Tror konflikten med palestinerne vil avlede demonstrantene

Den muslimske høytiden Ramadan, og den jødiske påsken sammenfaller i år, og har ført til bekymringer for at situasjonen mellom landene kan bli enda mer tilspisset.

Natt til onsdag stormet israelsk politi den hellige al-Aqsa-moskeen i Jerusalem under bønnen, og flere palestinere ble pågrepet og skadet. Moskeen ligger på den hellige høyden, og er islams tredje viktigste helligdom.

– Voldsspiral

– Det er i utgangspunktet veldig spent på mange fronter mellom landene fra før. Både innad i Israel og mellom israelere og palestinere. Hvis man virkelig vil ha bråk i dette området, så er det bare å krenke en helligdom under Ramadan. Da er man sikret at voldsspiralen er i gang. Dette er israelske sikkerhetsmyndigheter veldig klar over, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage til Dagsavisen.

Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo, og seniorforsker ved institutt for fredsforskning (PRIO).

Sammenstøt ved al-Aqsa-moskeen i 2021 bidro til å utløse en ti dager lang krig mellom Israel og palestinske grupper på Gazastripen.

[ Innførte firedagers-uke: Resultatene var over all forventning ]

Flere raketter avfyrt

Etter sammenstøtet ved al-Aqsa-moskeen ble det torsdag avfyrt et titalls raketter fra libanesisk territorium mot Nord-Israel.

Det israelske forsvaret sier at det ble avfyrt 34 raketter fra Libanon, og at 25 av disse ble skutt ned. Minst fem traff israelsk territorium, skriver NTB.

Det var det største angrepet mot Israel siden 2006. Statsminister Benjamin Netanyahu sa tidligere natt til fredag at Israels fiender vil komme til å måtte betale dyrt for angrepet, skriver nyhetsbyrået.

Israels hær angrep områder sør i Libanon og på Gazastripen natt til fredag. De uttalte at angrepene hadde som mål å treffe områder som tilhører Hamas.

Ifølge libanesiske medier har det vært eksplosjoner i byen Tyr, sør i Libanon.

– Minst to angrep traff i nærheten av en palestinsk flyktningleir, sier Abu Ahmad, som bor i leiren, til nyhetsbyrået AFP.

Den libanesiske hæren opplyser på sin side at de har demontert en utskytingsrampe lastet med raketter som trolig skulle brukes mot Israel. De fant den i en olivenlund.

Israel skjøt mot fire mål på Gazastripen natt til fredag. Flere vitner meldte at de hørte eksplosjoner i Gaza kort tid etter at kampfly var observert i området.

Både Libanon og Israel har sagt at de ikke ønsker krig, ifølge FNs fredsbevarende styrker i Libanon.

FN-forhandlerne, som jobber for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet i området, oppfordrer alle parter til å stanse angrepene.

– Det er viktig alle nå gjør det de kan for å roe ned situasjonen, sier USAs viseambassadør til FN, Robert Wood.

Det israelske forsvaret varsler fredag at det vil bli gjennomført delvis mobilisering av reservestyrkene i landet.

[ Ap har gjentatte ganger tatt et ansvar som Høyre har løpt ifra ]

– Stormet inn

– De stormet inn og startet å slå alle. De pågrep folk og la unge menn med ansiktet ned på gulvet mens de fortsatte å slå dem, sa Fahmi Abbas som var til stedet ved al-Aqsa-moskeen natt til onsdag til nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge nyhetsbyrået forsøkte politiet å få palestinerne ut av moskeen ved bruk av sjokkgranater og gummikuler.

Palestinerne skal ha svart med å kaste gjenstander mot politiet.

Da ble 50 personer skadd, ifølge palestinsk Røde Halvmåne, skriver NTB.

Politiet hevder de var nødt til å gå inn i moskeen for å hente ut ungdommer som hadde barrikadert seg med fyrverkeri, kjepper og stein.

Tidligere onsdag kveld ble det fyrt av raketter mot Israel fra Gazastripen, og Israel gjennomførte luftangrep mot det de sier er våpenfabrikker drevet for islamistgruppen Hamas, skriver Reuters.

Dagen etter var det nye sammenstøt utenfor moskeen.

Ville ofre lam

Situasjonen i Israel og Palestina har vært svært spent de siste månedene. Siden nyttår har 14 israelere og én ukrainer blitt drept i palestinske angrep, mens minst 91 palestinere er drept av israelske styrker, sivile eller i etterkant av egne angrep, ifølge NTB.

Rundt 80.000 muslimer deltok i bønn ved al-Aqsa-moskeen tirsdag kveld. Samtidig har jødiske ultranasjonalister ytret ønske om å ofre lam inne på området ved moskeen.

Israel tillater ikke rituell slakt på høyden der moskeen ligger. Høyden i Jerusalem det aller helligste stedet i jødedommen. Ifølge BBC skal flere palestinere ha barrikadert seg på høyden i frykt for at de ultranasjonale skulle gjennomføre det religiøse ritualet.

– Spillereglene som gjelder på høyden er at jøder får besøket stedet, men ikke praktisere sin religion der. Hvis ytterliggående israelske bosettere tar med seg slaktet lam opp til høyden for å markere at det er et religiøst jødisk sted, så trår de over en grense. Hver gang det skjer skytes det ut raketter fra Gazastripen, og Israel svarer, sier Hilde Henriksen Waage.

Den hellige høyden heter Haram al-Sharif på arabisk, og huser både al-Aqsa-moskeen og Klippedomen. I jødedommen kalles den for Tempelhøyden fordi de hellige templene opprinnelig sto der. I dag står det bare igjen en støttemur som ble bygd rundt tempelplassen, Vestmuren, også kalt Klagemuren. Her samles jøder i bønn.

Israels nye sikkerhetsminister, Itamar Ben-Gvir, besøkte den hellige plassen i januar, til tross for advarsler om at han ville oppskalere konflikten. Hans parti Jødisk makt, har tatt til orde for at jøder bør få større tilgang til plassen.

[ Hun var uføretrygdet og uten jobb i årevis. Så kom telefonen som endret alt ]

Israels mest ytterliggående regjering

– Hvorfor skjer dette akkurat nå?

– Bakteppet for dette er at Israels nye ytterliggående regjering vil at jødene skal få større tilgang til Tempelhøyden. Regjeringen har ikke gitt et direkte klarsignal til de ultranasjonale jødene om at de nå har større rett til høyden, men mange jødiske bosettere og andre ytterliggående jøder vil nok føle at de nå har regjeringens støtte, sier Prio-forskeren.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu nye regjering omtales som den mest ytterliggående høyreregjeringen Israel noen gang har hatt. Netanyahu har nå støtte fra et ytterliggående, religiøst parti som domineres av ultranasjonalistiske bosettere på Vestbredden, og to ultraortodokse partier.

Etter at de kom til makten rett før nyttår, har de forsøkt å innføre en rettsreform som vil begrense høyesteretts makt. Opposisjonelle mener at Netanyahus nasjonalistiske koalisjonspartnere vil svekke høyesterett for å etablere flere folkerettsstridige bosetninger på den okkuperte palestinske Vestbredden.

[ Krise i DR Kongo: Heller ikke Norge er skjermet ]

Store demonstrasjoner

Lovforslagene har ført til at hundretusenvis av israelere de siste tre månedene har deltatt i de største demonstrasjonene landet har opplevd.

– Å få i gang en konflikt med palestinere nå fungerer litt som en lynavleder for de voldsomme konfliktene som pågår innad i Israel. Snart er den jødiske påsken over, og de skal tilbake til de uløste spørsmålene – men får de heller en konflikt med palestinerne, kan de samles mot en felles fiende, sier Henriksen Waage.

– Men mange av dem som demonstrer mot regjeringen er sekulære israelere. Vil de avledes av opptøyene mot palestinerne?

– Israel er veldig splitta land. De israelske sekulære som bor i Tel Aviv og de store byene, demonstrer fordi de vil beskytte det Israel som enn gang var en demokratisk god velferdsstat, for sine jødisk israelske innbyggere vel å merke. De føler nå at alt det de har bygd opp og stått for er trua av den nye israelske regjeringen, sier hun.

Hun mener de sekulære israelerne aldri har mobilisert stor støtte for palestinerne.

– De vil nødvendigvis stå sammen med de mer ytterliggående i kampen mot palestinere. Det er en kamp som samler dem, selv om de graden av konfrontasjon varierer. Det er omtrent ingen, utenom noen veldig få marginaliserte grupper langt ute på venstresiden i Israel som tar til orde for forhandlinger eller kompromiss i møte med Palestina, sier forskeren.

[ – Trump burde blitt utvist på livstid fra amerikansk politikk ]

Fordømmes

FNs spesialkoordinator for Midtøsten, norske Tor Wennesland, skriver i en uttalelse at han er forskrekket over bildene av israelsk politi som slår palestinere i moskeen. Han skriver samtidig at han tar avstand fra bruk av fyrverkeri og steiner fra palestinsk side inni moskeen.

Også flere arabiske land har reagert sterkt, og organisasjonen Den arabiske liga fordømmer politiaksjonen og holdt et krisemøte om hendelsen onsdag ettermiddag.

Regjeringen i Egypt beskriver stormingen av moskeen som en farlig opptrapping som kan undergrave forsøk på å oppnå en våpenhvile. Både Egypt og Jordan har deltatt i forsøk på å roe ned den spente situasjonen på den okkuperte Vestbredden.

[ Det er gode grunner til at venstresiden sliter med Vestlandet ]

Tredje intifada?

Flere har den siste tiden spekulert i om opptøyene kan føre til en ny intifada.

Intifada er et navn som først ble brukt på det folkelige palestinske opprøret mot israelske militære i de israelskokkuperte områdene på Vestbredden og Gaza i 1987–1993, ifølge Store norske leksikon.

Opprøret som brøt ut i 2000, omtales som den andre intifada. Det har vært debatt om hvorvidt opprørene i Palestina oktober 2015, skal omtales som den tredje.

– Kan det bli en ny intifada nå?

– Vanligvis er jeg veldig tilbakeholden med å spå en tredje intifada. Det er vanskelig å svare, og vi vet ikke hva som skal til. Det vi vet er at det ikke har vært så spent som det er nå på lenge. Det har ikke vært et så høyt konfliktnivå, og det har ikke vært drept så mange palestinere daglig som det gjøres nå på lenge. Palestinske byer og flyktningleirer blir stormet. Det er veldig farlige tider nå, sier Henriksen Waage.

[ Er det mulig å tilgi drap, utroskap og justismord? Vi spurte to eksperter (+)  ]

Aldri opplevd forhandlinger

Forskeren peker på at det også er en rekke spenninger i det palestinske samfunnet.

– De klarer ikke holde orden i eget hus. Det gnisten mellom landene vi ser nå kan antenne en stor flamme. Men de fleste palestinere vet hva slags overmakt de står ovenfor. De vet at Israels militære knuser dem lett som bare det, og at de er villig til å gjøre det. De har heller ingen arabiske allierte som vil komme å hjelpe dem, sier hun.

Det er likevel en gruppe hun mener opplever situasjonen annerledes.

– De palestinerne som griper til våpen eller andre voldelige aksjoner er ungdommer. De har ikke opplevd noe annet enn vold og konflikt. De er født etter glansdagene på 1990-tallet da det var forhandlinger og håp om en egen palestinsk stat. Det har de aldri opplevd. De kjenner håpløsheten tettere på kroppen enn den eldre ansvarlige generasjonen gjør.

[ Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort ]

[ Mener mellommåltider er roten til alt ondt ]