De norske barna i krigsherjede Gaza kan komme hjem med alvorlige traumer

De over 1,1 million barna i Gaza har ingen trygge steder å flykte til. Over 4000 barn er drept. Hjemmene ligger i ruiner, barna har generelt for lite mat og vann, helsevesenet kneler, og foreldrene kan ikke beskytte barna sine. Hvordan påvirker dette barna?

Sosionom Inger Marie Nyland jobber i flyktningtjenesten i Asker kommune. Hun forteller at barn som opplever gjentatte, vedvarende og uforutsigbare traumatiske hendelser over tid, sliter med å regulere følelser. De plages av indre uro, blir fort overveldet, stresset, er lettskremt og hele tiden på vakt. Barna kan også bli apatiske og stirre tomt ut i lufta uten å gi synlig uttrykk for hvordan de har det inni seg.

– Hjernen jobber på høygir med å håndtere den vedvarende faresituasjonen. Dette gjør det nærmest umulig for dem å slappe av, fordi nervesystemet står i konstant helspenn, sier sosionom Inger Marie Nyland.

Nyland understreker at hun uttaler seg som sosionom med bakgrunn i erfaringen sin fra arbeid med flyktninger.

– Traumer setter seg i kroppen

– Hvordan kan dette påvirke dem på sikt?

– Denne typen traumer kan sette seg fysisk i kroppen. Vi vet at det kan påvirke både evnen til å etablere sosiale relasjoner og evnen til å lære. Når de traumatiske hendelsene varer i flere uker eller måneder, som er tilfellet i Gaza, kan nervesystemet bli påvirket. Det kan gi også barna vanskeligheter når de blir voksne, påpeker Nyland.

– Det er avgjørende at de får hjelp tidlig, fastholder Inger Marie Nyland.

30 barn er gisler hos Hamas

Blant barna i Gaza befinner det seg 30 israelske barn som er tatt som gisler av Hamas. Ingenting er offentlig kjent om hvordan disse barna har det og hvor mange av dem som fortsatt lever.

– I tillegg til krigshandlingene, er disse barna tatt til fange av væpnede fremmede. Hvordan kan det påvirke dem?

– De er utsatt for mye av det samme som de andre barna i Gaza, og får traumer og skader. De var gjennom et voldsomt angrep på sine hjem i Israel. Gisselsituasjonen, å ikke ha foreldrene sine, og den konstante frykten de må ha for ikke å vite hvordan det går med foreldrene, og om foreldrene i det hele tatt lever, og hva som møter dem hjemme hvis de kommer seg levende ut – dette er ekstra traumer, sier Nyland.

– Bare Gud kan beskytte oss

FriFagbevegelse intervjuet en av de norsk-palestinske familiene i Gaza på telefon for en uke siden. Familien på seks opplevde at hjemmet deres i Gaza ble ødelagt i et israelsk bombeangrep. De overlevde, men den ene sønnen ble såret i angrepet. Huset er ubeboelig, og familien med fire barn måtte flykte.

Vi kontaktet familien igjen på onsdag. De forteller at situasjonen forverres dag for dag.

– Det er tung bombing dag og natt, forteller firebarnspappaen, som ikke tør å stå fram med navn eller bilde. De frykter det kan utsette dem for ytterligere fare.

FriFagbevegelse kjenner familiens identitet og vet hvor de oppholder seg.

Bildene fra de internasjonale nyhetsbyråene, som NTB videreformidler, bekrefter at bombingen er intens og de sivile tapene er store der familien er. Bildene viser blant annet drepte og sårede barn, og boligblokker i ruiner.

– Bare Gud kan beskytte oss, sier faren i familien.

De oppholder seg i et område i Gaza som Israels hær beordrer sivilbefolkningen å flykte til, sør for Gaza-dalen.

– Vi venter på beskjed fra det norske utenriksdepartementet, sier han.

Dette trenger barna

– Hva slags omsorg trenger barna som kommer seg ut av Gaza, og tilbake til Norge?

– Vi er overbevist om at det som er best for barn som opplevd dette, er at de møter et godt rigget system, som kan følge opp terapi, omsorg og trygghet på alle områder og over tid. Det betyr i skolen og barnehagen, og i familien, sier Inger Marie Nyland.

Hun understreker at det tar enda lengre tid å rehabilitere, hvis du blir utsatt for traumer over lengre tid.

– Vi opplever at det kan være lett «å glemme» barna, fordi, smerteuttrykket eller symptomene først kan bli synlige lenge etter de har kommet i trygghet. Ofte har ikke barna tydelige symptomer på traumene.

– Vi lurer på hvem som skal ta imot dem, sier Nyland, som er medlem i Fellesorganisasjonen, et av forbundene som er med i LO og som organiserer blant andre sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere og miljøterapeuter.

Be om hjelp

Barn som har vært utsatt for traumatiserende hendelser som krig, trenger terapi for å håndtere traumene. Sosionom Inger Marie Nyland oppfordrer folk til å be om hjelp tidlig.

Hun har flere konkrete tips til steder man kan få hjelp:

• Henvend deg til Utlendingsdirektoratet og kommunen du hører til. Kommunen har kriseteam som hjelper familier som har vært gjennom kriser.
• Kontakte fastlegen for videre henvisning dersom familien har fysiske eller psykiske plager.
• Snakk med fastlegen og fortell hva dere har opplevd og hvilke utfordringer dere har. Legen kan også henvise til psykolog eller Barne- og ungdomspsykiatrien.
• Det er også mulig å kontakte de kommunale familievernkontorene for hjelp. Der jobber det for eksempel psykologer og sosionomer.
• Det er også mulig å oppsøke den kommunale tjenesten Rask psykisk helsehjelp, som fins i 75 norske kommuner.

– Husk at bak alle titlene er det mennesker som ønsker å hjelpe, sier hun.

Helst hadde Nyland sett at de kommunale flyktningtjenestene hadde fått noe av oppdraget med å følge opp familiene når de kommer tilbake til Norge. I flyktningtjenestene jobber både psykologer, sosionomer og sykepleiere på ett sted.

Les mer om Israel-Palestina-konflikten her

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Jødehatets kraft ]

[ Tusenvis fortsatt fanget på Shifa-sykehuset mens kampene raser ]