– Krigen i Ukraina har satt i gang et nytt race om å etterfølge Putin, hevder Andrej Pertsev, journalist i det russiske uavhengige nyhetsnettstedet Meduza, som har base i Riga i Latvia.
– Hadde president Vladimir Putin fått den raske seieren han helt klart regnet med da han startet sin «spesialoperasjon», ville han ha befestet sin posisjon som leder, men etter hvert som konflikten drar ut, tvinges personer i eliten til å tenke på sin framtid og finne sin plass i den, hevder Pertsev i en kommentar publisert hos tenketanken Carnegie Endowment for International Peace.
– To strategier
Pertsev påpeker at Putin, som nettopp fylte 70 år, ikke viser noen tegn til å gå av, men at potensielle etterfølgere følger nøye med på ethvert militære skritt han tar.
Han mener aktuelle kandidater til å ta over etter Putin for øyeblikket bruker en av to ulike strategier når det gjelder krigen i Ukraina; å være høylytte eller helt tause.
– Haukene opererer med utgangspunkt i at etterfølgeren vil bli valgt av Putin, så de etteraper hans atferd i forsøk på å vinne hans gunst, og indikerer at de lojalt vil føre hans arv videre, skriver Pertsev.
– De som forholder seg tause regner med et annet overtakelsesscenario, der den nye lederen velges av elitene, mener han.
Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt sa nylig til Dagsavisen at han tror stemningen i den russiske eliten er ganske depressiv for øyeblikket.
– Denne krigen koster så sinnssykt mye. For den russiske staten, det russiske samfunnet og for den russiske eliten personlig, sa Bukkvoll.
Han sa at Putins maktbase først og fremst hviler på frykt.
– Mange kunne nok tenke seg å fjerne ham, men de tar ikke sjansen, sa Bukkvoll.
Han har tidligere sagt til Dagsavisen at 70 prosent av alle autoritære ledere som faller, gjør det som et resultat av elitesplittelse.
[ – Mange kan nok tenke seg å fjerne ham, men de tar ikke sjansen ]
– Uro i eliten
Professor Jardar Østbø ved Institutt for forsvarsstudier svarer dette på Dagsavisens spørsmål om hvorvidt krigen i Ukraina har økt sannsynligheten for at Putin mister makten:
– Problemene i krigføringen har økt sannsynligheten for at Putin blir kastet i et kupp, men den er fortsatt svært lav. Det er i alle fall helt usannsynlig at han skal trekke seg frivillig. Sjansen for at han skal bli kastet i et folkelig opprør, er også liten.
Østbø mener det er vanskelig å vurdere om det er blitt et race om å posisjonere seg for å ta over.
– Basert på det som kommer ut, vil jeg ikke si at det er et race ennå. Krigen har skapt uro i eliten, og flere er misfornøyde, enten de var mot at man skulle gå til krig eller synes krigføringen fortsatt er for forsiktig. Samtidig er det i en krigssituasjon enda sterkere krav om lojalitet, sier Østbø, og legger til:
– Det russiske regimet er slik bygd opp at det er posisjonering hele tiden – folk konkurrerer om å være den mest lojale og om å være til nytte for presidenten, for hans posisjon har blitt tatt for gitt. For noen har dette betydd å være hauk, men for andre har det vært å være teknokrat og holde hjulene i gang. Men nå er det større usikkerhet om fremtiden, og man posisjonerer seg på andre måter enn før. Og det er klart at elitene er bekymret, hver på sin måte.
– En del vil kanskje tenke at det beste er om Putin mister makten, men er alternativene bedre?
– At det skulle komme en vestligorientert demokrat til makten med én gang, er svært lite sannsynlig. Det beste vi kan håpe på, kunne kanskje være en moderat teknokrat med fokus på sosial og økonomisk utvikling istedenfor krig og konfrontasjon med Vesten. Dessverre ser det akkurat nå slik ut at de mest sannsynlige alternativene er enda verre enn Putin, altså de som ønsker en enda hardere krigføring og bredere mobilisering.
[ – Nå må russere ta et aktivt valg ]
Aktuelle navn
Ulike analytikere internasjonalt nevner en rekke ulike navn som mulige etterfølgere av Putin. Hvor aktuelle de er, avhenger av hvordan Putin eventuelt forsvinner fra makten: Hvorvidt han velger sin egen etterfølger, blir tvunget av makten eller dør.
– Dette vil avhenge mye av hva slags scenario som skulle utspille seg. Det mest relevante akkurat nå er nok å skille mellom krigere og teknokrater, sier Jardar Østbø om aktuelle arvtakere.
Her er noen av navnene som nevnes fra ulike hold:
Nikolaj Patrusjev
Om Putin aksepterer at han ikke lenger kan styre, anses Nikolaj Patrusjev av Kreml-kjennere som den mest sannsynlige arvtakeren, skriver Politico. Men siden han er enda eldre enn Putin, vil han trolig kun være en overgangsfigur. Den tidligere lederen av etterretningstjenesten FSB er nå leder av det russiske sikkerhetsrådet. Han deler verdenssyn med Putin, og har et fiendtlig blikk mot Vesten og USA.
Patrusjev anses som en større hauk enn Putin selv. I et møte i det russiske sikkerhetsrådet i dagene før Putin beordret invasjonen av Ukraina, anklaget Patrusjev USA for å ha en skjult agenda om å sørge for at Russland kollapser.
Nikolaj Patrusjev er blant de aktuelle kandidatene som Jardar Østbø plasserer i kategorien «krigere».
– Av dem er nok Patrusjev den fremste og mest skremmende, sier han.
Sergej Sjojgu
Sergej Sjojgu er forsvarsminister og står i sterkt ledtog med Putin, som han har vært mye på jakt med. Men Sjojgu har fått mye av skylden for at krigen ikke går som den skal for Russland i Ukraina, og mange mener han ikke er så aktuell til å ta over.
– Sjoigu har ofte vært trukket fram tidligere som en noe mer moderat figur, men sett fra krigernes ståsted har han ikke skikket seg vel under krigen, og hans tidligere image som sentrumsorientert ble knust da krigen startet, sier Jardar Østbø.
Dimitrij Medvedev
Dersom Putin selv kan velge, er også Dimitrij Medvedev en aktuell kandidat, mener mange. Medvedev er nestleder i det russiske sikkerhetsrådet, men er mest kjent som tidligere statsminister og også tidligere president. Han ble innsatt som president mellom 2008 og 2012 fordi Putin da ikke kunne sitte lenger, siden han allerede hadde sittet to perioder. Etter en periode med Medvedev som president, der Putin fortsatt hadde hånden på rattet i rollen som statsminister, var det igjen klart for Putin igjen. Medvedev ble da statsminister, før han i 2020 ble nestleder i det russiske sikkerhetsrådet.
Han har kommet med en rekke svært ytterliggående kommentarer i forbindelse med krigen, blant annet at Russland kan ta i bruk atomvåpen for å forsvare russiske territorier, og at Ukraina kan vente seg dommedag hvis de forsøker å gjenerobre Krym. Men enkelte mener Medvedev ikke har nok respekt til å kunne ta over.
[ Russere trekker fram særlig to følelser knyttet til det som skjer i Ukraina ]
Sergej Kirijenko
Sergej Kirijenko sitter i ledelsen for staben i den russiske administrasjonen og har fått ansvaret for administrasjonen av de russiskkontrollerte regionene i Donbas i Øst-Ukraina. Han har snakket om at krigen i Ukraina er en kamp mot nazisme og fascisme.
– Han er blitt en av de høyest profilerte politikerne i senere tid, skriver Andrej Pertsev.
Vjatsjeslav Volodin
Volodin er leder av nasjonalforsamlingen Dumaen.
– Volodin er en annen som er i front blant kampen blant haukene, mener Pertsev, som mener Volodin har økt sin offentlige profil med en rekke hardtslående uttalelser etter at han ble leder for Dumaen.
Mikhail Misjustin
Russlands statsminister, Mikhail Misjustin, er en av dem som går for en «taus» strategi, ifølge Pertsev.
– Misjustin har unngått fullstendig å snakke om krigen, skriver han.
Dersom Putin dør eller blir ute av stand til å fullføre sine plikter, er det statsministeren som skal fungere i hans plass midlertidig.
Sergej Sobjanin
Sergej Sobjanin har vært ordfører i Moskva i 12 år. Han ble, i likhet med Mikhail Misjustin, før krigen ansett som mulig etterfølger av Putin, og har også forholdt seg ganske taus om «spesialoperasjonen» i Ukraina, ifølge Pertsev.
– Den rasjonelle forklaringen for tausheten er at krigen er en midlertidig hendelse, og relasjonene med Vesten og selv med Ukraina vil, på et tidspunkt og på en eller annen måte, bli nødt til å bli gjenopprettet. Når den tid kommer, vil de som ikke har fornærmet «fiendtlige land» eller direkte har deltatt i militæraksjonen være bedre posisjonert til å gjøre det, skriver han.
Politico skriver at Sergej Sobjanin kan vokse fram som en mulig etterfølger av Putin dersom det blir så store demonstrasjoner at undertrykkelse ikke lenger er mulig og det blir forhandlet om en ordnet overgang, men påpeker at det ikke er noen tegn til det for øyeblikket.
Både Mikhail Misjustin og Sergej Sobjanin karakteriseres av Jardar Østbø som «teknokrater», og han mener disse to er de mest åpenbare arvtakere i denne kategorien, fordi de ikke er altfor nært knyttet til krigen.
– Dette er «fredskandidatene», men det er ingenting som tyder på at de skulle ha en sjanse så lenge håpet om en slags seier på slagmarken er i live. Men på et senere tidspunkt, for eksempel etter et «jordskjelv» som et krigsnederlag ville innebære, kunne man kanskje håpe på en teknokrat eller en annen konsensuskandidat, sier Østbø til Dagsavisen.
[ Dette vet vi om atomangrep: – Putin kan ikke alene utstede ordre (+) ]
Dimitrij Kovalev
Dersom Putin selv kan velge arvtaker, kan det bli en som er ung, sier Peter Rutland, professor i russisk politikk ved Wesleyan-universitetet i USA.
– Putin vil ønske å overlate makten til en som kan ha makt lenge. Han vil ønske seg en fra den yngre generasjonen, sier Rutland til The Business Insider.
Han tror Dimitrij Kovalev (36), som jobber ved presidentkontoret, kan være aktuell i det tilfellet. Kovalev er blitt nevnt av flere Kreml-eksperter. Putin har selv sagt at han ønsker at en ung person skal overta.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
