Den høye inflasjonen, energikrise, blant annet som følge av invasjonen av Ukraina, og det politiske kaoset i Italia har blitt omtalt som en perfekt storm for verdensøkonomien. Etter at sentralbank etter sentralbank har satt opp rentene for å prøve å gjøre noe med inflasjonen, ventet Den europeiske sentralbanken (ESB) lenge. Men torsdag forrige uke kom den ventede rentehevingen. Den ble større enn ventet – 0,5 prosentpoeng.
Renteøkningen er innført for å få ned inflasjonen, men den skaper også frykt for økonomisk nedgang – men også for hva som skjer med landene i eurosonen som har høy statsgjeld. I 2011, forrige gang ESB hevet renten, måtte de raskt gå tilbake som følge av gjeldskrisen.
Italia, som ble kastet ut i nok et regjeringskaos etter at statsminister Mario Draghi torsdag forrige uke igjen leverte sin avskjedssøknad, er regnet som det mest sårbare landet i eurosonen. Landets statsgjeld er på rundt 150 prosent av BNP, høyere enn den var under eurokrisen. Det skal bli avholdt nyvalg i Italia i september.
– Rentehevingen vil heve kostnadene ved å betjene gjelden for land som Italia, så det er ikke gode nyheter for Italia. Generelt går rentene opp, så rentene på statsgjeld vil bli høyere, sier den italienske økonomen Emilio Carnevali, som forsker ved Northumbria University, til Dagsavisen.
[ Flere problemer i vente for verdensøkonomien ]
Skyhøy gjeld
Selv i mai, over to måneder før Den europeiske sentralbanken strammet inn pengepolitikken, økte kostnadene på statsgjeldene til europeiske land – altså hvor dyrt det er for landene å ha gjelden.
Selv om Italia har utnyttet perioden med lave renter til å gjøre seg mindre sårbare mot renteøkning, er landet mer utsatt enn det kan virke, skriver nyhetsbyrået Reuters. De har gjort en gjennomgang av den italienske gjeldssituasjonen. Gjennom perioden med lave renter har Italia utvidet levetiden på statsobligasjonene, men ikke med så mye som Portugal og Spania.
35 prosent av landets statsobligasjoner utløper mot slutten av 2024, ifølge Reuters. I et scenario med vedvarende høye renter vil det kunne bety at framtidige statsobligasjoner blir enda dyrere.
– Alt vil avhenge av den politiske situasjonen i Italia. Italia var et av landene som fikk mest av EUs gjenoppreisningsfond, samlet vil de motta 200 milliarder euro. De har mottatt to utbetalinger, men den neste vil avhenge av strukturelle reformer, som Draghi har implementert på en god måte. Spørsmålet er hva som skjer etter ham, sier Carnevali.
Flere med høy gjeld
Eurosonen står overfor utfordringer som andre land ikke har, fordi de har en felles sentralbank, men ulike budsjetter og obligasjonsmarkeder. Land i Sør-Europa har hatt handelsunderskudd med eksportøkonomiene i nord, men kunne devaluere valutaene sine for å holde handelsunderskuddene i sjakk. Da eurosamarbeidet ble innført, mistet de den muligheten, og underskuddene ble enorme. Også land som Spania og Portugal har høy gjeld, som har blitt dyrere å betjene.
– Hvis renter holder seg høye over tid, kan vi gå mot en eurokrise 2.0, sa investeringsstrategen Maximilian Uleer til Reuters i mai.
Tidligere i juli sa Davide Iacovoni, sjefen for Italias krisehåndtering, at finansdepartementet har fleksibilitet og styrke nok til å håndtere svingninger i markedet.
Presenterte knep
Da ESB-sjef Christine Lagarde kunngjorde beslutningen om å heve renten, lanserte hun også et nytt verktøy sentralbanken kan ta i bruk for å takle økte renter. Verktøyet, som har fått navnet Transmission Protection Instrument (TPI), tar sikte på å hindre at kostnadene på statslån er for store. Hvis kostnadene av for eksempel de italienske statsobligasjonene blir for høye, kan sentralbanken gripe inn og kjøpe italienske statsobligasjoner, forklarer Emilio Carnevali ved Northumbria University.
– TPI er en veldig viktig mekanisme. Hvordan mekanismen eksakt vil fungere, har ikke blitt avdekket ennå. Men dette vil hjelpe de sørlige landene mye. Det er gode nyheter, sier han.
For rundt ti år siden ble statsobligasjonene så dyre at flere land i eurosonen slet med å betjene statsgjelden. Også etter finanskrisen etablerte ESB et program for å kjøpe opp statsobligasjoner fra de kriserammede landene.
– Selvfølgelig har du fortsatt den generelle risikoen ved en krise som spiller seg ut i euroens periferi, sier Dirk Schumacher, som er sjef for makroøkonomi i den franske banken Natixis, til Financial Times.
---
Hva er statsobligasjoner
- Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av land for å få tilgang til kapital. Det å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån.
- Stabilisering av finansmarkeder, finansiering av investeringer og nedbetaling av gjeld er noen av grunnene til at land utsteder statsobligasjoner.
---
[ Kraftanalytiker: – Jeg har aldri sett høyere gasspriser ]
Russisk gass blir viktig
Mye av den økte inflasjonen skyldes de galopperende energiprisene, som har økt som følge av flere faktorer: Rask økonomisk bedring etter koronapandemien, en kald og tørr vinter på den nordlige halvkule og krigen i Ukraina. I Tyskland er det bekymring for gassrasjonering i et scenario der Russland kutter leveringene.
– Økonomien i eurosonen avhenger av om det blir gassrasjonering til høsten. Da er det veldig sannsynlig at det blir økonomisk nedgang. For øyeblikket går økonomien saktere, men bedringen etter pandemien er fortsatt der. Men alt kan snu veldig raskt hvis man må rasjonere på grunn av krigen og om Russland vil stanse gasseksporten til Europa. Det er mange mørke skyer, sier Carnevali.
EU-kommisjonen har lagt fram forslag om å kutte gassforbruket i EU-landene med 15 prosent for å unngå en mulig krise til vinteren. Bakteppet er nettopp mulig stans i russisk gasseksport. Land som Hellas, Spania og Portugal har gått ut mot kuttplanene. Et omfattende gassparingsprogram kan bli vedtatt tirsdag.
Da ESB-sjef Christine Lagarde la fram rentebeslutningen forrige uke, sa hun at inflasjonen i en god stund framover vil være uønsket høy. Næringslivsaktiviteten i eurosonen har også gått ned for første gang siden februar 2021. Bakgrunnen er blant annet økende priser og fallende bestillinger.
– Russlands urettmessige angrep på Ukraina er en pågående hemsko for veksten. Virkningen av høy inflasjon og større usikkerhet har en dempende effekt på økonomien, sa Lagarde etter rentekunngjøringen.
[ EU-rapport: Høye gasspriser vil vare til 2024 ]
Vil unngå kapitalforskyvning
Den europeiske sentralbanken har vært treigere enn de fleste andre sentralbanker til å svare på den stigende inflasjonen med renteøkning. Ifølge IMF har 75 av 100 sentralbanker som de følger med på, satt opp i snitt med firegangeren det siste året. Den amerikanske sentralbanken hevet renten med 0,75 prosentpoeng i juni, den største rentehevingen på nesten 30 år i USA. En ny renteheving er ventet denne uken.
Når avkastningen dermed har vært høyere i blant annet i USA, kunne mer kapital flytte seg for eksempel dit enn til eurosonen. I det siste har euroen stupt i forhold til dollaren.
– Siden alle andre sentralbanker har økt rentene, har euroen svekket seg ved å ikke gjøre det. Mye kapital går da for eksempel til USA, der renten er høyere, og euroen svekker seg. Hvis du hever renten i Europa, prøver du å snu svekkelsen av euroen. Dette kan få ned inflasjonen, for hvis valutaen din er veldig svak, vil prisene på utenlandske varer bli høyere, sier Emilio Carnevali ved Northumbria University.
IMF-sjef Kristalina Georgieva fastslo i et blogginnlegg tidligere i juli at den økonomiske veksten svekkes av at rentene settes opp. Siden inflasjonen skyldes flere faktorer enn lønnsvekst, er det dessuten usikkert hvor stor innvirkning en renteøkning vil kunne ha på inflasjonen.
