Fiskerne i Jaffa: Der historisk sameksistens skaper fred

JAFFA, ISRAEL (Dagsavisen): Solen er i ferd med å gå ned over fiskehavnen utenfor gamlebyen i Jaffa, sør i den moderne metropolen Tel Aviv. De siste, oransje strålene klatrer sakte oppover baugen på fiskebåtene og jollene som vugger forsiktig i det rolige vannet. Klukkingen fra bølgene og måkeskrik blir akkompagnert med barnelatter, og lyden av føtter som tramper på plankene på brygga.

– Vi drar hit så ofte vi kan, sier Carey, og ser bort på sønnen Daniel (8), som leker med to andre barn på samme alder.

Carey og Daniel er jøder og kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, men bor nå i Tel Aviv. De to guttene er arabiske muslimer som bor i bydelen Jaffa. Daniel og guttene har aldri sett hverandre før, men nå leker de som om de var brødre eller bestevenner.

Lærer sønnen om solidaritet

– Du ser hvordan unger leker med alle – uavhengig av religion og rase. Det er det som er naturlig, sier Carey.

– Dette er det eneste stedet jeg kan lære sønnen min om solidaritet nå. Om fred, humanitet – å vise at man kan leve sammen i harmoni. Det er trist, men sant.

Carey føler at det er mye rasisme i det israelske samfunnet i dag.

– Det har alltid vært rasisme her, men etter 7. oktober har det bare eksplodert. Jeg vil egentlig reise vekk og oppdra ham et annet sted – men dette er jo hjemmet vårt.

7. oktober brøt Hamas-krigere seg gjennom muren rundt Gaza og drepte opptil 1200 mennesker i områdene – de aller fleste sivile. Minst 240 ble tatt som gissel og ført til Gaza.

Kort tid etter startet Israels brutale motangrep, som til nå har drept over 10.000 sivile på Gazastripen.

I dragsuget av konflikten forteller mange i det israelske samfunnet om økt fremmedfrykt, rasisme, trakassering og hat – i begge retninger.

[ Israel frykter Hizbollahs formidable styrke ]

Økte fordommer i Israel

– På skolen til sønnen min jobber flere arabere som renholdere. En av mødrene i klassen hans nektet å la sønnen sin møte til undervisning fordi hun ikke ønsket at han var i nærheten av arabere. Og kort tid etter sendte rektoren ut melding på WhatsApp–gruppen om at de arabiske ansatte ikke skulle møte på jobb.

Dagsavisen kan ikke bekrefte denne spesifikke hendelsen, men den samsvarer med mange andre historier om trakassering og fordommer mot arabere og palestinere i Israel. Israelske medier har gjengitt flere eksempler på arabere som har mistet arbeidsplassen grunnet etnisitet.

I gamlebyen i Jerusalem snakket også Dagsavisen med flere arabiske muslimer som forteller at de etter 7. oktober har opplevd sterkere kontroll og hets fra politi og myndigheter, men også fordommer fra andre jøder i lokalsamfunnet.

En arabisk fysioterapeut i Jaffa, som ønsket å være anonym, fortalte oss også at han mistet mange av sine jødiske kunder etter 7. oktober.

Jøder forteller på sin side om økt frykt og skepsis for arabere og palestinere – at de nå avbestiller taxier hvis de ser at sjåføren har arabisk navn, og at de krysser gaten hvis de ser en araber komme gående på fortauet.

[ De norske barna i krigsherjede Gaza kan komme hjem med alvorlige traumer ]

Forståelig med fordommer

– Man kan forstå at de er skeptiske, sier Sharif, som nyter kveldssolen sammen med en kompis ved en kafé på brygga – noen steinkast unna fiskebåtene.

Sharif og Mohammed er begge palestinske, og bor i Jaffa.

– Skepsis er et minimum nå, med tanke på det som skjedde 7. oktober. Israel er et lite land, og alle kjenner alle. Når et folk blir utsatt for et slikt angrep, en slik tragedie, så blir alle traumatisert, sier Sharif.

En mur i sjøen foran dem er dekorert med tre store bannere i hvitt og blått – med teksten «Bring them home», som refererer til gislene som fortsatt sitter i fangenskap på Gazastripen.

– Det er ikke lett, men det er en sensitiv situasjon. Tålmodighet er nå nøkkelen. Man må være realistisk, og forstå at det tar tid å bygge opp igjen tilliten. Om et halvt år har det kanskje blitt bedre, fortsetter han.

Ved deres side står jødiske Ariel med en fiskestang.

Da Dagsavisen gikk bort til trioen pratet de lystig og kameratslig mellom hverandre. Men de har aldri sett hverandre før.

[ Macron maner til kamp mot antisemittisme ]

Ser mennesker

– Når jeg ser på disse to, så ser jeg mennesker. Jeg ser ikke palestinere, sier Ariel.

– Vi blør alle det samme blodet. Og hvis man vil ha en normal situasjon, så må man også oppføre seg normalt. Derfor kommer jeg hit, hvor alle etnisiteter møtes. Men det betyr ikke at vi alltid er enige.

– Selv om man ikke er enige, så kan man akseptere hverandre, sier Sharif.

– Snakk, ikke slåss, legger Ariel til.

Alle tre mener at angrepet 7. oktober samlet folket i Israel. Alle tre har tydelig lave skuldre her på brygga, hvor muslimer, jøder og kristne bor og jobber sammen – slik innbyggerne i Jaffa har gjort i generasjoner.

[ WHO: Et barn blir drept hvert tiende minutt i Gaza ]

Turbulent historie – etnisk smeltedigel

Det oser av historie fra gamlebyen, hvor snirklete steintrapper tar deg gjennom trange smug mellom urgamle hus av kalkstein. Jaffas historie strekker seg hele 7000 år tilbake i tid, og havnebyen blir blant annet nevnt i egyptiske skrifter, og i den hebraiske bibelen. Gjennom århundrer med konflikt i regionen var Jaffa hovedsakelig en arabisk by, men fra 1800–tallet ble det bygd både kirker og synagoger – hovedsakelig for jøder og kristne på pilegrimsreise mot Jerusalem.

I 1850 dokumenterte en amerikansk misjonær at Jaffa hadde 5000 innbyggere, hvor 1000 var kristne, 800 var jøder og resten muslimer.

Byen fortsatte å utvikle seg med en voksende miks av etnisiteter og religioner, og etter opprettelsen av staten Israel i 1948, ble Jaffa offisielt innlemmet i Tel Aviv. Rett etter sammenslåingen ble arabiske gatenavn slettet og erstattet med hebraiske. Men i senere tid har den arabiske identiteten blitt forsøkt gjenopprettet, og moskeer har blitt restaurert.

Den dag i dag er Jaffa fortsatt møteplass mellom kulturer – en salatbolle eller smeltedigel – hvor både beboere og besøkende kommer fra alle samfunnslag.

– Her må jeg servere og håndtere alle kunder, sier servitøren Marcel, som jobber på en havnekafé rett ved.

– Kristne og jøder skal ha alkohol, og muslimer skal ha alkoholfritt, sier han, og peker vekselvis på spritflasker på veggen og kaffemaskinen på disken.

Selv er Marcel arabisk og kristen.

– Så du ser at situasjonen er mye mer komplisert enn bare samhandlingen mellom muslimer og jøder. Her har vi arabiske jøder, arabiske kristne, muslimer, jøder, israelske kristne, armenere og iranere.

– Men her sitter mennesker av alle typer sammen foran kafeen min.

[ Netanyahu: – Vi ønsker ikke å erobre Gaza ]

Fiskere og brødre

Denne sameksistensen ser man også på en fotoutstilling utenfor kafeen – med gamle portretter av fiskere i Jaffa gjennom tidene. En lang rekke analoge fotografier i svart-hvitt viser stolte menn med topplue og vadere som holder fisk og fiskestenger. De har alle vekselvis arabiske, hebraiske, og armenske navn.

Dagen etter, på samme brygge hvor Daniel lekte med sine arabiske venner, møter vi den jødiske fiskeren Nissim (70), som har bodd i Jaffa siden han var sju år gammel. Han understreker det alle andre sier – at her lever alle i harmoni.

– Jeg gikk på skole med arabere, og mine beste venner er muslimer. Her kan man sovne på bakken, og du kan være trygg på at ingenting skjer med deg.

Han mener nøkkelen er at her lever folk side om side, blandet i samfunnet.

– Dette er veldig spesielt her i Jaffa. Andre steder i Israel bor jøder og arabere i egne nabolag, og de blander seg ikke naturlig.

[ Røde Kors: Livsfarlig å gi helsehjelp i Gaza ]

Sameksistens skaper fred

– Man må møtes, og man må jobbe sammen, sier en annen fisker – Johny Saba – som er arabisk muslim. Vi møter ham på en vedlikeholds–plattform på havna noen time senere, etter at solen har gått ned. Han har med seg sin fire år gamle sønn.

– Familien min har vært fiskere her i flere generasjoner. Siden før Israel var en stat, sier han.

– Og arabere og jøder har alltid stått side ved side her på kaia med fiskestenger, som brødre. Det var aldri noen problemer her mellom oss. Vi er vanlige folk på bakken – vi vil bare leve, tjene penger til familien vår, og leve i fred med hverandre. Det er lederne våre som skaper problemer.

Mens vi prater hører vi eksplosjoner fra himmelen i det fjerne – raketter fra Gaza som blir skutt ned av israelsk luftvern.

– Det er et stort problem – denne situasjonen. Det skaper bare mer splittelse.

Han forteller han har en venn inne på Gaza nå. Han har ikke fått kontakt med ham på flere dager, og han frykter det verste. Han minnes tilbake til tiden hvor Gaza ikke var lukket – hvor palestinere kunne reise mer fritt fram og tilbake.

– Da var livet bra. Israelere og palestinere møttes oftere, og det var mindre lukkethet. Akkurat som her i Jaffa nå.

– Vær som Jaffa – vær paradis, sier han, og løfter sønnen opp på armen.

[ Folkemord og krigsforbrytelser: Dette sier ekspertene ]

[ Røde Kors-leder: Lidelsene på Gazastripen mangler sidestykke ]