Verden

Regjeringsflukt i Storbritannia: – På bristepunktet nå

Boris Johnson står på kanten av avgrunnen, mener Storbritannia-kjenner. Sentrale politikere har trukket seg i protest mot statsministeren, og flere statsråder skal ha bedt om hans avgang.

FILE - British Prime Minister Boris Johnson leaves 10 Downing Street to attend the weekly Prime Minister's Questions at the Houses of Parliament, in London, Wednesday, March 9, 2022. Johnson was dealt a major blow Tuesday, July 5, 2022 when two of his most senior Cabinet ministers quit, saying they had lost confidence in Johnson’s leadership. (AP Photo/Matt Dunham, File)

Tirsdag trakk finansminister Rishi Sunak og helseminister Sajid Javid seg fra Boris Johnsons regjering. De sa at de hadde mistet tillit til Storbritannias statsminister. Flere konservative parlamentsmedlemmer forlot samme dag sine stillinger, og onsdag fortsatte regjeringsflukten. Britiske medier har spådd slutten for Johnsons regjering, og tøffe runder ventet statsministeren da han møtte i parlamentet onsdag. Både partifeller og opposisjonen gikk hardt ut.

– Et lag er så godt som sin kaptein. Og en kaptein er så god som sitt lag. På et tidspunkt må du bare si at nok er nok. Problemene starter på toppen og det kommer ikke til å endre seg, sa Javid onsdag.

Spørsmålet er om det vil ende med at statsministeren trekker seg. I skrivende stund sitter han fortsatt, men seint onsdag ettermiddag melder BBC at flere statsråder i den britiske regjeringen vil be han om å gå av. Johnson avviste tidligere på dagen at han vil trekke seg, noe han ifølge Sky News har gjentatt onsdag kveld. Flere eksperter mener likevel at Johnson langt fra sitter trygt.

– Det er i alle fall sikkert at han står nær kanten på avgrunnen, det tror jeg vi kan si, sier Storbritannia-kjenner og førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagsavisen tidligere på dagen.

Han trekker fram to forklaringer: Det som skjer nå kommer på toppen av mye annet, og tilliten er på bristepunktet. I tillegg har både Javid og Sunak vært to helt sentrale statsråder.

Sajid Javid trakk seg tirsdag som helseminister i protest mot statsminister Boris Johnson.

Kontroversiell utnevnelse

Johnsons skjebne har vært et hett tema i mange måneder, nå sist etter at Chris Pincher forrige uke ble suspendert fra Det konservative partiet etter anklager om at han skal ha tafset på to menn i fylla. Johnson skal allerede i 2019 ha blitt informert om andre anklager mot Pincher, noe statsministeren har sagt at han hadde glemt.

– Hva tilsier at Johnson ikke trekker seg?

– Det er på bristepunktet nå. Noen hadde ventet at det ville eskalert tirsdag kveld. At flere statsråder ville stilt seg i rekken av avganger og at regjeringen hadde raknet. Det skjedde ikke, svarer Bratberg.

Han sier det sannsynligvis er en løpende vurdering blant flere om de vil gi Johnson en sjanse til.

– Dette kan enten rakne og være over før uka er omme, eller så kan det være at Johnson står han av enda en gang og regjeringen hangler videre.

Utenriksminister Liz Truss i London denne uka.

Bratberg sier det også er en vurdering blant Johnsons mulige arvtakere som sitter i regjeringen. Et spørsmål for dem er hvordan de best kan posisjonere seg framover.

– Hvis de ønsker å stå fram som et tydelig moralsk alternativ som våget å ta de rette beslutningene, kan de argumentere for å trekke seg nå før spillet er over for Johnson.

Både finansminister Sunak og helseminister Javid er nevnt som mulige arvtakere. Det samme er utenriksminister Liz Truss. Hun har tidligere stått fast på støtte til Johnson. Hvis hun skulle trekke seg, tror Bratberg at mye har raknet.

– Men jeg tror også at alle som er i feltet av mulige arvtakere må vurdere hvordan de best kan hegne om egen framtid og egen posisjon. Hvis man blir stående på skipet helt til det synker har man vist lojalitet, som kan være en bra politisk egenskap. Samtidig vil andre si at hvis man har ryggrad, så bør man ta avstand fra statsministeren og vise at man er voksen nok til å gjøre det.

Bratberg sier det blir spennende å se i dagene framover hvordan situasjonen utvikler seg. Han trekker også fram at det ikke er en ny gigantisk sak som har utløst avgangene, men heller nok et eksempel på dårlig styring.

– Sterkt splittet

Johnson har tidligere vært i hardt vær etter den såkalte partygate-skandalen i regjeringsapparatet, der en rekke sammenkomster ble holdt midt under pandemien og strenge restriksjoner. Debatten tok seg opp igjen etter at rapporten fra toppbyråkraten Sue Gray kom ut i slutten av mai.

