Verden

Nok en regjeringskrise truer i Italia

«Super Mario» Draghi skulle få Italia på rett kjøl, men etter halvannet år som statsminister har han nå levert sin avskjedssøknad. Det kan bety nyvalg om kort tid.

Torsdag kveld leverte Italias statsminister Mario Draghi sin avskjedssøknad til president Sergio Mattarella. Presidenten svarte med å si nei, og ba Draghi tale til nasjonalforsamlingen for å finne ut hvordan den politiske krisa kan løses.

Nå har Draghi fram til onsdag neste uke før han skal møte de folkevalgte for å se om forholdene ligger til rette for å bli sittende som statsminister. Ifølge kilder skal han ha åpnet for å la seg overtale til å fortsette, skriver avisa La Repubblica. Men det forutsetter at alle partiene som har støttet opp om samlingsregjeringen, er enige. Statsministeren har tidligere sagt at det ikke er aktuelt for ham å danne en «Draghi to»-regjering.

Indre splid

Den politiske krisa som denne uka endte med at Draghi leverte sin avskjedssøknad, har vært under oppseiling i lengre tid.

Siden februar 2021 har Draghi stått i spissen for en såkalt teknokrat-regjering, altså at politisk uavhengige eksperter skal styre landet i stedet for folkevalgte politikere. Populistene Femstjernersbevegelsen (M5S), ytre høyre-partiet Ligaen, Silvio Berlusconis Forza Italia, sosialdemokratene i PD, sentrumspartiet Italia Viva og venstresidepartiet Artikkel én har alle gitt sin tilslutning til regjeringen.

Nye runder med intern krangling i Femstjernersbevegelsen har den siste tida skapt trøbbel for samarbeidsklimaet. I slutten av juni kunngjorde utenriksminister Luigi Di Maio at han forlot M5S for å danne et nytt parti. Med seg tok han flere av Femstjernersbevegelsens folkevalgte. Di Maio var uenig med partileder Giuseppe Conte om blant annet våpenleveranser til Ukraina. Conte vil ha stans i leveransene og ønsker at krisa skal løses på diplomatisk vis, mens Di Maio la seg på linje med Draghi.

Denne uka skulle senatet stemme over en økonomisk hjelpepakke til folk og bedrifter. Det ble også en avstemning om tillit til regjeringen, og Femstjernersbevegelsen hadde på forhånd truet med å stemme nei til redningspakka. Partiet mener at støtteordningene ikke er gode nok, og 6. juli leverte de ei liste med ni krav til Draghi. Økt satsing på miljøvern og overgangen til et mer bærekraftig samfunn, kamp mot ulikhet og innføring av minstelønn er blant kravene.

Giuseppe Conte møter pressen i Roma.

Draghi har tatt steg for å få på plass en minstelønn, men han har også vært klar på at det ikke er aktuelt å gi etter for at alle støttepartiene kan fremme egne krav på siden. Han sa tidlig at han ville trekke seg hvis M5S ikke lenger er en del av samlingsregjeringen.

Torsdag endte Femstjernersbevegelsens folkevalgte i senatet med å stemme avholdende, og redningspakka gikk gjennom med 172 mot 39 stemmer. Kort tid etter kom beskjeden om at Draghi ville trekke seg.

– Den nasjonale enheten som denne regjeringen har vært bygd på siden starten, finnes ikke lenger, sa han.

Flere veier framover

Det er flere muligheter framover. Draghi kan få den støtten han vil ha for å bli sittende og ting fortsetter som før, han kan velge å trekke seg, eller han kan be om at det holdes et tillitsvotum. En ny person kan også utpekes til å ta over roret fram til det kan holdes nyvalg.

Dersom dagens krise ikke løser seg, nevnes flere datoer i september eller oktober som mulig tidspunkt for nytt valg, ifølge Corriere della Sera.

Det vil i så fall være første gang i republikken Italias historie at et parlamentsvalg holdes på høsten, skriver La Repubblica. Italia har egentlig frist til 1. juni 2023 med å holde nytt parlamentsvalg.

