Nyheter

Militærekspert: – Putin virker desperat

Terrorbombingen av Kyiv og atomtrusler vitner om desperasjon og at det går dårlig for Russland på bakken, mener militærekspert.

Saken oppdateres.

– Vladimir Putin virker desperat. Rent militært er Russland på defensiven, og har problemer med å stå imot de ukrainske offensivene i Luhansk og Kherson, mener militærekspert Palle Ydstebø. Han er oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen.

– Angrepene mot Zaporizjzja og mot Kyiv, viser også at Russland bare kan svare med terrorbombing og ikke er i stand til å møte de ukrainske styrkene militært på bakken, mener han.

Bombingen av Ukraina er svar på ukrainske «terrorangrep» og Putin truer nå med nye angrep, ifølge NTB. I en TV-sendt tale mandag retter Putin sterke anklager mot Ukraina, og omtaler spesielt eksplosjonen på broen mellom Krim-halvøya og Russland som et terrorangrep ukrainerne står bak.

– Om angrep mot Russland fortsetter vil responsen være hard, sier Putin i talen.

Blodtåke

Kyiv og flere andre ukrainske byer ble bombet mandag morgen, melder NTB. Minst fem personer er drept i hovedstaden. Ifølge ukrainske myndigheter ble landet rammet av 75 russiske raketter, og at de avfyrt fra russiske droner.

– På den 229. dagen av denne krigen prøver de å ødelegge oss og fjerne oss fra jordens overflate. De prøver å ødelegge mennesker som sover i hjemmene sine i Zaporizjzja og drepe folk som går til jobb i Dnipro og Kyiv, skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Telegram.

Eksplosjonene kommer et døgn etter at Russlands president Vladimir Putin ga ukrainske hemmelige tjenester skylden for lørdagens angrep mot Krim-broen, som knytter den annekterte Krim-halvøya til det russiske fastlandet. Putin sa at dette var en terrorhandling. Samtidig melder Reuters om en kraftig eksplosjon i Belgorod i Russland, som ligger rundt fire mil unna den russiske grensen mot Ukraina.

– Russerne vet ikke hvordan de skal håndtere den ukrainske offensiven på bakken. Både terrorbombingen i Ukraina og de stadige hintene om bruk av atomvåpen og norske gassrørledninger vitner om desperasjon på russisk side. De prøver å finne andre løsninger på krigen enn det som skjer på slagmarken, sier Ydstebø til Dagsavisen.

– Det virker som om de i blodtåka angriper ukrainske byer nærmest for å gjøre ett eller annet, mener han.

– Sparkingen av generaler i full offentlighet viser noe av det samme.

Oberstløytnant Palle Ydstebø er hovedlærer på Krigsskolen.
Foto: Terje Pedersen / NTB

– Terrorbombing virker ikke

Ydstebø slår fast at terrorbombing handler om å skremme folk og svekke krigsmoralen, men sier samtidig at terrorbombing historisk sett ikke pleier å virker, selv om ødeleggelsene kan bli store og dødstallene blir høye.

– Hvis målet er å få folk til å la seg skremme eller vende seg mot sin egen regjering, så pleier ikke det å lykkes. Tvert imot vender folk seg gjerne mot de som bomber, og samholdet styrkes. Terrorbombing virker ikke, sier Ydstebø.

– Ta tyskernes terrorbombing av London og andre britiske byer, eller de alliertes bombing av Tyskland under 2. verdenskrig. De oppnådde aldri å skremme befolkningen, at de gikk imot egen regjering eller mistet motet, sier han.

– Når russerne nå bomber sivile mål, ser ukrainerne bare dette som feighet, og bare stålsetter seg: «Dette skal vi komme oss igjennom. Dette skal vi vinne».

– Hevner seg

Den russiske bombingen mot flere ukrainske byer mandag er Putins svar på angrepet på Krim-broen, tror Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier. Hun er professor i internasjonale relasjoner og samtidshistorie. Heller ikke hun tror Putin vil lykkes med sin terrorbombing:

– Russland går helt bevisst etter sivile mål. Angrepene er rettet mot lekeplasser, broer og store gater. Det er ikke militære mål. Hensikten er å undergrave den sterke moralen og viljen i befolkningen til å fortsette å forsvare Ukraina. Det tror jeg ikke Putin vil lykkes med, sier Zysk til NTB.

Hun mener bombingen i Ukraina er en respons på angrepene på Krim-broen.

– Min første lesning av dette er at Putin hevner seg, sier Zysk, som mener lørdagens angrep mot den strategisk viktige broen oppleves som særlig ydmykende for Russlands president.

– Broen har vært et symbol for Russlands ekspansive ambisjoner, ikke minst i Ukraina, som startet med Krim, sier hun, og viser til at Putin er under sterkt press på hjemmebane.

– Høyresidens nasjonalister er svært misfornøyde med det som skjer sør og øst i Ukraina og de tapene Russland opplever. Russiske myndigheter får mye kritikk og det er utbredt misnøye. Putin må derfor vise handlekraft.

Fordømmer angrepene

EUs utenrikssjef Josep Borrell er sjokkert over bombingen i Ukraina og fordømmer angrepene mot Kyiv og andre ukrainske byer mandag.

– Jeg er dypt sjokkert over Russlands angrep på sivile i Kyiv og andre byer i Ukraina, skriver han på Twitter.

– Slike handlinger hører ikke hjemme i det 21. århundret. Jeg fordømmer dem på sterkest mulig måte, skriver EUs utenrikssjef videre ifølge NTB.

Den polske utenriksministeren Zbigniew Rau kaller angrepene mandag for en krigsforbrytelse.

– Bombingen av byer og sivile er en barbarisk handling og en krigsforbrytelse. Vi står ved deres side, Ukraina! skriver Rau på Twitter.

Også Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt fordømmer angrepene:

– Jeg fordømmer på det sterkeste Russlands massive missilangrep mot ukrainske sivile og sivil infrastruktur. Angrep mot sivile er ulovlige og kan utgjøre krigsforbrytelser. De som står bak, må holdes ansvarlige. Norge vil fortsette å støtte Ukraina, sier Huitfeldt til NTB.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen