels operasjoner på Gaza kan ende opp i domstolen, selv om de ikke har underlagt seg ICC selv. ICC har trolig også jurisdiksjon over Hamas’ angrep inne i Israel, fordi de kom fra Gaza, forklarer Hellestveit.
[ – Hvordan kommer man seg videre fra helvete på jord? ]
Skodvin peker på at ICC siden 2021 har hatt en åpen etterforskning for Israel-Palestina-konflikten. Fredag uttalte leder for domstolen, Karim Khan, at hendelsene den siste uka vil bli en del av etterforskningen.
– Før har begge parter vært i visshet om at det ikke vil være interesse for et internasjonalt rettsoppgjør. Begge parter vet nå at det sannsynligvis kommer et rettsoppgjør etterpå, sier Skodvin.
Israel er imot at ICC skal ha kompetanse, og man er ikke ferdig med jurisdiksjon-krangelen, forklarer Skodvin.
– Men det blir i hvert fall en etterforskning, og det er nærliggende å tro at det blir tatt ut tiltale. Disse tingene tar lang tid, men det kan ha en kjølende effekt at man vet at dette kommer, sier han.
---
Krigen mellom Israel og Hamas
- Lørdag 7. oktober gikk Hamas til angrep på flere mål inne i Israel. Så langt er over 1.400 israelere meldt drept og over 3.600 mennesker såret. Flere utenlandske statsborgere er også døde.
- Israel har angrepet over 1.000 mål på Gazastripen som svar på angrepet. Flere boligblokker er jevnet med jorden. På palestinsk side meldes det om minst 2.750 drepte og over 6.000 sårede.
- Hamas og Islamsk hellig krig (Jihad) har tatt 199 sivile og soldater til fange og brakt dem til Gazastripen, ifølge Israel. Hamas hevder at flere gisler er drept i israelske luftangrep.
- Israel har igangsatt full blokade av Hamas-styrte Gazastripen – det vil si at verken mat, vann eller drivstoff kommer inn til de 2,3 millioner innbyggerne.
- Israel ba fredag innbyggerne i den nordlige delen av Gaza om å evakuere sørover i påvente av en bakkeoperasjon. Ifølge FN gjelder det 1,1 millioner mennesker.
- På den okkuperte Vestbredden er minst 54 drept og 1.100 såret i israelske angrep, ifølge det palestinske helsedepartementet.
- Sivilforsvaret i Gaza sier at over 1.000 personer er savnet og sannsynligvis ligger begravet i ruinene av utbombede bygninger i enklaven.
Kilde: NTB
---
