Verden

Dette betyr Kinas militærøvelse rundt Taiwan

Hvis Kinas storstilte militærøvelser rundt Taiwan glir over i en varig blokade, vil det også få økonomiske konsekvenser for Kina selv, sier ekspert.

En kunde følger med på nyhetene mens hun er hos frisøren i Taipei, Taiwan, torsdag.

– Det vi har sett nå er bare starten på noe som blir en langvarig markering. Hvor sterkt det blir militært fra uke til uke vet vi ikke, men det er ikke sånn at det er ferdig om noen dager, sier seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

Nyhetsgrafikk over området der Kina har innledet de største militærøvelsene noensinne i farvannene rundt Taiwan.

Kina har igangsatt storstilte militærøvelser i farvannene rundt Taiwan etter at den amerikanske toppolitikeren Nancy Pelosi besøkte øya denne uka. Kina anser selvstyrte Taiwan som en del av sitt territorium, og Pelosis besøk utløste sterk kritikk fra kinesisk hold.

De pågående militærøvelsene foregår i seks områder rundt Taiwan, noen steder bare 20 kilometer fra kysten, og skal etter planen vare til søndag. En kinesisk militær kilde hevder overfor nyhetsbyrået AFP at øvelsene skal fungere som forberedelse til reelle militære stridigheter, skriver NTB. Skulle taiwanske styrker løsne skudd, vil Kinas hær iverksette harde mottiltak, ifølge kilden.

Torsdag avfyrte Kina langtrekkende raketter utenfor Taiwan. I tillegg skal det simuleres en blokade av øya. Et stort spørsmål har vært om spenningene i regionen vil eskalere til en større militær konflikt, men en rekke eksperter har tonet ned faren for krig i nærmeste framtid.

Store økonomiske konsekvenser

Muligheten for at militærøvelsene går over i en blokade av Taiwan er blant scenarioene amerikanske politikere ser for seg, skriver The New York Times. Kina-ekspert Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier sa onsdag til Dagsavisen at Kina har gjort som han hadde ventet: signalisert økonomiske sanksjoner rettet mot Taiwan og startet en stor militærøvelse.

– Det som kanskje er litt uventet, er at denne øvelsen vil foregå rundt hele Taiwan. Det betyr de facto at Taiwan blokkeres de neste dagene, sa Tunsjø.

En konsekvens er at det blir vanskeligere for kommersiell skipstrafikk inn til øya. Det er heller ikke noe Kina trenger å slutte med selv etter endt militærøvelse, sa han.

Nupi-forsker Gåsemyr sier en blokade også vil ha en kostnad for Kina.

– Når Kina nå holder igjen og ikke går enda lenger, er det fordi det også vil skade dem. Det er viktig for Kina å sende et sterkt og klokkeklart signal, samtidig som de må vurdere konsekvensene av de grepene de tar. Det gjør det enda mer komplisert.

Kina er ikke bare verdens nest største økonomi, de er også storeksportør av varer til USA og Europa. Men de viktigste økonomiske forbindelsene er imidlertid i Asia.

– En blokade av Taiwan vil ha konsekvenser for veldig mange økonomier i Asia. Men bare det at det nå blir snakket om en blokade, som kan bli langvarig, viser at Kina allerede har sendt de signalene og kommunisert alvorsgraden, sier Gåsemyr.

Økonomisk avhengighet

Kinas grunnleggende strategi nå er å være helt klar på at de ikke vil godta noen som helst utvikling som setter spørsmål ved Taiwans status, sier Gåsemyr.

– Og så er det helt klart starten på det jeg tror blir en langvarig markering av Kinas prinsipp knyttet til det. Vi ser veldig store militærøvelser, som kan utvikle seg, og vi ser også noen økonomiske grep. Vi vil helt sikkert se at Kina tar enda flere grep i bruk for å styrke budskapet.

Han nevner flere typer militære øvelser, der også andre deler av sikkerhetsapparatet tas i bruk, bruk av nye våpen, en langvarig øvelse som hemmer både shipping og flytrafikk, i tillegg til ulike økonomiske grep.

– Når det er sagt er det et stort dilemma for Kina at både den taiwanske økonomien er tett sammenvevd med den kinesiske, selv om Taiwan er mer avhengig av Kina, og at Taiwan gjør noe som er viktig for Kina. Mange bedrifter i Kina er eid av personer og grupper på Taiwan, og Kina kjøper teknologikomponenter fra Taiwan. Kina er også veldig avhengig av internasjonal handel, så hvis de skrur til så hardt at viljen og interessen for å handle med og i Kina minker, vil de få en slagside, sier Gåsemyr.

Kinesiske militærhelikoptre flyr forbi Pingtan øya, et av punktene på Fastlands-Kina som er nærmest Taiwan.

En viktig vurdering framover er nettopp hvor langt Kina vil gå, og hvor sterke reaksjoner som kommer fra andre land. Landets egen økonomi står overfor store utfordringer og utsiktene til vekst har blitt kraftig nedjustert.

Kina innførte raskt importforbud på enkelte varer fra Taiwan i forbindelse med Pelosi-besøket, i tillegg til å begrense eksporten av sand fra Kina til øya. Selv om Taiwans president de siste årene har tatt steg for å gjøre økonomien mindre avhengig av Kina, går over 30 prosent av taiwansk eksport dit. Samtidig er Kina avhengig av å få tak i blant annet Taiwan-produserte prosessorbrikker til produksjonen av mobiler og annen elektronikk, skriver nyhetsbyrået AP.

– Levd med dette i 70 år

De pågående militærøvelsene forstyrrer allerede Taiwans shipping og flytrafikk. Farvannet rundt øya er blant verdens travleste fraktruter, og alle skipene må nå endre kurs, skriver BBC.

I fiskehavna Bi Sha Yu på nordkysten av Taiwan setter øvelsen en stopper for dagens arbeid, og fiskerne trekker fram at det alltid er folk flest som lider når politikere krangler.

– Men hva kan vi gjøre, det er for farlig å dra ut nå, sier kapteinen på en av fiskebåtene.

En annen forteller at han tidligere på dagen måtte gjøre vendereis etter beskjed fra kystvakta. De fleste BBC snakker med tror ikke at Kina er på vei til å angripe Taiwan.

– Disse kommunistene bruker store ord, men de kommer ikke til å gjøre noe. Vi har levd med truslene deres i 70 år, sier en mann.

– Kina er offeret

Det har vært spent mellom Kina og Taiwan flere ganger tidligere. Også på midten av 90-tallet endte det blant annet med en kinesisk militærøvelse rundt Taiwan. Den gang holdt de seg lenger unna enn hva kart kan tyde på at kan skje denne gangen. Siden da har Kina styrket egen militære evne betraktelig. Nye og bedre våpen er på plass, i tillegg til at de nå er mindre avhengige av import fra andre land.

Striden om Taiwans status har vart i flere tiår. Kina insisterer på at Taiwan skal underlegges Beijing og har truet med å invadere hvis øya formelt erklærer selvstendighet.

Midt i dagens situasjon står også USA. De regnes som en uformell alliert av Taiwan, selv om de i 1979 anerkjente at Taiwan er en del av «ett Kina» og at regjeringen i Beijing representerer hele Kina. Pelosis besøk høstet også kritikk blant amerikanske kommentatorer, og både Det hvite hus og Pentagon prøvde på forhånd å overtale henne til å ikke reise. USA har understreket at besøket ikke innebærer en kursendring i politikken overfor Taiwan og Kina.

Regjeringen i Kina har forsvart militærøvelsene og legger skylden for den økte spenningen på USA.

– I den pågående striden rundt Pelosis Taiwan-besøk er USA provokatøren, og Kina er offeret, hevder Hua Chunying, talskvinne i det kinesiske utenriksdepartementet.

USA kaller øvelsene uansvarlige.

Dette bildet fra Kinas CCTV viser utskytingen av en rakett fra ukjent sted i Kina torsdag.

Øker spenningen

Amerikanske tjenestemenn mener det er lite sannsynlig at Kina vil gå inn for å fullstendig avskjære Taiwan, i stor grad fordi det vil skade egen økonomi. Men de er samtidig bekymret for at det som skjer i dagene framover kan utløse en utilsiktet konfrontasjon mellom kinesiske og taiwanske styrker. Vurderingen onsdag var at Kinas strategi er å forsøke å skremme og overtale, uten å trigge full konflikt, skrev The New York Times.

USA bidrar helt klart til å øke spenningen i regionen, sier Nupi-forsker Hans Jørgen Gåsemyr. Sett fra USA fremmer de egne sikkerhetspolitiske interesser og allierte. Men hvis det skulle komme til en reell militær konflikt, er det andre land enn USA som vil bli hardest rammet, fortsetter han.

Gåsemyr trekker fram at USAs Asia-politikk har variert stort under ulike amerikanske presidenter. Fra en relativt tydelig Asia-satsing under Barack Obama, til utydelig politikk under Donald Trump, og nå over til Joe Bidens flere uklare utspill. Usikkerheten kan føre til at noen overreagerer, sier Kina-eksperten. Det kan også gjøre at noen er ekstra forsiktige og ikke tar grep som de kanskje burde gjort.

– Det kan øke faren for at det skjer uforutsette hendelser knyttet til aktivitet som er igangsatt, fordi man ikke er sikker på hvor den andre står. Når spenningsnivået er så høyt og store styrker skaper usikkerhet, kan det komme et scenario der noen må respondere. Det blir ikke nødvendigvis krig, men kan bli en konflikt med militære trefninger som ikke var ment å skje, sier Gåsemyr.

– Det skjer også ulykker. Det er grunn til å ta det veldig alvorlig, men samtidig unngå å hausse opp en villet igangsetting av en krig. Jeg er sikker på at alle ønsker å unngå det. Også Kina.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen