Israel frykter Hizbollahs formidable styrke

Israel greide aldri å nedkjempe Hizbollah under sin 15 år lange okkupasjon av Sør-Libanon og vet hvilken formidabel motstander den sjiamuslimske militsen er.

Dette ble også klart i 2006, da det brøt ut en 34 dager lang krig og regnet over 4000 raketter over Israel.

Selv om det først og fremst var snakk om upresise Katjusja-raketter med sprengladninger på under 30 kilo og en rekkevidde på knappe 30 kilometer, ble 165 israelere drept i krigen. Drøyt 120 av dem var soldater.

Angrep marinefartøy

Den største overraskelsen kom da den israelske marinens flaggskip Hanit ble truffet av en Hizbollah-rakett utenfor kysten av Libanon.

Fire av mannskapet ble drept da den kinesiskutviklede C-802-raketten traff skipet.

Israelsk etterretning hadde mistanke om at Hizbollah var i besittelse av slike raketter, men i dag hersker det ingen tvil om at militsen med god hjelp fra Iran har bygd opp et langt større arsenal av avanserte våpen.

– Vi har nå kommet til et punkt der Hizbollah har langt flere raketter og missiler enn de fleste land i verden, konstaterte USAs daværende forsvarsminister Robert Gates alt i 2010.

Skremmende bilde

Den amerikanske tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) har analysert Hizbollahs militære kapasiteter og tegner et skremmende bilde, ikke minst sett med israelske øyne.

Da krigen i 2006 var over, anslo CSIS at den libanesiske militsen fortsatt hadde rundt 15.000 raketter igjen. For fem år siden lød anslaget på rundt 130.000 raketter.

USAs militære etterretningsorganisasjon (DIA) anslo i 2019 at Hizbollah var i besittelse av 150.000 raketter, og israelske Institute for National Security Studies (INSS) tror at det i dag kan være snakk om opptil 200.000 raketter.

Hizbollahs angrepsevne er «svært imponerende», konstaterer INSS.

Kan nå hele Israel

Store mengder Katjusja-raketter er plassert nær grensa til Israel, mens Scud-raketter med en rekkevidde på over 500 kilometer er skjult i underjordiske anlegg nord i Libanon.

En vel så stor trussel for Israel utgjør de iranskproduserte Fateh-rakettene, som har en rekkevidde på 300 kilometer. De har stridshoder på opptil 500 kilo, er satellittstyrte og kan avfyres fra mobile ramper.

Vi lar oss ikke skremme.

—  Hassan Nasrallah, Hizbollah-leder

Begge disse rakettsystemene kan dermed treffe mål over hele Israel, og det med stor grad av presisjon.

– Hizbollah har ikke noe eget flyvåpen, så de er i utgangspunktet underlegne Israel i lufta. Det er derfor de satser på missiler som en form for asymmetrisk avskrekking, sier Nupi-forsker Kjetil Selvik til NTB.

Både mengden og kvaliteten på Hizbollahs rakettarsenal gjør at det fryktes at de israelske luftvernsystemene kan bli overmannet, konstaterer han.

Truer hangarskip

Hizbollah skal også ha sikret seg mer avanserte raketter til bruk mot sjømål, trolig russiske Yakhont-raketter med en rekkevidde på opptil 300 kilometer.

Dette bekymrer USA, som i forrige måned sendte to hangarskip og flere andre marinefartøy til det østlige Middelhavet. Formålet skal være å skremme Israels naboland fra å blande seg inn i krigen mellom Israel og Hamas.

– Vi lar oss ikke skremme, sa Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, som la til at militsen har en overraskelse på lur for den amerikanske flåtestyrken. Dette har bidratt til en viss nervøsitet i Pentagon.

Laserstyrte

Hizbollah har også store mengder panserbrytende raketter, noe de israelske styrkene fikk merke i 2006.

Over 50 israelske Merkava-stridsvogner ble ødelagt i løpet av den krigen, og i dag er den libanesiske militsen langt bedre rustet på dette området.

Laserstyrte og varmesøkende panservernraketter av typen AT-14 kan treffe mål på opptil 5 kilometer og vil være svært effektive mot israelske bakkestyrker.

Luftvern

Hizbollah har de siste 15 årene også sikret seg langt bedre luftvern enn tidligere. Militsen har blant annet det russiskutviklede Pantsir-systemet som består av både artillerikanoner og varmesøkende bakke-til-luft-raketter.

Eksperter tror også at de har oppgraderte målsøkende AA-10 raketter av samme type som houthimilitsen i Jemen nylig benyttet da de skjøt ned en stor amerikansk MQ-9-drone.

Sofistikerte droner

Hizbollah har selv en stor flåte av avanserte droner, de fleste av dem iranske, konstaterer eksperter.

– Droneteknologien har utviklet seg veldig raskt, og droner kan være vanskelig for konvensjonelle hærer å håndtere, sier Selvik.

Den israelske tankesmia Alma anslår at Hizbollah har minst 2000 droner. Enkelte av dem – som Shaheed 129 – har en rekkevidde på hundrevis av kilometer, kan holde seg i lufta i opptil ett døgn og utstyres med bomber og raketter.

– Hizbollahs droneteknologi er svært sofistikert, sier Andreas Krieg ved King’s College London.

Militsen har tidligere skremt Israel ved å sende ubemannede droner nær israelske olje- og gassinstallasjoner i Middelhavet, men uten å angripe dem.

Trusler

Hassan Nasrallah rasler også med sablene. Han har i flere taler de siste ukene truet med bruk av militærmakt dersom Israel fortsetter angrepene mot Gazastripen.

Israels forsvarsminister Yoav Gallant har slått tilbake og advart Hizbollah mot følgene.

– Flygerne våre sitter alt i cockpiten, og flyenes nese er vendt nordover. Det vi kan gjøre i Gaza, det kan vi også gjøre i Beirut, sa han nylig.

Kamperfaring

Noen israelsk bakkeinvasjon i Sør-Libanon er det derimot ingen som tror på. Der vil israelske styrker være på bortebane, stilt overfor en milits som er på hjemmebane.

Hassan Nasrallah hevder at Hizbollah har 100.000 menn under våpen, og mange av soldatene er topptrente. Det gjelder ikke minst kommandosoldatene i militsens eliteenhet, Redwan-styrken.

– De er veldig godt organisert og at har masse kamperfaring – både fra kamp mot Israel, fra den libanesiske borgerkrigen og nå senest krigen i Syria der titusenvis av Hizbollah-soldater langt på vei bidro til å redde regimet, sier Selvik.

Selv om det har vært mange mindre trefninger i grenseområdet mellom Libanon og Israel den siste måneden, tyder ingenting på at verken Hizbollah eller Israel ønsker en ny storkrig, mener han.

– Nei, hovedinntrykket er at ingen av partene er interessert i en krig, men noe kan gå galt, sier Selvik.

[ Svensker, dansker og finner kan få reise ut av Gazastripen ]