Huitfeldt hardt ut mot Netanyahu-regjeringens straffetiltak mot palestinerne

Israels ytterliggående høyreregjering vedtok fredag en rekke nye straffetiltak mot palestinerne som svar på at de har bedt FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) om å granske okkupasjonen.

Israel kaller dette «en beslutning om å føre politisk og juridisk krig mot den israelske stat» og vil blant annet å holde tilbake 390 millioner kroner som tilhører Palestina. Pengene vil i stedet bli gitt til et fond for familiene til israelske ofre for palestinske angrep.

Norge stemte avholdende da Palestinas krav om ICJ-gransking ble vedtatt i FNs hovedforsamling, men utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) reagerer likevel sterkt på beslutningen til den israelske regjeringen.

– Norge er sterkt kritisk til den israelske regjeringens kunngjøring om straffetiltak mot de palestinske selvstyremyndighetene. Jeg vil på det sterkeste oppfordre israelske myndigheter om å respektere inngåtte avtaler og overføre midlene som tilhører palestinerne, sier hun til NTB lørdag.

Beslaglegger

Israel vil også ta beslag i avgifter de krever inn på vegne av Palestina. Beløpet vil tilsvare det palestinske myndigheter i fjor bevilget til familiene til palestinske fanger i israelske fengsler, samt til etterlatte etter drepte palestinere, heter det.

Israel hevder at den såkalte martyr-støtten oppmuntrer til voldsbruk, men palestinske myndigheter fastholder at det er snakk om ordinær sosialhjelp.

– I henhold til avtaler inngått mellom israelerne og palestinerne, har israelske myndigheter ansvar for innkreving av palestinske toll- og avgiftsinntekter på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, som deretter skal overføres palestinske myndigheter. Disse midlene utgjør en viktig inntektskilde for selvstyremyndighetene og er helt nødvendig for å drive palestinske institusjoner og tjenesteyting, påpeker Huitfeldt.

– Dersom Israel holder tilbake midlene, vil det være et uakseptabelt straffetiltak som vil svekke de palestinske institusjonene og bidra til en ytterligere forverring av den allerede svake palestinske økonomien. Dette vil igjen ha store negative konsekvenser for en sårbar befolkning som lever under okkupasjon, sier hun.

[ En enorm covid-krise herjer i dette landet ]

Kan ikke godtas

Den nye israelske regjeringen, der flere ytterliggående ultranasjonalister og ortodokse har fått statsrådsposter, har også besluttet å begrense bevegelsesfriheten til palestinere «som leder den politiske og juridiske kampen mot Israel».

Palestinske ledere har i motsetning til vanlige palestinere på enkelt vis kunnet ta seg inn og ut fra den okkuperte Vestbredden, men det blir det nå slutt på.

Regjeringen har tidligere varslet utvidelse av de ulovlige bosetningene på Vestbredden, stikk i strid med et krav fra FNs sikkerhetsråd om full byggestans. For palestinere i det såkalte C-området på Vestbredden innføres det derimot totalt byggeforbud. Det kan ikke godtas, mener Huitfeldt.

– Vi kan heller ikke godta innstramning i palestinske byggetillatelser i C-området på Vestbredden som Israel har varslet. Dette vil ytterligere begrense økonomisk vekst og palestinernes rett til å bruke og utvikle landområdene sine, sier hun.

[ Russlands tidligere president med ekstreme spådommer om 2023 ]

Uakseptabelt

Statsminister Benjamin Netanyahus regjering, som betegnes som den mest ytterliggående i Israels historie, varsler også «tiltak» mot organisasjoner på Vestbredden som «fremmer terroraktivitet og fiendskap», inkludert grupper som «under dekke av humanitært arbeid driver politisk og juridisk kamp mot Israel».

– Dersom dette gjennomføres, er det uakseptabelt, sier Huitfeldt, som understreker at sivilsamfunnsorganisasjoner og humanitære aktører må få arbeide fritt.

– Vi vil følge opp denne saken med israelske og palestinske myndigheter, sier hun.

Det går ikke fram hvilke organisasjoner det er snakk om, men Israel terrorstemplet for et drøyt år siden seks palestinske menneskerettsorganisasjoner, blant dem flere støttet fra Norge. Dette utløste skarpe protester internasjonalt, også fra USA, der CIA slo fast at Israels påståtte beviser mot organisasjonene ikke holdt vann.

[ – Jeg er redd for at familien min skal bli tatt eller drept (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

* Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.

* I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinai-halvøya.

* Som et resultat av Oslo-avtalen i 1993 fikk palestinerne politisk og sikkerhetsmessig kontroll over 18 prosent av Vestbredden. Israelske styrker opererer likevel jevnlig i disse områdene og bestemmer hvem som slipper inn og ut.

* På 22 prosent av Vestbredden deler de palestinske selvstyremyndighetene og Israel sikkerhetsansvaret, mens Israel har full militær kontroll i det resterende området.

* Israel har opprettet 132 bosetninger i strid med folkeretten i de okkuperte områdene på Vestbredden, og ytterligere 32 på Golanhøydene.

* Israel kontrollerer også i stor grad vannressursene og infrastrukturen på Vestbredden.

* I 2005 trakk Israel sine styrker ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer fortsatt luftrommet og kysten utenfor.

* Etter valget i de palestinske områdene i 2006, der Hamas gikk seirende ut, innførte Israel en blokade av Gazastripen, og FN anser fortsatt området for å være okkupert av Israel.

* FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner krevd israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, Gazastripen og Golanhøydene.

* Israel har aldri etterlevd FN-resolusjonene og har takket være USAs veto i Sikkerhetsrådet unngått straffetiltak. (NTB)

---