Navn i nyhetene

Mener mellommåltider gjør oss syke

Ernæringsbiolog Marit Kolby mener mellommåltider er roten til alt ondt. I alle fall for folkehelsa.

Hvem: Marit Kolby (46)

Hva: Matviter og ernæringsbiolog

Hvorfor: Forfatteren av boka «Hva og når skal vi spise?», som har toppet bestselgerlista i hele sommer.

Marit, nå skulle jeg til å spise en yoghurt før intervjuet med deg, men så husket jeg at du har en liten kamp gående mot mellommåltidene?

– Ja. Mange små måltider driver fram mye uhelse i befolkningen.

Jeg trodde mellommåltider var nøkkelen til et stabilt blodsukker og å holde vekta?

– Vi skal ikke regulere blodsukkeret vårt. Det er leveren og bukspyttkjertelens jobb. Det er en grov feiloppfattelse skapt av matindustrien.

Som selger oss mange små, fine pakninger med proteinbarer?

– Nettopp. De små måltidene gjør oss ikke ordentlig mette, og mellom måltidene utføres det reparasjoner i fordøyelsessystemet. Spiser du for ofte så stopper prosessene.

Om 20 år tror jeg vi kommer til å bruke faste som behandling for tilstander som vi i dag medisinerer for.

—   Marit Kolby, forfatter av boka «Hva og når skal vi spise?»

Men hva skal jeg gjøre når det begynner å bli lenge siden lunsj, og jeg blir mindre produktiv på jobb?

– Kanskje hjernen egentlig trenger en pause, der du bør snakke med kolleger, gå en tur eller kanskje du er tørst eller har spist for lite til lunsj?

Så … hvor ofte skal vi spise, da?

– Det er ingen fasit, men gå for det lavest antallet måltider du trives med.

Hvor ofte spiser du, da?

– To måltider om dagen. Da har jeg det kjempebra. Jeg venter til jeg er skikkelig sulten, sånn rundt lunsjtider, så spiser jeg en stor og mettende lunsj. Middagsrester eller en salat med masse kylling, egg og ost. Så spiser jeg middag med familien på ettermiddagen.

Blir du ikke skikkelig daff på morgenen uten frokost?

– Jeg opplever det helt motsatt. Jeg blir mentalt kvikk og oppvakt når jeg ikke har spist frokost. Mange som slutter å spise frokost opplever at det er behagelig, sparer tid og de kan trene uten problemer. Det er det jeg kaller å kvitte seg med sultskrekken. Vi har blitt lært opp til at vi skal være redde for sulten, men sult er en motivasjon for å spise, men det betyr ikke at du må spise. Sult reguleres av et hormon som signaliserer til hjernen. Spiser du ikke, så faller hormonet og så er du ikke sulten lenger. Det er ikke en gradvis stigning av ubehag.

Men jeg trodde frokost var dagens viktigste måltid?

– Det er ingenting fysiologisk grunn til at vi må fylle på energilageret når vi står opp. Det er derfor vi har fettlagre. At frokost er dagens viktigste måltid er et budskap fra matvareprodusentene.

Vi har hatt for lite kunnskap om alt det viktige som skjer i kroppen mellom måltidene.

—  Marit Kolby, forfatter av boka «Hva og når skal vi spise?»

Jeg skjønner at folk som trenger å gå ned i vekt kan ha godt av å spise sjeldnere, men hva med alle andre?

– Folk opplever at hodepine forsvinner, ledd- og muskelsmerter minsker, de får bedre konsentrasjon og mer energi. Når kroppen får mulighet til det, reparerer den seg selv. Jeg er 100 prosent sikker på at mange som har matintoleranser spiser for hyppige måltider. Jeg har selv hatt irritabel tarmsyndrom, og brukte mye tid og krefter på å forstå hva som gjorde at jeg reagerte. Nå som jeg spiser sjeldnere, tåler jeg nesten alt. Det er helt revolusjonerende, men det finnes nesten ingen forskning på matintoleranser og faste. Jeg tør kun å si det høyt fordi jeg har fått flere hundre meldinger fra folk som opplever det samme.

Men hvorfor kutte frokosten, og ikke andre hovedmåltider, i så fall?

– På natta er kroppen i en tilstand der vi lever på fettlagrene. Slutter du å spise på kvelden eller morgenen, forlenger du perioden der fett frigjøres fra fettlagrene. Mange opplever at det er lettere å kutte frokosten enn mat på kvelden, fordi vi har vent oss til å leve på vårt eget fett på natta.

Saken fortsetter under videoen

Ok. Det du sier nå strider mot det meste jeg trodde jeg visste om sunt matvett! Sier ikke de nasjonale kostholdsrådene at vi bør ha hyppige måltider? …

– Nei, og de nasjonale kostholdsrådene er uansett fra 2011, og kunnskapsgrunnlaget er enda eldre. Vi har hatt for lite kunnskap om alt det viktige som skjer i kroppen mellom måltidene. Det er mest de siste to tiårene det har kommet forskning på feltet, som også har resultert i nobelpriser. Det kommer nok fortsatt til å gå mange år før faste er en del av kostholdsrådene. Om 20 år tror jeg vi kommer til å bruke faste som behandling for tilstander som vi i dag medisinerer for.

Hvorfor går det så tregt?

– Det er jo åpenbart. Fordi ingen tjener på det.

Vi har noen faste spørsmål også her. Hva gjør deg lykkelig?

– Når folk sier at kunnskapen jeg formidler har vært livsforvandlende for helsa deres.

Hva er din egen yndlingsbok?

– Michael Pollans «The omnivore’s dilemma» fikk meg til å forstå hvor fælt vi har rota til matsystemet vårt.

Hva angrer du på?

– Noen dager angrer jeg på at jeg ikke ble gartner, fordi fagfeltet er så krevende og kaotisk. Men jeg angrer jo egentlig ikke, fordi det jeg gjør er så meningsfullt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!