Drevet på flukt av vold: – Alt jeg ber om er fred

– Vi hadde et godt liv. Det er ingen måte å vende hjem igjen på, alt har blitt ødelagt. Alt jeg ber om er fred, sier Alphonsine, som er internt fordrevet på grunn av vold øst i Den demokratiske republikken Kongo, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

En av de mest komplekse og langvarige humanitære krisene på det afrikanske kontinentet utspiller seg fortsatt i Den demokratiske republikken Kongo, kjent som DR Kongo, ifølge UNHCR.

Krisa har blitt forverret den siste tida, med en oppblussing i nye angrep utført av væpnede grupper siden mars i fjor. Hundretusener har blitt tvunget på flukt på grunn av sammenstøt flere steder. I februar aleine flyktet nesten 300.000 fra hjemmene sine øst i landet. Sivile, og særlig kvinner og barn, rammes hardt. Mange har søkt tilflukt i midlertidige leirer, skolegårder og hos kirker.

– Krigen skaper elendighet ved å frata oss muligheten til å leve godt, i tillegg hindrer den hindrer meg i å jobbe. Da jeg fikk vite at konflikten nærmet seg landsbyen vår, var jeg på et jorde ikke langt hjemmefra. Mannen min ba meg komme meg av gårde fordi jeg er gravid, han sa jeg burde komme meg til IDP-leiren i Mudja, sier 23 år gamle Emerance til hjelpeorganisasjonen CARE.

IDP står for internt fordrevne mennesker.

– Hvis jeg får høre at krigen er over, vil jeg gjerne reise hjem. Livet i leiren er tøft, og det er ikke lett å få tak i mat her. Jeg har ikke presenning til ly. Hvis jeg hadde hatt penger, hadde jeg kjøpt en for å dekke meg. Dessverre, nå som jeg får 1.000 Fc, kjøper jeg heller søtpoteter slik at jeg ikke sulter, sier Emerance.

1.000 Fc, kongolesiske franc, tilsvarer rundt 5 norske kroner.

Enorm krise

CARE Norge er opptatt av å løfte fram den pågående krisa.

– Mastodonten Kongo står midt i en enorm humanitær krise som rammer flere titalls millioner kongolesere. Væpnede konflikter og grove menneskerettighetsbrudd, inkludert seksuell vold og alvorlige overtredelser mot barn, presser millioner av mennesker til å flykte fra hjemmene sine, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen til Dagsavisen.

– Landet er nå det med flest mennesker på flukt av alle landene på det afrikanske kontinentet, og krisen vi nå er vitne til er selv ikke vi her i Norge skjermet for.

Krisa bidrar til at rekordmange mennesker er på flukt i verden, og Norge må ta imot noen av dem, utdyper Georgsen.

– Vedvarende kriser kan også føre til mer ekstremisme og at konflikter sprer seg. Norge har et ansvar for å hjelpe, og det vil også være i vår interesse å få en lokal utvikling som gir fred og fremtidshåp.

5.8 millioner mennesker er internt fordrevne i DR Kongo, som i tillegg huser over en million flyktninger fra nabolandene. Georgsen sier krisa er en av dem vi hører stadig mindre om over tid. Med mindre medieoppmerksomhet, kommer mindre politisk oppmerksomhet. Så kan mindre finansiering følge, og det blir vanskeligere å hjelpe dem som trenger det.

– DR Kongo er ett av Afrikas største land, med enorme ressurser og en stor befolkning. Mangel på stabilitet, økonomisk vekst og trygghet for mennesker i et så sentralt beliggende land, har konsekvenser for flere andre afrikanske land. Den kongolesiske krisen er viktig for de som vil forstå dagens Afrika og mulighetene der.

[ Stoltenberg om Finlands innlemmelse i Nato: – En historisk dag ]

Fred må til

DR Kongo har en lang historie med vold og konflikter. Kongos andre borgerkrig utviklet seg til å bli hjertet av en storkrig mellom 1998 og 2003 som involverte hele ni afrikanske land. Men til tross for fredsavtalen har det i mange år vært urolig øst i landet, spesielt i provinsene Nord- og Sør-Kivu. Også tidligere har organisasjoner advart om konflikten etter at vold igjen blusset opp.

Ansatte i CARE og lokale partnere trekker fram at jenter og kvinner er spesielt utsatt i DR Kongo. På flukt er de utsatt for overgrep, og seksuell vold blir brukt som et våpen, sier Kaj-Martin Georgsen. I tillegg er helsetilbudet lite utbygd, og organisasjonen satser på mobile helseklinikker for å nå ut til avsidesliggende områder.

– I Kongo er mødredødeligheten høy, og manglende sanitære forhold gir utbrudd av infeksjoner, blant annet ebola, sier Georgsen.

Fred vil være det viktigste for å kunne jobbe med de langsiktige utfordringene for landet. Politikere lokalt og internasjonalt har et ansvar for å gjøre slutt på krig og konflikt, fortsetter Gerorgsen.

– Og hvis ikke kvinners rettigheter og muligheter styrkes, er det vanskelig for et land å lykkes med gjenoppbygging og utvikling. Derfor må alt av hjelpearbeid ha et kjønnsperspektiv, slik at jenter kommer seg på skolen og at jenter og kvinner får helsetilbud som er tilpasset dem.

[ Flere tok sjansen på Middelhavet: – De vet at krysningen er farlig ]

Utfordringer i kø

DR Kongo er også et av de verste landene å være barn i, ifølge Redd Barna.

Tross store naturressurser, deriblant verdens nest største regnskog, er det blant verdens fem fattigste land. I 2021 levde nesten 64 prosent av kongolesere, rett under 60 millioner mennesker, på under 2,15 dollar dagen. Andelen av innbyggerne som risikerer akutt sult, er blant de høyeste i verden.

Landet er også på lista over de ti landene med størst risiko for klimakatastrofe, ifølge The International Rescue Committee (IRC). Vedvarende konflikt, økonomien og sykdomsutbrudd er blant utfordringene som løftes fram. Flere enn 100 væpnede grupper kjemper for kontroll øst i landet, og sykdom legger press på et allerede svekket helsevesen. Alt er med på å svekke DR Kongos evne til å forberede seg på klimakatastrofer, skriver IRC.

Selv med kriser på rekke og rad, er Kaj-Martin Georgsen i CARE klar på at vi ikke må gi opp håpet om bedring for DR Kongo.

– I et par tiår før korona, så verden fremskritt for kvinner i flere land, med lavere mødredødelighet blant annet. Vi vet at arbeidet nytter og det gir håp. DR Kongo er et land som er rikt på ressurser og muligheter. Vi skal ikke gi opp håpet, men vi skal jobbe for å styrke lokale aktører som kan bryte den onde sirkelen og lede an i utviklingen med løsninger som er godt tilpasset lokale forhold.

[ Maner til kamp for menneskerettigheter: – Rettighetsbrudd er farligst når de er usynlige ]