Etter rapporten ba flere konservative politikere enn tidligere Johnson om å gå. Statsministeren selv beklaget og sa at han hadde lært leksa si. Han sa også at han ikke visste at han begikk regelbrudd. I starten av juni overlevde Johnson mistillitsvotum blant egne folkevalgte, men 41 prosent av egen gruppe stemte mot ham. I henhold til reglene er Johnson nå «fredet» i ett år, det vil si at det ikke kan holdes et nytt mistillitsvotum mot ham på ett år. Men dersom misnøyen blir stor nok, kan det skje at den såkalte 1922-komiteen i paritet endrer reglene så det kan holdes igjen. En eventuell endring kan komme allerede onsdag kveld, ifølge The Guardian.

Seinere i juni i år ble det holdt såkalte suppleringsvalg. Det er valg som holdes i enkeltstående kretser i spesielle tilfeller mellom parlamentsvalg, fordi plassen blir ledig. Det var to konservative representanter som skulle ut. Den ene av dem ble utvist av paritet etter at han i april ble dømt for seksuelle overgrep mot en 15 år gammel gutt i 2008. Den andre trakk seg etter å ha innrømmet å ha sett på porno i parlamentet.

Begge valgene endte med nederlag for De konservative; Labour vant ett av setene, Liberaldemokratene det andre.

– Minner om Thatcher

Onsdag ettermiddag var det store spørsmålet om Johnson kommer til å trekke seg eller ikke, sier Erik Mustad, førstelektor i britiske studier ved Universitetet i Agder og redaktør av nettstedet britiskpolitikk.no,

– Det er umulig å si. Men tråden blir tynnere og tynnere.

De siste oddsene for om Boris Johnson kommer til å trekke seg, ble satt ut i London onsdag. Også oddsen på hvem som eventuell overtar er med.

Det er to muligheter framover, forklarer Mustad. Enten at 1922-kommisjonen endrer reglene, eller at Johnson selv sier stopp. Selv om Johnson enn så lenge ikke har gitt inntrykk av at han vil trekke seg, kan det være at lederen for kommisjonen, Graham Brady, kan overtale ham til det. Det gjorde Brady med forgjenger Theresa May.

– Nå er det krig i partiet. Det betyr at Brady har en forpliktelse til å prøve å unngå videre splittelse. Det virker som om de fleste britiske kommentatorer tror at han kommer til å gjøre det, sier Mustad, som også omtaler Johnson som mannen med tusen liv.

Utnevnelsen av Pincher, som Johnson ble advart mot å gjøre, viste dårlig politisk dømmekraft, sier Mustad. Han kritiserer unnskyldningen statsministeren kom med, og sier at situasjonen ble annerledes da to tungvektere i regjeringen trakk seg tirsdag. Storbritannia-kjenneren omtaler talen som ble holdt i Underhuset onsdag som noe av den hardeste medfarten han har sett en statsminister få av en tidligere kollega.

– Det minner om Margaret Thatchers avgang i 1990. Da var det også krig i partiet, spesielt over EU, og Thatcher ville ikke trekke seg. Thatcher ble til slutt skjøvet ut, og mange regner med at det kommer til å skje nå, hvis ikke Johnson i løpet av ei ukes tid innser at han må trekke seg selv. Det blir nok et voldsomt press, sier Mustad.

Det som skjer er politisk krise for Det konservative partiet, fortsetter han.

– Det har gått så langt nå, og Johnson har fått så mange advarsler gjennom de siste årene. Han har ikke hørt på noen av disse, og han har ingen politikk å vise til, sier Mustad.

Nytt valg?

Labour-leder Keir Starmer skrev tirsdag på Twitter at «bare en regjeringsendring kan gi Storbritannia den ferske starten som strengs». Det konservative partiet er korrumpert, og å bytte ut en mann vil ikke fikse det, fortsatte Starmer.

Bratberg tror Johnsons kritikere i eget parti nå ser for seg å få til et raskt og temmelig klinisk skifte til en statsminister som representerer et mer udramatisk og effektivt lederskap. Labour har all interesse av å snakke om regjeringsbytte, fortsetter han.

Men Bratberg tror opposisjonen kan se langt etter et nyvalg, blant annet fordi De konservative sitter på et solid flertall etter forrige valg.

For dem vil det være i egen interesse å rydde i egne rekker og få et nytt mannskap på plass, og så heller vente til man må gå til nytt valg. Storbritannia må ikke holde nytt parlamentsvalg før seinest januar 2025.

– Så klart vil Labour ha muligheten til å ta over. De kan ikke fjerne Boris Johnson, annet enn ved valg, sier Erik Mustad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen