Massive droneangrep mot Ukraina: – Verden kan og må stanse denne terroren

Den siste uka har Russland brukt droner mot hovedstaden Kyiv og flere andre ukrainske storbyer. De såkalte kamikaze-dronene er utstyrt med et stridshode og detonerer idet de treffer målet.

Etterretningstjenesten i USA, Storbritannia og Ukraina har hevdet at dronene kommer fra Iran, noe iranske myndigheter har tilbakevist. Men tirsdag uttalte diplomatiske kilder til Reuters at Iran har lovet å selge Russland missiler og flere droner, skriver NTB.

– Russerne har bedt Iran om flere droner, samt iranske ballistiske missiler av typen Fateh og Zolfaghar, sier en iransk diplomat til nyhetsbyrået.

Ifølge Reuters ble avtalen om våpensalg inngått 6. oktober, da Irans første visepresident Mohammad Mokhber og flere høytstående tjenestemenn besøkte Moskva. Kreml har ikke bekreftet at Russland har brukt iranske droner i Ukraina.

På mandag truet USA med at de vil innføre sanksjoner mot selskaper og land som er tilknyttet Irans droneprogram.

– Myndighetene i Teheran lyver når de sier at iranske droner ikke brukes av Russland i Ukraina, sa Karine Jean-Pierre, talsperson for Det hvite hus.

Hvor effektive droneangrepene vil være på sikt, er fortsatt usikkert. Ifølge avisen The New York Times skal Israel ha gitt Ukraina etterretningsinformasjon om de iranske dronene.

– De skal ha fått basis etterretning på dronetypen. Det kan gjøre identifisering og nedskyting lettere. Samtidig er det mulig at russerne har modifisert dronene med det russiske satellittsystemet Glonass og dermed gjort dem mer kapable til å identifisere mål og unngå nedskyting, skriver Tom Røseth i en e-post til Dagsavisen.

Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. På spørsmål om hvordan dronene kan påvirke krigens utvikling, svarer han:

– Om Russland får vedvarende droneleveranser direkte eller indirekte fra Iran, kan dronene gi økt sårbarhet for kritisk infrastruktur i hele Ukraina. I innledende fase feilet disse dronene en del, men de skal ha blitt mer presise.

[ – Russland fortsetter å bombe oss. Ødeleggelsene er enorme ]

Behovet for luftvern

USA og Tyskland har lovet Ukraina bedre luftvernsystemer, men Nato-sjef Jens Stoltenberg uttalte siste uke at det trengs mer – og at det haster.

– Vi ser alle hvor viktig det er. De grusomme angrepene mot Ukraina med ødeleggelsene av sivil infrastruktur og angrep på energiinfrastruktur er alvorlig ettersom vi nærmer oss vinteren, sa Stoltenberg på en pressekonferanse.

Nato-sjefen bekreftet samtidig at forsvarsalliansen snart skal levere store mengder antidrone-utstyr til Ukraina, som ifølge Stoltenberg vil gjøre dronene ineffektive.

President Volodymyr Zelenskyj og ukrainske myndigheter er utålmodige. I sin daglige videotale oppfordret presidenten tirsdag igjen verdenssamfunnet til å skaffe Ukraina flere luftvernsystemer.

Han sa at 30 prosent av Ukrainas kraftstasjoner er ødelagt siden 10. oktober. Presidenten viste også til store sivile tap. Ifølge ukrainske myndigheter skal over 70 mennesker ha blitt drept av drone- og rakettangrep på en drøy uke.

– Verden kan og må stanse denne terroren. Når vi snakker om Ukrainas behov for luft- og rakettforsvar, snakker vi om virkelige liv som blir tatt av terrorister. Dette er ikke bare i Ukrainas interesse. Jo mindre Russlands terrorevne er, desto raskere kan vi få slutt på denne krigen, sa Zelenskyj i talen.

Forsvarsekspert Røseth mener bedre luftvern blir svært viktig i tida framover for å sikre vital infrastruktur mot både mot droner og missiler.

– Behovet er stort om disse systemene skal beskytte alle større byer i Ukraina og ukrainske våpenplattformer langs frontlinjen.

Røseth viser til at bedre luftvern vil gjøre det langt vanskeligere for Russland «å terrorisere sivilbefolkningen» og at det kan hindre at Russland får utnyttet fordelen de har langs frontlinjen med større kampkraft i lufta.

Når det gjelder styrkeforholdet i våpenmakt, mener Røseth at Russland fortsatt er klart sterkest på papiret, men at Ukraina har en «styrkefordel» langs frontlinjen og at ukrainske styrker trolig kan klare å ta tilbake mer territorium gjennom vinteren.

– Det er mulig russisk mobilisering slår inn etter det, men det er usikkert gitt manglende trening og lavere motivasjon, skriver Røseth.

[ Militærekspert: – Putin virker desperat ]

– Russland har store problemer

Oberstløytnant Palle Ydstebø tror heller ikke at Russland vil styrke sin posisjon langs frontlinjen med det første, selv om krigen har tatt en ny vending etter at Russland trappet opp bruken av missiler og droner.

– Skal Russland komme på offensiven i Ukraina, må de sette opp og utdanne flere nye brigader, hver på 4000–5000 soldater og flere hundre pansrede kjøretøy, stridsvogner og artilleri. Det tar minst seks måneder for å få til en passe god brigade, om alt er på plass. Russland har så store problemer med å rekruttere nye soldater, få frigjort offiserer og befal – og ikke minst klargjøre moderne materiell, at nye godt trente kampavdelinger i beste fall vil være klare til våren/sommeren 2023, skriver han i en e-post.

Ydstebø, som er hovedlærer på Krigsskolen, tror ikke droneangrepene vil endre situasjonen.

– Russland får kampdroner fra Iran, men disse er ikke egnet til å bekjempe ukrainske kampavdelinger og vil ikke virke inn på operasjonene på bakken. Det vil heller ikke hjelpe med mer materiell, hvis ikke Russland har trente folk til å operere materiellet.

– Vil utnytte vinteren

Oberstløytnanten skriver at han sitter med et inntrykk av at Ukraina fortsatt har bedre kampavdelinger (brigader) enn Russland, men at Russland er overlegne når det gjelder artilleriskyts og ammunisjon.

– Det er det russiske artilleriet som er den største trusselen mot de ukrainske bakkestyrkene. De russiske kampsystemene er så nedslitt at det virker som om de ikke lenger er i stand til offensive operasjoner, ei heller i stand til å sette opp mindre mobile enheter for å kontre ukrainske offensiver i nordøst, skriver han og legger til:

– De «mobiliserte» russiske soldatene sendes rett til fronten uten nevneverdig utdanning, og er bare i stand til å bemanne statiske forsvarsstillinger. De russiske avdelingene er prisgitt ukrainerne, som i stor grad kan velge sted og tid for hvor og hvordan de vil angripe, og tvinger da russerne til å reagere på de ukrainske initiativene.

Ydstebø tror Ukraina vil utnytte initiativet de har og presse offensiven videre både i Luhansk i øst og ved Kherson, som ligger nordvest for Krym-halvøya.

– Klarer ukrainerne å kle opp soldatene med vinterutrustning, regner jeg med de vil utnytte vinteren til sin fordel, som de gjorde i februar/mars. Men det betinger at Vesten holder våpenhjelpen på minst det nivået vi ser i dag, skriver han og legger til:

– Jeg tror Ukraina er tjent med å holde offensivene i gang hvis de har ressurser til det – for å nekte russerne tid og rom til å komme til hektene og organisere et sammenhengende og solid forsvar.

[ – Mange kan nok tenke seg å fjerne ham, men de tar ikke sjansen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen