Verden

Putin er ikke helt isolert – her er hans venner og allierte

Russlands president Vladimir Putin framstår stadig mer isolert i verden, men det er ikke hele bildet. Her er forklaringene på at flere store og mektige land ikke har fordømt invasjonen av Ukraina.

Russlands invasjon i Ukraina er blitt kraftig fordømt og statsledere og organisasjoner i USA og Europa har innført harde sanksjoner mot russiske myndigheter og den russiske eliten. Mange vestlige bedrifter har trukket seg ut av landet, Russlands valuta har stupt og landet sliter med å få solgt oljen sin.

Den russiske presidenten framstår som stadig mer isolert og presset, men det er ikke hele bildet. Flere viktige land med sterke økonomiske muskler, som Brasil, India og Sør-Afrika, har så langt trådd varsomt overfor Russland.

I starten av mars stemte et overveldende flertall av verdens land for en FN-resolusjon som fordømmer Russlands invasjon av Ukraina. Men det var også flere land som stemte avholdende, eller ikke møtte opp.

– Det er en følelse av at graden av støtte for resolusjonen fra en del ikke-vestlige land var ganske tynn, sier Richard Gowan i tankesmia International Crisis Group ifølge The Washington Post.

Disse stemte med Russland

Hviterussland, Nord-Korea, Syria og Eritrea var de eneste landene som stemte sammen med Russland mot resolusjonen. Hviterussland har støttet Russlands invasjon i Ukraina og er også rammet av vestlige sanksjoner. Syria og regimet til president Bashar al-Assad har fått russisk støtte i borgerkrigen i Syria.

På det afrikanske kontinentet var det en stor andel land som enten avsto fra å stemme eller ikke hadde møtt opp til avstemningen i FNs generalforsamling. Flere afrikanske land har blant annet historiske bånd til Russland, i tillegg til at flere har inngått avtaler om mineraler og våpen med Russland.

Men Russland har også andre og mektigere allierte:

Verdenskart der Brasil, Venezuela, Nicaragua, Cuba, India og Kina er markert i rødt

Kina:

– En ekstremt god venn

Kina er Russlands største og viktigste økonomiske, diplomatiske og strategiske partner. Kina har derfor blitt trukket fram som landet som kan sitte med nøkkelen til å stanse Russland invasjon av Ukraina. Men Kina verken kan eller vil ta grep for å stoppe Putin, skriver Øystein Tunsjø og Henrik Hiim, begge forskere ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, i en kronikk på NRK Ytring sist uke.

– Kina er en ekstremt god venn for Russland. Hvis man ser på det bilaterale forholdet mellom Kina og Russland de siste 30 årene kan man ikke si annet, sier Tunsjø til Dagsavisen.

Kinas president Xi Jinping møtte Russlands president Vladimir Putin så seint som 4. februar i år.

De har startet samarbeid mot ekstremisme, separatisme og terrorisme i Sentral-Asia. Energisamarbeidet er tett og velutbygd og de samarbeider på teknologifronten. De har også et tett våpensamarbeid, og holder øvelser sammen. Russland og Kina står også ofte sammen i FN og i andre internasjonale organisasjoner.

For Kina handler det nære forholdet om å ha en partner som ser USA som sin hovedfiende. Det er det aller viktigste, sier Tunsjø.

Det tette forholdet til Russland betyr også at Kina har «ryggen fri», sier Kina-kjenneren. Hvis de hadde vært i konflikt med Russland, måtte Kina brukt ressurser og fulgt med på hva som skjer langs den 4.000 kilometer lange grensa de to landene deler og har hatt langvarig historisk konflikt om. Da hadde Kina sittet igjen med færre ressurser til å demme opp for USA på steder som er strategisk viktig for dem.

Kina har nektet å fordømme det russiske angrepet på Ukraina, og de har heller ikke sluttet opp om de internasjonale sanksjonene mot landet. Kina har flere ganger gått ut mot Nato, men Kinas president Xi Jinping har også sagt at han støtter en våpenhvile mellom Ukraina og Russland. Kina har sagt at de vil fortsette handelen med Russland.

Øystein Tunsjø mener Kina ikke har grunn til å frykte at forholdet til Russland vil ha noe å si for handelssamarbeidet med EU og USA.

– Kina har en ti ganger større økonomi enn Russland. Det betyr at hvis USA og Europa plutselig innfører sanksjoner mot Kina, vil det ha enorme kostnader for USA og Europa. Tyskland har Kina som sin viktigste handelspartner. Med sanksjoner mot Kina vil det gå skikkelig ille med tysk økonomi.

Kina må ha gjort noe veldig alvorlig for at USA og europeiske land skal gå til det steget at de innfører tilsvarende sanksjoner mot Kina som er innført mot Russland, mener Tunsjø. For eksempel hvis det blir en krig mellom USA og Kina om Taiwan. Å ikke ta avstand fra Russland og gå rundt sanksjonene er ikke nok, sier han.

Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

—  Østein Tunsjø

At Kina ikke stemte mot, men heller avsto fra å stemme over Russland-resolusjonen i FNs generalforsamling, er smart balansegang, mener Tunsjø. Det er også grunnen til at Kinas president har samtaler med Frankrike og Tyskland og prøver å presentere seg som en som inntar en nøytral linje. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig; partnerskap med Russland og dialog med Vesten, sier Tunsjø.

– Det viktigste er å ikke støte Russland fra seg av geopolitiske grunner. Hvis Putin skulle falle fra makta og Russland kollapse, vet man ikke hvor Russland går.

India:

Presses for svar

India og statsminister Narendra Modi har ikke gått ut offentlig og fordømt Russlands invasjon av Ukraina, og flere har presset på for en avklaring om hvor landet står. Landet avsto fra å stemme over FN-resolusjonen som fordømte den russiske invasjonen i Ukraina.

India anser både Russland og USA som viktige allierte, og Modi har hatt flere telefonsamtaler med Putin de siste ukene. I en telefonsamtale sist uke foreslo han, ifølge indiske myndigheter, at den russiske presidenten skulle sette seg ned med Ukrainas president for direkte samtaler, skriver The Guardian.

At India ikke har fordømt Russland betyr ikke at de har tatt Putins side, ifølge Indias tidligere FN-representant Syed Akbaruddin.

Indias statsminister Narendra Modi snakket nylig med Russlands president Vladimir Putin på telefonen. Her er de to sammen i 2021.

Avinash Paliwal, nestleder for Sør-Asia instituttet ved SOAS University of London, sier til The Guardian, at Indias misnøye med Russland er synlig i hvordan myndighetene forholder seg til ukrainerne, i uttalelser i FN og i hvordan de gjentatte ganger har tatt til orde for å trappe ned voldsbruken. Samtidig bygger forholdet mellom Russland og India på historiske bånd som går tilbake til Sovjetunionens støtte til India i Bangladeshkrigen i 1971. Statslederne i Russland og India har fortsatt med et tett samarbeid siden. Ikke minst er India storinnkjøper av russiske våpen; mellom 60 og 80 prosent av Indias våpen og forsvarssystemer er kjøpt fra Russland.

India har også lenge sett på Russland som en avgjørende motvekt til et stadig mektigere Kina. India og Kina har en langvarig militærkonflikt langs grensa i Himalaya, men India har også et spent forhold til nabolandet Pakistan. India vil derfor ikke gjøre noe for å sette våpentilstrømmingen fra Russland på spill.

En utfordring for India er at de også vil beskytte forholdet sitt til USA, EU og Storbritannia. Med unntak av våpenkjøpene handler India i mye større grad med USA enn med Russland.

Brasil:

– En strategisk allianse

Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro har sagt at landet hans ikke vil ta side i Ukraina. Bolsonaro har samtidig minnet om at Brasil er stor importør av russisk kunstgjødsel.

Dagen invasjonen startet skjelte Bolsonaro ut sin visepresident Hamilton Mourao for å ha sagt at Brasil ikke er enig i Russlands invasjon av Ukraina. En drøy uke før invasjonen besøkte Bolsonaro Putin i Kreml, men Brasil var også blant landene som stemte for FN-resolusjonen som fordømte Russland.

Brasils president Jair Bolsonaro sammen med Russlands president Vladimir Putin i februar i år.

Latinamerikakjenner Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo (UiO) sier det blir for enkelt å si at Brasil er en venn av Russland og Putin. Hun understreker at Bolsonaro verken har uttrykt tydelig støtte eller fordømmelse av krigen.

– Den viktigste grunnen til at Bolsonaro dro til Russland handler om Brasils landbruk og at 60 prosent av gjødselen de kjøper kommer fra Russland. Landbrukslobbyen i kongressen er kjempesterk. Så jeg tror det handler om interne interesser, og ikke tett vennskap eller voldsom sympati sånn sett, sier Bull til Dagsavisen.

I tillegg har Brasil i flere år jobbet for å få en fast plass i FNs sikkerhetsråd. Det har Putin sagt at han vil støtte.

– Jeg opplever dette mer som en nytterelasjon som handler om veldig spesifikke interesser, snarere enn at Brasil deler Putins verdenssyn og ønske om en helt annen verdensorden, sier Bull.

Holdningen til krigen og Russland i Latin-Amerika varierer, men overordnet sett beskriver Bull den som pragmatisk og litt opportunistisk.

Samtidig har Russland noen klare venner: Venezuela, Nicaragua og Cuba.

Venezuela:

– En helt tydelig venn

Sist fredag gjentok Venezuela sin støtte til Russland.

– Venezuela er en helt tydelig venn. Selv om de har kommet med noen uttalelser i det siste som har vært mer moderate, er Russland og Venezuela helt på samme linje. De ønsker seg en annen verdensorden enn den USA-dominerte, og gjør hva de kan for å sikre det, sier Bull.

Venezuela og Russland har også et militært samarbeid.

Venezuelas president Nicolas Maduro og Russlands president Vladimir Putin håndhilser i Moskva i 2019.

Også for Venezuela er Russland den største våpenleverandøren, men på grunn av dårlig råd har ikke Venezuela kjøpt mye våpen i det siste. Nå handler forholdet mest om olje og sammenfallende kjerneinteresser.

Etter invasjonen i Ukraina leter USA etter måter å redusere oljeimporten fra Russland på og har åpnet for å vurdere oljeimport fra Venezuela, som i dag har verdens største påviste oljereserver. Bull synes den amerikanske tilnærmingen er overraskende, og sier at Venezuelas president Nicolás Maduro gjerne ønsker å få i gang oljeeksporten til USA.

De ønsker seg en annen verdensorden enn den USA-dominerte, og gjør hva de kan for å sikre det.

—  Benedicte Bull

Nicaragua og Cuba:

– Bitte små og fattige

Nicaragua og Cuba er på både venner og klienter av Russland, ifølge Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull. Nicaragua og Cuba avsto fra å stemme for resolusjonen.

– De er ikke land Russland kan støtte seg på, de er bitte små og fattige. I Nicaragua er det både et russisk senter for etterretningsopplæring og for politi. Nicaragua er klokkeklar i støtten sin i frykt for å miste tilgang til ulike former for støtte.

Men landet prøver likevel å se hvordan de kan dra fordeler av stormaktsspillet som pågår akkurat nå. Det kan være forklaringen bak valget om å avstå fra å stemme, tror Bull.

Cuba har langvarige bånd til Russland og har vært underlagt amerikanske sanksjoner i årtier. Nå er cubanerne først og fremst opptatt av seg selv, sier Bull.

– De spiller litt klokere enn andre som har dundret ut og støttet Putin og kommer med litt mindre tydelige uttalelser. De bærer også preg av en vektlegging av småstaters rettigheter overfor store naboer. Cuba har heller ikke fått fryktelig mye igjen for forholdet til Russland i det siste. Russland er mest opptatt av å selge våpen og oljeinvesteringer, Cuba har ikke penger til noe som helst. Men det er klart at de står på Russlands side.

Vladimir Putin møtte Cubas tidligere president Fidel Castro i Havanna i 2014.

For Russland har Nicaragua, Cuba og Venezuela først og fremst strategisk betydning på grunn av nærhet til USA. I den situasjonen vi er i betyr det kanskje mindre enn før, sier Bull.

– Et argument det er underlig at andre ikke legger mer vekt på, er at regional politikk i Latin-Amerika har handlet mye om å opprettholde prinsippet om nasjonal suverenitet i internasjonal politikk. Da er det vanskelig å ikke fordømme Russlands totale overtramp i Ukraina, sier latinamerikakjenneren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Avstemningen i FNs sikkerhetsråd

  • Resolusjon ES- 11/1 fordømmer Russlands invasjon av Ukraina, krever full tilbaketrekking av russiske styrker og at Russland snur i anerkjennelsen av utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk som uavhengige.
  • Resolusjonen ble vedtatt 2. mars 2022.
  • 141 land stemte for, 5 mot. 35 land avsto fra å stemme, mens 12 land ikke var til stede.

---

Mer fra Dagsavisen