Jens Stoltenbergs periode som Natos generalsekretær varer ut september i år, og nå er diskusjonene i gang i diplomatiske kretser i Europa: Hvem skal ta over? En rekke navn nevnes som aktuelle kandidater, men nok en gang diskuteres det om Jens Stoltenberg bør bli bedt om å fortsette i en ny kort periode, skriver nyhetsnettstedet Politico.
Stoltenberg har allerede sittet som Nato-sjef siden 1. oktober 2014. Han ble valgt for en periode på fire år, men perioden ble forlenget med to år, til 2020. Så ble perioden forlenget med ytterligere to år, til ut september 2022. Da Russland invaderte Ukraina i fjor, endte det med at Stoltenberg tok ett år til, fram til 30. september i år.
«Mest nevnte alternativ»
En høytstående europeisk kilde Politico har snakket med, oppsummerer aktuelle kandidater i tre ulike grupper, rangert etter hvor intenst navnene diskuteres.
En forlengelse av Jens Stoltenbergs periode er det mest nevnte alternativet, ifølge kilden.
Deretter nevnes Nederlands statsminister Mark Rutte, Estlands statsminister Kaja Kallas og Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace.
I den tredje gruppen, med navn som nevnes i mindre grad, er blant annet Litauens statsminister Ingrida Šimonytė, Slovakias president Zuzana Čaputová og presidenten i EU-kommisjonen, tyske Ursula von der Leyen.
Jens Stoltenberg vil være det trygge valget i en svært spent tid, lyder argumentet for å be ham om å fortsette.
Da Stoltenberg 24. mars 2022 sa at han hadde takket ja til ett år til som generalsekretær etter at perioden hans skulle gå ut 30. september 2022, hadde krigen i Ukraina vart i kun en måned. Det var viktig for Nato å ha kontinuitet og stabilitet i ledelsen i en svært usikker tid. Stoltenberg var av flere allierte blitt sterkt oppfordret til å fortsette i stillingen, noe Dagsavisen omtalte i begynnelsen av mars.
Seniorforsker Karsten Friis i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sier at det er en litt annen situasjon for Nato nå, selv om krigen i Ukraina fortsatt raser for fullt og man ikke ser noen ende på den.
– Da Stoltenberg bestemte seg for å fortsette i fjor, var man i en tidlig fase i krigen, mye var usikkert. Stoltenberg er ikke like uerstattelig slik situasjonen er nå. Nå er mer falt på plass for Natos del, og utfordringen framover for Nato-sjefen blir å holde alliansen samlet bak å gi Ukraina all den militære støtten landet kan få. Jeg vil også anta at Sverige og Finland vil være på plass som medlemmer når Nato holder sitt toppmøte i Vilnius i juli, sier Friis til Dagsavisen.
Han sier han er overrasket over at det i diplomatiske kretser diskuteres om Stoltenbergs lederskap bør forlenges, slik Politico skriver.
– Dersom de ikke finner en ny god kandidat, er det ikke helt bra. Krigen kan nok vare i flere år fremover, og forholdet til Russland vil forbli anspent så lenge Putin-regimet sitter. Så om Stoltenberg blir i ett år til fra i høst, vil neppe situasjonen være veldig annerledes løst ett år senere heller, sier Friis.
24. februar er det ett år siden Russland invaderte Ukraina. Siden har Ukrainas allierte sendt stadig sterkere og flere våpen. Russland forbereder en ny storoffensiv som kan starte allerede på årsdagen for invasjonen, sa Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov torsdag, ifølge BBC.
[ Ekspert: Dette vil leveransene av stridsvogner til Ukraina bety ]
Sier at planen er Norge
Jens Stoltenberg har tidligere sagt at planen hans er å sitte som generalsekretær fram til 30. september, som planlagt, og så dra hjem til Norge.
– Jeg har ingen andre planer. Det er det jeg er valgt som fram til 30. september, sa Stoltenberg til NTB 14. januar.
På spørsmål om det er aktuelt å forlenge for en kortere periode, svarte han:
– Det har ikke vært tema. Jeg er bare fokusert på oppgaven jeg har nå, og det er å lede Nato fram til utgangen av september. Da har jeg vært ni år i Nato.
Kun én person har vært generalsekretær lenger enn Stoltenberg. Det var nederlandske Joseph Luns, som satt i nesten 13 år, fra 1971 til 1984.
Til Politico sier en ikke navngitt høytstående Nato-diplomat:
– Stoltenberg ønsker å bli.
På spørsmål fra Dagsavisen om hvorvidt Stoltenberg vil vurdere å fortsette som Natos generalsekretær lenger enn ut september 2023 dersom han blir spurt om det, svarer hans kommunikasjonsrådgiver Sissel Kruse Larsen følgende på SMS:
– Stoltenberg deltar ikke i debatten om sin etterfølger. Han har all oppmerksomhet på jobben som generalsekretær.
TV2 skrev i desember at USA ønsker Stoltenberg som toppsjef i Det internasjonale pengefondet (IMF), og siterte en «godt orientert kilde i Nato». Dette er ikke bekreftet. Pengefondet har hovedkvarter i Washington DC, og jobben som toppsjef der blir ledig i 2024.
[ Hvem kan ta over etter Putin? ]
En fra Øst-Europa?
Noen av de allierte har ønsket mer geografisk variasjon når det gjelder hvor Nato-sjefene kommer fra. Så langt har alle generalsekretærene vært fra vesteuropeiske land. Enkelte har ønsket at den neste lederen skal komme fra et østeuropeiske land - disse landene har kommet med i Nato først de siste par tiår. Men innvendinger mot enkelte av dem har vært at de er for «haukete» overfor Russland. Den innvendingen mener forsker Karsten Friis ikke er viktig lenger.
– Krigen er i gang, og viktigheten av å ha en «dør åpen» overfor Russland er ikke like relevant for Nato. Det var viktigere da man fortsatt forsøkte å hindre at Russland skulle angripe Ukraina. Alliansen er tydelig på at den ikke er en del av krigen, så eventuelt fremtidig diplomati med Moskva vil utføres fra de store hovedstedene, ikke fra Nato, mener Friis.
Mange har også ment at Natos neste sjef bør være en kvinne. Litauens statsminister Ingrida Šimonytė og Slovakias president Zuzana Čaputová er navn som nevnes i denne sammenhengen. Men de er altså ikke de mest diskuterte navnene, ifølge Politico.
Nederlands statsminister Mark Rutte er et navn som nevnes, men han har sagt at han ønsker å gå helt ut av politikk og gjøre noe helt annet. Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace er også luftet. Hans navn var også nevnt i fjor, før det ble klart at Jens Stoltenberg ble bedt om å ta ett år til. Estlands statsminister Kaja Kallas har selv sagt at hun det er lite aktuelt at hun blir spurt.
En annen høytstående europeisk diplomat Politico har snakket med sier at navnene som nevnes i disse spekulasjonene «kun er en samling navn som folk kommer på», og sier følgende:
– Min gjetning: Stoltenberg.
[ FN-topp om flyktningene fra Ukraina til Europa: – Vi så ikke den samme responsen i 2015 ]
[ Jens Stoltenberg: – Ingen tegn til at Putin har endret sitt grunnleggende mål ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
