Verden

Vil gjenopplive utdødde dyr

De døde ut for flere hundre år siden, men nå vil forskere gjenopplive flere utdødde dyr, som mammuten, tasmansk tiger og dronten.


Mammut har vi hørt om, den tamilske tigeren likeså, men dronte, eller dodo som den heter på engelsk. Hva i alle verden er det?

Jo, ifølge Wikipedia så levde den duebeslektede dronten på øya Mauritius i det sørvestlige Indiske hav inntil sent på 1600-tallet, da de i løpet av en 80-årsperiode ble utryddet av europeerne som slo seg ned der.

– Det er teoretisk mulig å gjenskape dronten, men spørsmålet er om det praktisk mulig, sier zoolog Petter Bøckman.

Klønete fugl

Den klønete fuglen, med et stort krummet nebb, og korte flygeudyktige vinger, var rundt én meter høy og veide mellom 15 og 20 kilo, og var ikke redd for mennesker. Fra starten av ble fuglene jaktet på i stor grad, særlig som proviant til skip. Kjøttet smakte etter sigende seigt og harskt, og var ikke spesielt populært, står å lese i snl.no.

Dronter ble også sendt med skip flere ganger til zoologiske hager og kongelige hoff i Europa – så langt som til Japan i 1647. En rekke avbildninger, beskrivelser og deler av skjeletter av fuglene er derfor bevart.

Fuglen hadde en variert diett bestående av frukt, bær og harde frø, og brukte magesteiner til å fordøye maten. De hekket på bakken og la ett eller få egg om gangen. I dag er de fleste forskere enige om at den viktigste enkeltårsaken til drontebestandens nedgang på 1600-tallet var europeernes introduksjon av fremmede arter til øya. Hunder, katter, griser og rotter som nederlenderne hadde med seg, konkurrerte med drontene om ressurser, samtidig som de jaktet på fugleunger og egg.

Forskning

Nå vil forskere ved Colossal Biosciences altså gjøre et forsøk på å gjenskape dronten, skriver CNN.

Selskapet ble grunnlagt i 2021 av teknologigründeren Ben Lamm og genetikeren George Church fra Harvard University, og sa først at det ville gjenskape mammuten. Og et år senere annonserte de at de ville gjøre det samme med tasmansk tiger, eller pungulv som arten heter. På januars siste dag annonserte de at de også føyer dronten inn i rekken av dyr de vil gjenskape.

Selv om den første fasen av gen-redigering er vanskeligere med fugler, bør den neste fasen være enklere.

—  Beth Shapiro

– Dette er bare starten på prosjektet, sier Beth Shapiro, ledende paleogenetiker og et vitenskapelig rådgivende styremedlem ved Colossal Biosciences til Scientific American.

– Selv om den første fasen av genredigering er vanskeligere med fugler, bør den neste fasen være enklere. Med pattedyr vet forskerne ennå ikke hvordan det modifiserte embryoet til en utdødd art vil samhandle med vertsartens miljø. Det stadiet vil være enklere i fugler, fordi alt skjer i et egg, forklarer Shapiro.

Tja

– Så spørsmålet er. Om det er mulig å gjenopplive dronten?

– På det spørsmålet vil jeg svare tja, sier zoolog Petter Bøckman til Dagsavisen.

Zoolog Petter Bøckman vet det meste om både utdødde og nålevende dyr, og han skulle gjerne ha sett at dronten gjenoppsto.

DROPP KATTA!: – Det er ikke kattas feil at den er katt – det er vår feil! sier zoolog på Naturhistorisk museum i Oslo, Petter Bøckman. Det beste en kan gjøre for dyrevelferden, er å la være å skaffe seg katt, mener han. Foto: Berit Roald / NTB

– Dronten var det første dyret man skjønte at menneskene hadde vært med på å utrydde, Den er selve symbolet på en utdødd art, sier han.

– Dronten levde på Mauritius og der vokser tambalacoque-treet som ser ut til å ha vært avhengig av dronten for å spre frøene. Etter at dronten forsvant for 300 år siden har det knapt vært tambalacoque, så nå er disse trærne truet., sier Bøckman.

Dronten var det første dyret man skjønte at menneskene hadde vært med på å utrydde. Den er selve symbolet på en utdødd art.

—  Petter Bøckman, zoolog

Det er mye som skal klaffe for å gjenskape en utdødd rase, og Bøckman sier at det er lettere å gjenopprette et pattedyr enn en fugl.

– For det første trenger man et relativt «ferskt» DNA av dyret, man trenger en relativt nærstående nålevende slektning, og man trenger teknologien for å gjøre dette. Noe man ikke har på fugler i dag, sier han.

– Det er ikke å putte et DNA i et egg. Egget blir befruktet mens det er veldig lite, og hvite og skall kommer senere, sier han.

– Kyr er lette å klone, noe man også gjør på industriell basis. Vi har derfor kommet et godt stykke lengre i å klone mammut og pungulv, selv om det er langt til mål., sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen