Dette frykter russere mest

54 prosent av de spurte russerne er redd for verdenskrig. Bare sykdom hos de nærmeste utgjør en større frykt hos dem; 64 prosent er redd for det (ganske redd eller konstant redd), ifølge en undersøkelse som nylig er publisert av Levada-senteret, et uavhengig russisk analyseselskap.

Kvinner er mer bekymret for verdenskrig enn menn, eldre er mer bekymret enn de yngre, og de mer sårbare grupper av befolkningen er mer bekymret enn de mer velstående, ifølge undersøkelsen. Den ble gjort i siste halvdel av desember, og er foretatt ved hjelp av personlige intervjuer i de over 1600 deltakernes hjem, både i byer og i distriktene.

På tredje plass over hva de spurte russerne er redd for, kommer «sykdom» generelt (39 prosent), og deretter «maktmisbruk» (37 prosent).

Vanskelig år

Deltakerne ble også spurt om hva de synes om året som gikk, 2022. Hele 76 prosent synes 2022 var et vanskeligere år for Russland enn året før. 2021 ble av et flertall igjen ansett som lettere enn året før, som var 2020, året da pandemien startet. Det første pandemiåret er av russere opplevd som et av de vanskeligste årene for Russland i løpet av de siste 20–30 år, ifølge Levada – i tillegg til årene på 1990-tallet, som var de første årene etter Sovjetunionens oppløsning.

Selv om et stort flertall mener 2022 var et vanskeligere år for landet enn året før, er det ikke like mange som syns det var et vanskelig år personlig – bare 53 prosent synes 2022 var et vanskeligere år for familien enn året før.

Krigen i Ukraina dominerer stort når russere blir spurt om hva som var de viktigste hendelsene i 2022. De tre sakene på topp over hva russerne mener var det viktigste, handler alle om krigen:

• Den aller viktigste hendelsen for landet var den såkalte «militære spesialoperasjonen i Ukraina», som krigen blir kalt av myndighetene: 46 prosent mener dette var fjorårets viktigste hendelse.
• Deretter kommer den såkalte «delvise mobiliseringen», som president Vladimir Putin iverksatte i september 2022, og som innebar at en langt større del av den russiske befolkningen ble involvert i krigen. Putin varslet at 300.000 reservister ville bli innkalt. 34 prosent mener dette var den viktigste hendelsen.
• På tredje plass over de viktigste hendelsene kommer Russlands innlemmelse av fire russisk-okkuperte områder i Ukraina. Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja ble annektert av Russland i september, noe som ble møtt med massiv internasjonal fordømmelse. 32 prosent mener dette var den viktigste hendelsen.
• Under disse igjen kommer covid-19 og høye priser som de viktigste hendelsene.

[ Flere ønsker at Jens Stoltenberg skal fortsette som Nato-sjef nok en gang, ifølge kilder ]

Stor støtte

Levada undersøker også jevnlig holdningene blant russere til den russiske hærens handlinger i Ukraina. I november sa 74 prosent at de støtter handlingene til den russiske hæren i Ukraina (42 prosent sa «definitivt ja», og 32 prosent sa «ja»). Disse tallene holdt seg relativt stabile gjennom 2022, selv om det har gått noe ned siden mars i fjor, like etter invasjonen. Da støttet 80 prosent handlingene. Andelen som «definitiv» støtter dem gikk også ned i året som gikk.

– Riktignok er russere splittet, og meningene deres polariserte, etter hvert som folk blir lei av krigen. Men i stedet for å svekke Putins grep om makten, har «spesialoperasjonen» bare styrket det. De som frykter Putin har enten flyktet fra landet eller er stille, skriver Andrei Kolesnikov i en artikkel for det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs.

Han er seniorforsker ved Carnegie Endowment for International Peace, en internasjonal tenketank med hovedkontor i Washington D.C. Han forsker spesielt på viktige trender som former russisk politikk, med særlig fokus på ideologiske skifter i det russiske samfunnet.

[ Ekspert: Dette kan leveransene av stridsvogner til Ukraina bety ]

– Urealistisk

Kolesnikov påpeker at Putins regime har «et formidabelt arsenal av instrumenter å bruke på enhver som taler imot eller på annen måte uttrykker opposisjon».

– Med tanke på hvor stor undertrykkelsen er, er det urealistisk å vente et opprør mot Putin, særlig siden de fleste vanlige russere foretrekker å stikke hodet i sanden og finne en bisarr rasjonalitet og sannhet i regimets logikk, skriver Kolesnikov.

Han viser til Levadas måling av russeres frykt, og peker på at ved slutten av 2022 hadde frykten for masseundertrykkelse og annet maktmisbruk gått ned fra noen måneder tidligere. Han mener dette er et resultat av presset på å holde seg samlet i krigstider, men at det også er et selvbedrag; en bevisst motvilje mot å erkjenne at noe har endret seg.

– Ifølge tallene er den eneste frykten folk uttrykker like sterkt som tidligere, faren for en ny verdenskrig. Det virker som det er det eneste gjennomsnittlige russere ikke lurer seg selv med, mener forskeren.

[ Jens Stoltenberg: – Ingen tegn til at Putin har endret sitt grunnleggende mål ]

[ Hvem kan ta over etter Putin?  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen