Verden

Høyresida med valg-gambling i Italia

For første gang siden Benito Mussolini ligger Italia an til å få en statsminister fra ytre høyre. Men alt er ikke nødvendigvis så spikret som det kan se ut.

– Han sa at Italia må velge mellom ham og oss. Det er sant. Når historien kaller må man svare, og vi har aldri gitt oss, sa Giorgia Meloni i Italias brødre tidligere denne uka i en klar beskjed til opposisjonens Enrico Letta.

Meloni og hennes ytre høyre-parti flyr høyt på meningsmålingene før Italia skal holde nyvalg 25. september, og partilederen kan bli landets første kvinnelige statsminister. Hvis man tar utgangspunkt i målingene er det litt lett å spå hva som kommer til å skje, sier samfunnsøkonom og førsteamanuensis Roberto Iacono på NTNU:

– Av alliansene som virker aktuelle, går det helt klart mot en høyre-ytre høyre regjering i Italia. Det er mer sannsynlig med Giorgia Meloni som statsminister, litt mindre sannsynlig med Matteo Salvini.

Italia ble nok en gang kastet ut i regjeringskaos etter at statsminister Mario Draghi trakk seg forrige uke og presidenten oppløste nasjonalforsamlingen. Det politiske spillet og valgkampen er for lengst i gang, og det ser ut til at Italias brødre ligger an til å sanke flest stemmer. Matteo Salvini og partiet Ligaen, som også plasseres på ytre høyre, gjør det enn så lenge tredje best. Med høyrepartiet Forza Italia med på laget ser de tre ut til å få rundt 46 prosent av stemmene, ifølge en meningsmåling publisert i La Repubblica torsdag.

– Man kan i alle fall si at ytre høyre har gamblet på nyvalg. De tror at de har mye støtte i befolkningen nå, men jeg mener at de kanskje forskutterer det. Når italienere ser at denne krisa har skapt en del problemer, stemmer de kanskje ikke på en ytre høyre-regjering, sier Iacono til Dagsavisen.

Hvis det ender med seier og samarbeid for de tre partiene, og Meloni eller Salvini som ny statsminister, vil det være første gang ytre høyre styrer Italia siden den fascistiske diktatoren Benito Mussolini.

Sjanser på nyvalg

Mario Draghi ble i februar 2021 utpekt til statsminister i spissen for en såkalt teknokratregjering, altså at politisk uavhengige eksperter styrer landet i stedet for folkevalgte politikere. Populistene Femstjernersbevegelsen (M5S), ytre høyre-partiet Ligaen, høyrepartiet Forza Italia, sosialdemokratene i PD, sentrumspartiet Italia Viva og venstresidepartiet Artikkel én ga alle sin tilslutning til regjeringen. Intern krangling i M5S skapte trøbbel, og partiene på høyresida gikk inn for nyvalg.

Mario Draghi vinker i det han forlot nasjonalforsamlingen etter en avstemning forrige uke.

Meningsmålingen denne uka kan tyde på at partiene som av mange oppfattes som ansvarlige for Draghi-regjeringens fall, Femstjernersbevegelsen, Ligaen og Forza Italia, alle mister litt støtte. Italia-kjenner Iacono viser til at Salvini også tidligere har gamblet på nyvalg i håp om å sikre seg makt.

– Det fungerte ikke. Jeg tror det samme skjer. De tenker at de har sjanse til makt, men jeg tror det vil koste dem dyrt i valget.

I 2019 trakk Salvini og Ligaen støtten til samarbeidsregjeringen de var en del av. Da hadde partiet klatret stort på målingene siden valget året før, og Salvini ville selv bli statsminister. Gjennom sommeren ventet strandturer, DJ-oppdrag og valgmøter. Men heller enn nyvalget han satset på, fant Femstjernersbevegelsen og PD sammen.

– Det er mye rot

Utfordringen nå er at det ikke er klart hva som faktisk blir opposisjonen til den mulige ytre høyre-regjeringen.

Femstjernersbevegelsen og partileder Giuseppe Conte er misfornøyde med at Det demokratiske partiet PD har sagt at de ikke vil inngå en samarbeidsavtale. PD har heller ikke villet gå sammen med partiet Italia Viva, men ifølge italienske medier kan det endres.

– Det er vanskelig å vite hva Conte vil og ikke vil. Det er mye rot, og PD vil ikke lene seg på dem. De har brent seg på det tidligere, sier Iacono.

PD ser ut til å ville stå aleine, men det vil være vanskelig, fortsetter han.

Alt har ikke gått knirkefritt på høyresida heller. Berlusconi ble tidligere i uka sitert på at han fryktet at Meloni som felles statsministerkandidat kunne føre til at de ikke vinner. For langt til høyre og risiko for å skremme bort moderate velgere, var advarselen hans, ifølge La Repubblica. Dagen etter oppklarte han, og sa ifølge nyhetsbyrået Ansa at Meloni har det som trengs for å lede regjeringen.

Putin i det hele

Berlusconi har fått stor oppmerksomhet den siste tida, til tross for at partiet hans ikke lenger er i nærheten av samme støtte som de en gang hadde. Utad snakket Berlusconi tidligere i år mye om at han ønsket å videreføre Draghi-regjeringen. Samtidig var det dialog med ytre høyre-partiene om andre muligheter.

– Jeg tror Berlusconi spilte litt dobbeltspill. Det er vanskelig å forestille seg hva han tenker, og han er ikke alltid enkel å forutse eller stole på. Men Berlusconi veier lite nå. Han er ikke aktuell som statsminister, partiet hans er blitt nesten ikke-eksisterende. Det er nesten utrolig at han uttaler seg som han gjør og får den rollen han får, sier Iacono.

Torsdag kveld slo Berlusconi til i et TV-intervju og spådde at eget parti kommer til å få rundt 20 prosent. Det vil være opp til Forza Italia å peke ut hvem som skal bli statsminister, sa han.

I tillegg til prat om mulige koalisjoner, har flere av høyrepartiene måttet svare for bånd til Russland. Etter at Draghi-regjeringen kollapset, spekuleres det på om Russland og president Vladimir Putin kan gjøre framstøt overfor Italia.

Silvio Berlusconi (t.h.) og Russlands president Vladimir Putin (t.v.) spiser sammen i 2003.

Berlusconi har tidligere hatt et nært forhold til Putin, men har gått ut mot invasjonen av Ukraina. Meloni har vært klar på Ukraina-støtte og lovet å videreføre denne, mens Ligaen tidligere har fått pengestøtte fra Russland og Salvini har selv møtt Putin. Han fikk kritikk for å forsøke å drive diplomati på sida i forbindelse med krigen i Ukraina.

Silvio Berlusconi sammen med Russlands president Vladimir Putin i 2004.

Hvis meningsmålingene får rett og Italia får en regjering bestående av de tre høyre/ytre høyre-partiene, tror Iacono at det vil ha betydning for linja overfor krigen.

– Det er nok ikke sånn at Italia da vil støtte Russland åpenbart. Men de kan bli mindre aktive i å støtte Nato og sende våpen til Ukraina.

– De kommer nok til å være forsiktige når det gjelder uttalelser. De vil ikke bli tatt av Europa for å være anti-EU. Men bak kulissene kommer de til å være mye nærmere Russland enn andre europeiske land. Det har litt med gassforsyning å gjøre, fortsetter Iacono.

Russland er EUs største leverandør av naturgass, og Italia er blant landene som har importert store mengder russisk gass.

Viktige saker

Flere utfordringer venter uansett hvem som vinner valget i september. Statsgjelda er fortsatt skyhøy og Italia er regnet som det mest sårbare landet i eurosonen. EU har lovet 200 milliarder euro til oppreisning etter koronapandemien. Flere milliarder er allerede utbetalt, men unionen krever dokumentasjon på hvordan pengene er blitt brukt og om målene er nådd.

For mange italienere er lavere kjøpekraft, særlig på grunn av høy inflasjon, blant de viktigste sakene før valget, sier Iacono. Men han frykter at debatten vil handle om retorikk og allianser, heller enn politikk.

Flere tusen flyktninger og migranter har så langt i år lagt ut på den farlige reisa over Middelhavet med Europa som mål. Mange har blitt reddet av frivillige og italiensk kystvakt.

På høyresida har både Meloni og Salvini brukt de siste dagene til å igjen ta opp en av sine fanesaker; migrasjon. «Italienere først» har vært blant Salvinis valgkamp slagord, og også Meloni har brukt det samme. Salvini har gjentatte ganger fått kritikk for uttalelsene sine, særlig knyttet til innvandring og migranter. Som innenriksminister sperret han italienske havner for skip som hadde reddet migranter på Middelhavet. Økte bøter for rederier som trosset kystvakta, ble innført.

Den siste tida har det igjen vært en økning i antall flyktninger og migranter som prøver å ta seg til Europa sjøveien over Middelhavet. Flere av dem er reddet av den italienske kystvakta og frivillige redningsskip som opererer utenfor Libyas farvann. Flere tusen mennesker har ankommet de italienske øyene Lampedusa og Sicilia. Tidligere i juli måtte flere hundre mennesker evakueres fra det overfylte ankomstsenteret på Lampedusa, ifølge organisasjonen SeaWatch.

Salvini har varslet at han reiser til Lampedusa i starten av august, mens Meloni har snakket om at hun vil jobbe for å bedre forholdene i hjemlandene for å unngå at flyktningene og migrantene legger ut på reise til Europa.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen