– Det er kaldt og det er bombeangrep. Det er veldig kaldt. Jeg sover i klærne mine i leiligheten vår, sier ni år gamle Artem Panchenko til nyhetsbyrået AP.
Niåringen og bestemora bor i Kivsharivka i Kharkiv-regionen øst i Ukraina. I nesten tre uker har de måttet klare seg uten gass, vann og elektrisitet etter at russiske missiler kuttet forsyningene i byen. Bestemor Iryna Panchenko sier de to har sovet i en forlatt naboleilighet etter angrepet, siden alle vinduene i deres egen leilighet ble ødelagt.
De lager mat i et midlertidig kjøkken utendørs. For dem og flere andre beboere som ikke har flyktet, handler mye om å holde varmen idet temperaturene faller og vinteren nærmer seg.
– Ingen strøm, ikke noe vann, ingen gass. Vi er kalde. Jeg lager te til moren min, men hun drikker bare litt for å varme seg i en kort periode, sier Anton Sevrukov til AP.
Han har bedt en venn i regionhovedstaden Kharkiv om å kjøpe en elektrisk ovn til ham, i tilfelle de får tilbake strømmen.
– Jeg håper vi får strøm snart, så vi kan komme oss gjennom denne vinteren på en eller annen måte.
Sanker ved
For flere titalls tusen ukrainere går det etter alt å dømme mot en kald vinter. Mange bor i hjem som har blitt ødelagt i løpet av de snart åtte månedene som er gått siden Russlands invasjon. Russiske angrep mot Kyiv og flere andre ukrainske storbyer mandag og tirsdag denne uka har blant annet rammet viktig infrastruktur. Både kraftverk og vannkraftverk er ødelagt, og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa tirsdag at 30 prosent av Ukrainas kraftstasjoner er ødelagt siden 10. oktober. Flere sivile er drept.
Russland har gjentatte ganger avvist at de går etter sivil infrastruktur, men hundretusenvis av ukrainere mangler både strøm og vann.
I landsbyen Kurylivka, også den i Kharkiv-regionen, samler innbyggerne inn ved. Viktor Palyanitsa har samlet sammen nok til å klare seg gjennom hele vinteren, men planen hans er å sove foran peisen i et uthus, ikke i sin egen leilighet. Også hos ham er alle vinduene ødelagt.
– Det er ikke behagelig. Vi bruker mye tid på å samle ved, sier Palyanitsa.
Myndighetene jobber med å gradvis få på plass strømforsyningene i området. Etter det står vann og gass for tur. Først etter det kan de få gjort noe med oppvarmingen, sier en talsperson for de regionale myndighetene.
[ Massive droneangrep mot Ukraina: – Verden kan og må stanse denne terroren ]
– Krigsforbrytelser
Lenger sør for Kharkiv ligger Donetsk, et annet område der krigen raser. Myndighetene i delene som er under ukrainsk kontroll har oppfordret innbyggerne om å evakuere. Også her er det usikkert om innbyggerne er sikret vann eller gass utover vinteren.
Ukrainere må spare strøm, var beskjeden fra Kyrylo Tymosjenko ved det ukrainske presidentkontoret forrige uke. Han advarte at landet må forberede seg på en tøff vinter.
Ukrainske politikere har i flere måneder fryktet at Russland kan gå etter energiforsyningene i tida fram mot vinteren, skriver The Guardian. I mange områder faller ofte temperaturene ned til minus 10 eller 20. Rundt omkring i landet har regionale myndigheter forsøkt å sikre at sykehus og militærinstallasjoner har nødaggregater tilgjengelig.
– Russlands angrep på sivil infrastruktur, særlig strøm, er krigsforbrytelser. Å avskjære menn, kvinner og barn fra vann, elektrisitet og oppvarming når vinteren er på vei, er reine terrorhandlinger. Og vi må kalle dem det, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen onsdag.
Russia’s attacks against civilian infrastructure, especially electricity, are war crimes.
— Ursula von der Leyen (@vonderleyen) October 19, 2022
Cutting off men, women, children of water, electricity and heating with winter coming - these are acts of pure terror.
And we have to call it as such. https://t.co/3WY743k1iH
[ Militærekspert: – Putin virker desperat ]
Putins førsteprioritet
Krigen i Ukraina er nå i stor grad delt i to separate arenaer, skriver The New York Times. Du har kampen som foregår i luftrommet over Ukraina, der Russland prøver å demoralisere og lamme landets økonomi ved å bruke droner for å ødelegge infrastruktur.
Den andre arenaen er på slagmarken. Ukraina fortsetter framrykkingen og har igjen tatt kontroll over flere områder. Krigen pågår blant annet for fullt øst og sør i Ukraina. Onsdag sa en tjenestemann til nyhetsbyrået AFP at prorussiske myndigheter i okkuperte Kherson by, sør i Ukraina, forlater byen. Evakueringen skjer samtidig som ukrainske styrker gjennomfører en motoffensiv i Kherson fylke for å gjenerobre okkuperte områder, skriver NTB. En Moskva-lojal tjenestemann sa at de russiske styrkene blir værende i byen.
Onsdag ettermiddag kunngjorde Putin at krigslov gjelder i de fire områdene som Russland har annektert, ifølge flere medier. Fylkene Kherson, Zaporizjzja, Luhansk og Donetsk er de fire områdene avgjørelsen gjelder. Russland har okkupert deler av fylkene, og annekteringen har skjedd i strid med folkeretten.
– Putins førsteprioritet er å komme seg gjennom vinteren uten å avgi mer territorium til ukrainerne, sier Andrea Kendall-Taylor, direktør for Transatlantic Security Program ved tankesmia Center for a New American Security.
I et intervju med tidsskriftet Foreign Policy diskuterer Kendall-Taylor, som tidligere har jobbet som analytiker i CIA med Russland og Eurasia som sine områder, veien videre i Ukraina. Hun spekulerer også på hva som ligger bak Putins beslutning om den siste tidas bombeangrep mot flere ukrainske byer. Den siste uka har Russland brukt droner mot hovedstaden Kyiv og flere andre ukrainske storbyer. De såkalte kamikaze-dronene er utstyrt med et stridshode og detonerer idet de treffer målet.
Angrepene er et direkte svar på eksplosjonen på Krim-brua tidlig i oktober, sier Kendall-Taylor. Hun trekker fram at kamikaze-dronene går etter sivil infrastruktur, særlig kraftverk og varmeanlegg. På vei mot vinteren skjønner Russlands president Vladimir Putin at han må påføre ukrainerne smerte for å prøve å få dem til å gi seg, sier Kendall-Taylor. Også flere andre eksperter har trukket fram at Russland går etter sivile mål, og angrep har blant annet rammet lekeplasser, bruer og store gater.
Etter eksplosjonen på Krim-brua sa oberstløytnant Palle Ydstebø til Dagsavisen at Putin virket desperat, og at russerne ikke visste hvordan håndtere den ukrainske offensiven på bakken.
– Rent militært er Russland på defensiven, og har problemer med å stå imot de ukrainske offensivene i Luhansk og Kherson, sa Ydstebø.
[ Putin kaller bru-eksplosjon en terrorhandling ]
Belarus inn i krigen?
På toppen for Ukraina kommer frykten for en mulig invasjon i nord, fra Belarus. I starten av forrige uke sa Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko at de vil utplassere felles styrker med Russland på grensen til Ukraina. Lukasjenko anklaget Ukraina for å forberede et angrep på landet.
Lukasjenko har tidligere sagt at de ikke har noen planer om å kjempe i Ukraina, samtidig som har åpnet for at russiske atomvåpen kan plasseres på hans territorium. Et spørsmål nå er hva samlingen av tropper betyr. Det kan være en felles øvelse langs grensa, noe Russland og Belarus har holdt før, eller er det snakk om å forberede å gå inn i Ukraina fra nord.
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole har sagt til VG hvis Belarus nå stiller med tropper som går inn i Ukraina fra nord, vil det gi Russland mer å rutte med.
– Hvis han klarer å trykke på knappen og få med Lukasjenko, blir det en ny front for ukrainerne (i nord). For russerne har ikke kapasitet til det alene, sa Røseth, som la til at han vil bli svært overrasket hvis Belarus faktisk går aktivt inn med tropper i Ukraina.
Russland mangler personell, og Putin kunngjorde i september en «delvis mobilisering» av reservestyrkene. Flere tusen menn flyktet i tida etter fra Russland til nabolandene, og mobiliseringsordenen viste seg å være svært upopulær. Over 220.000 skal så langt være kalt inn, og den siste tida har det kommet en rekke meldinger om at ferske soldater skal ha blitt sendt til frontlinja etter bare dager med opptrening.
Forsvarsdepartementet i Belarus sier i en uttalelse onsdag at de har begynt å kalle inn borgere for å se om de kan hentes til militærtjeneste, men at de ikke planlegger en mobilisering.