Sosialdemokratiske PDs partileder Enrico Letta er ifølge kilder allerede i gang med å jobbe for å få med Femstjernersbevegelsen videre. Han har enn så lenge unngått å åpent kritisere M5S-sjef Conte.

Usikkert om nyvalg

Et mulig nyvalg kan føre til store endringer i maktbalansen i Italia. Ved forrige parlamentsvalg, i 2018, ble Femstjernersbevegelsen det klart største partiet med 32 prosent av stemmene. Bak fulgte PD og Ligaen.

Ifølge ferske meningsmålinger er det imidlertid ytre høyre partiet Italias brødre som ville gjort det best dersom det var valg i dag. På en måling hos TG La 7 får partiet 23,5 prosent av stemmene. PD følger bak med 21,7, mens Ligaen hanker inn 14,7. Femstjernersbevegelsen er fjerde størst med 11,5 prosent.

Flere spekulerer dermed på at Femstjernersbevegelsen ikke ønsker et valg allerede i oktober.

Ytre høyre har vært på frammarsj flere steder i Italia de siste årene, og særlig nasjonalkonservative Italias brødre, eller Fratelli d’Italia, har tatt store steg framover. Partileder Giorgia Meloni har tidligere sagt at hun drømmer om å bli Italias første kvinnelige statsminister, og under koronapandemien har hun markert seg med knallhard kritikk av Draghi-regjeringen.

Ligaen og partileder Matteo Salvini har stått i en skvis mellom Silvio Berlusconi, som vil holde fram med støtte til Draghi, og Meloni som vil ha nytt valg.

Forza Italias Silvio Berlusconi, Italias brødre Giorgia Meloni og Ligaen-leder Matteo Salvini poserer sammen i 2019.

Tidligere kriser

Dette er langt ifra den første politiske krisa i Italia de siste årene. Bare siden valget i 2018 har sammensetningen i regjeringen endret seg flere ganger.

Femstjernersbevegelsen og Ligaen styrte først sammen med Giuseppe Conte som statsminister, fram til ei krise ble utløst i august 2019. Da sa Salvini at han ikke lenger hadde tillit til egen regjering og tok til orde for nyvalg. Det ble heller til at de tidligere fiendene i M5S og PD fant sammen i en ny regjering. Med på laget hadde de noen andre mindre partier.

Men i januar i fjor leverte Conte sin avskjedssøknad etter nok ei krise. Også da ble nyvalg nevnt som en mulighet, men det endte med at presidenten ga Mario Draghi i oppdrag å stable en ny regjering på plass.

Flere utfordringer

Draghi listet opp flere utfordringer for Italia framover da han fikk oppdraget: Kampen mot koronapandemien, fortgang i vaksineringen, finne svar på dagligdagse spørsmål og gjenreising av landet.

Italias statsminister Mario Draghi møtte i juni Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv.

Før han ble statsminister kunne 74 år gamle Draghi vise til lang erfaring fra ulike stillinger i finansverdenen. Fra 1991 til 2001 var han sjef for Italias sentralbank. På den tida satt han i et nasjonalt utvalg for privatisering, og han spilte blant annet en sentral rolle i å redusere Italias offentlige gjeld og årlige budsjettunderskudd.

Resultatene ga ham kallenavnet «Super Mario» i Italia, og i november 2011 overtok han som leder for Den europeiske sentralbanken (ECB). På det tidspunktet var mange land hardt rammet av eurokrisa, blant dem Italia. I 2012 ble han kjent for uttalelsen at han var forberedt på å gjøre det som måtte til, eller «whatever it takes», for å redde euroen.

– Tro meg, det vil være nok, sa han.

I tillegg til utfordringene Draghi peilet ut i fjor, har han som statsminister blant annet også måttet håndtere krigen i Ukraina og stigende priser på både strøm og varer. Da strømprisene begynte å stige i Europa i fjor, gikk Italia inn for kutt i skatter og avgifter.

Europeiske land har svart på invasjonen av Ukraina med å innføre strenge sanksjoner mot Russland, men flere land har advart at det kan bety gasskrise til vinteren. Russland er EUs største leverandør av naturgass, og Italia er blant landene som har importert store mengder gass.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen