Verden

Ukrainas mest langdryge slag har gjort Bakhmut til en spøkelsesby

For noen måneder siden var Bakhmut en by med vakre bygg fra slutten av 1800-tallet, parker fulle av rosebed og musserende vin laget i underjordiske grotter.

Av Ann Fredriksen, NTB

I dag ligger den østukrainske byen i ruiner, nærmest jevnet med jorden. Som en spøkelsesby. Tiden da Bakhmut var et populært turistmål, med sine salt- og gipsgruver, er definitivt slutt.

I seks måneder har russiske styrker forsøkt å innta byen. Med bombardementer og granater har de sakte men sikkert ødelagt byen, men ennå ikke greid å innta den. Nå er byen nærmest blitt ulevelig, og nesten alle de 80.000 innbyggerne har dratt. Kun noen få tusen er igjen.

– Det er helvete på jord her akkurat nå. Jeg finner ikke ord for å beskrive det, sier den ukrainske soldaten Petro Volostsjenko, med soldatnavnet Stone. Stemmen hans dirrer av harme.

En boligblokk som ble ødelagt i et russisk angrep i mai i fjor. Arkivfoto: Francisco Seco / AP / NTB

Sivile i kjellerne

Volostsjenko, som opprinnelig kommer fra Kyiv, ankom området i august da den russiske offensiven mot byen startet. Nå har han feiret både fødselsdag, jul og nyttår her. 44-åringen har gradvis sett byen bli forvandlet til et ødeland. De fleste husene er ødelagt. Uten tak, vinduer og dører er de blitt ubeboelige.

De få tusen innbyggerne som har valgt å bli værende, tilbringer mesteparten av tiden i kjellere for å unngå å bli rammet av kampene som raser over dem. Dagslys ser de sjelden. Lyden av eksplosjoner, bombekastergranater og artilleri er nærmest konstant. Alt i byen er en potensielt mål.

Bakhmut ligger i Donetsk fylke, som er en av fire regioner som Russland nå regner som russisk territorium etter den ulovlige annekteringen i høst. Men russiske styrker kontrollerer kun halvparten av Donetsk, og for å ta resten er de nødt til å innta Bakhmut. Byen er det eneste mulige utgangspunktet for å ta kontroll over større ukrainske byer etter at ukrainske styrker gjenerobret Izium i Kharkiv fylke i september, ifølge Mykola Bjeljeskov, forsker ved Ukrainas nasjonale institutt for strategiske studier.

– Hvis de ikke inntar disse byene, vil ikke den russiske hæren greie å utføre den politiske oppgaven den er satt til, sier han.

Skyttergravskrig

Ødeleggelsen av Bakhmut begynte i sommer etter at Russland inntok den siste store byen i nabofylket Luhansk. Landet satte inn mengder av soldater og utstyr for å innta byen, og Ukraina gjorde det samme for å forsvare den.

Både ukrainske og russiske soldater har gravd seg ned i skyttergraver utenfor byen for å utkjempe det som har vist seg å bli en langvarig stillingskrig. Bevegelsene er ubetydelige, samtidig som kampene har krevd forferdelig mange soldatliv. Verken Ukraina eller Russland har oppgitt tapstall.

Tusenvis er etter alt å dømme drept, men tallene er uansett umulig å få bekreftet.

Ukrainske soldater hviler seg nær en forsvarsstilling i Bakhmut. Foto: Libkos / AP / NTB

Utover høsten endret Russland strategi og satte inn fotsoldater i stedet for å satse massivt med artilleri ved frontlinjen, ifølge Volostsjenko.

Bjeljeskov hevder at Russland har tvunget de dårligst trente soldatene til å gå først for å utløse ukrainske ild slik at de kunne få informasjon om styrken og svakheten i det ukrainske forsvaret.

Baktroppen består ifølge den ukrainske analytikeren av mer erfarne soldater eller leiesoldater fra Wagnergruppen.

Kjemper til siste slutt

For å stå imot den russiske overlegenheten i antall soldater og utstyr, trenger Ukraina soldater som er villige til å kjempe til siste slutt, noe de ifølge Bjeljeskov gjør.

– Med lette våpen uten nok artilleristøtte, som de ikke alltid kan få, blir de stående og holde angrepene på avstand så lenge som mulig, sier han.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj beskrev nylig situasjonen ved Bakhmut som «svært vanskelig».

– Det er konstante russiske angrep, konstante forsøk på å bryte våre forsvarslinjer, sa han.

Innbyggere i Bakhmut står i kø for å få utdelt brød fra frivillige 28. oktober i fjor. Arkivfoto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

I likhet med havnebyen Mariupol, som falt i russiske hender etter et 82 dager langt slag, har Bakhmut nesten fått en mytisk betydning for de ukrainske styrkene.

– Bakhmut har allerede blitt et symbol på ukrainsk uovervinnelighet. Bakhmut er Ukrainas hjerte, og framtiden og freden i byene som ikke lenger er okkupert, er avhengig av rytmen det slår med, sier soldaten Volostsjenko.

Mange sårede

Langs frontlinjen på ukrainsk side er det flere såkalte stabiliseringspunkter, der helsearbeidere gir akutt hjelp til sårede soldater.

Ved ett av punktene passerer det hver dag mellom 50 og 170 sårede soldater, opplyser Tetjana Ivantsjenko. Hun har jobbet som frivillig i Øst-Ukraina siden krigen mellom russisk-støttede separatister og ukrainske regjeringssoldater startet i 2014.

Enn så lenge har ukrainske soldater full kontroll over Bakhmut, men byen er nærmest forvandlet til en festning. Mindre enn 20 kilometer unna ligger Soledar, en by som russerne inntok i januar etter svært harde kamper.

De russiske tilbakeslagene i Kharkiv i nordøst og Kherson i sør gjør at Russland er sulten på enhver form for seier, liten eller stor, og uansett om det innebærer at inntatte områder ligger i ruiner.

– Ingen strategisk betydning

En seier i Bakhmut kan gi de russiske styrkene taktiske fordeler, men det kommer til å ha liten strategisk betydning for utfallet av krigen, mener professor emeritus Lawrence Freedman ved King's College i London.

Han sier at Russland hadde tjent langt mer på å innta Bakhmut tidligere i krigen mens byen ennå var intakt. Nå kan byen kun spille en rolle som utgangspunkt for å fortsette offensiven mot andre byer.

Imens er det ingen tegn til at de store tapstallene har fått de ukrainske soldatene til å miste motet. Ifølge en 22 år gammel ukrainsk soldat som kaller seg Tenth, handler det ikke om hvem som taper flest soldater og hvor høy pris ukrainerne må betale for krigen. Det handler om at de ikke har noe valg.

– Ukraina har ikke noe annet valg enn å forsvare hver eneste centimeter av landet. Landet må forsvare seg selv, spesielt nå, så nidkjært, så bestemt og desperat. Det er dette som kommer til å hjelpe oss med å frigjøre de okkuperte områdene, sier han.


Mer fra Dagsavisen