Verden

Kan bli mistillitsvotum snart: Disse kan utfordre Boris Johnson

Det kan bli mistillitsvotum mot Boris Johnson allerede tidlig neste uke – men blant dem som vil ha ham ut, er det ulike meninger om hva som er den beste strategien. Her er noen mulige arvtakere.

Spekulasjonene rundt et eventuelt mistillitsvotum øker rundt statsminister  Boris Johnson.

Et mistillitsvotum mot Boris Johnson allerede mandag eller tirsdag er mulig, dersom nok parlamentsrepresentanter i Det konservative partiet har bedt om det innen den tid. Tallet sies å nærme seg det magiske 54, som er det som må til for å utløse en avstemning. Det innebærer at minst 54 representanter i den konservative parlamentsgruppen må ha levert et brev til sir Graham Brady, leder av partiets såkalte 1922-komité.

Men nå diskuteres strategien blant de konservative politikerne som ønsker et opprør mot Boris Johnson. I månedsvis har de som ønsker ham byttet ut håpet på at mange nok stiller seg bak. Paradokset er at noen av dem nå mener at avstemningen ikke må komme allerede nå.

Kan vinne nå

Årsaken er vurderingene rundt hva som faktisk ville være mest effektivt for målet om fjerne Boris Johnson. Her kommer tidspunktet for en eventuell avstemning inn. Om det blir en avstemning, betyr det langt ifra automatisk kroken på døra for Johnson. Han har fortsatt stor støtte blant mange partifeller. 54 personer er kun et lite mindretall av hele gruppen – 15 prosent. For å bli stemt ut må det være minst halvparten av parlamentsgruppen, det vil si minst 180 representanter, som stemmer mot Johnson. Det betyr at veldig mange flere enn dem som aktivt har levert inn brev, må overbevises om at det er best å bytte ut Johnson.

En bekymring blant dem som vil bytte ut Johnson, er at potensielle utfordrere ennå ikke er klare til å stille i en eventuell lederkamp, skriver The Guardian. Ifølge avisen prøver en av representantene som håper at Johnson blir kastet å oppfordre partifeller som allerede har levert inn brev om mistillit, om å trekke disse tilbake for å unngå et tidlig mistillitsvotum allerede mandag eller tirsdag. Tanken er at Johnson da vil kunne «overleve» en avstemning, fordi man ikke har rukket å sikre at 180 vil stemme mot ham. Om han vinner et mistillitsvotum, er han nemlig «fredet» i ett år, i henhold til reglene.

Suppleringsvalg

De som mener en avstemning nå er for tidlig, mener at man bør vente til etter 23. juni, da det holdes to suppleringsvalg. Suppleringsvalg er valg i enkeltstående kretser mellom parlamentsvalg som avholdes i spesielle tilfeller, fordi plassen blir ledig (hver krets har kun ett sete). Nå skal det holdes i de to kretsene Wakefield og Tiverton/Honiton.

Boris Johnson er ikke direkte involvert i disse valgene, men resultatene kan si noe om hvor partiet står akkurat nå. Omstendighetene er negative for Det konservative partiet: Representantene som skal ut er konservative. Den ene, Imran Ahmad Khan, ble utvist fra partiet etter at han i april ble dømt for seksuelle overgrep mot en 15 år gammel gutt i 2008. Den andre, Neil Parish, trakk seg etter å ha innrømmet å ha sett på porno i parlamentet. De konservative er ventet å miste begge plassene.

Nådd allerede?

Hvor mange brev som blir sendt inn er hemmelig inntil det når 54 og Sir Graham Brady går ut med det. Noen spekulerer på at tallet allerede er nådd. Denne uka har parlamentet pause, derfor skjer ingenting nå formelt. Uansett ville det være upassende å kunngjøre det midt under feiringen av dronningens 70 år på tronen.

Andrew Bridgen, en av dem som har sendt inn brev, tror kanskje beskjeden om at 54 brev er nådd kommer allerede mandag morgen, og at en avstemning kan holdes onsdag. Enkelte spekulerer på om de som støtter Johnson mener det er like greit å få det overstått, fordi Johnson har gode sjanser til å vinne.

Andrew Bridgen sier dette i en melding som The Guardian har fått se: «Statsministeren kan godt komme til å vinne, men det vil være flere som stemmer mot ham enn ventet, for det er hemmelig avstemning.»

Andre tviler på at tallet er nådd.

Boris Johnsons skjebne har vært et tema i mange måneder, etter den såkalte partygate-skandalen i regjeringsapparatet, der en rekke sammenkomster ble holdt midt under pandemien og strenge restriksjoner. Nå er debatten het igjen, etter at rapporten fra toppbyråkraten Sue Gray kom ut nylig. Etter rapporten har flere konservative enn tidligere bedt Johnson om å gå.

Ingen opplagt arvtaker

Men det står ingen opplagt kandidat klar som åpenbart kan gjøre jobben bedre enn Johnson. Det taler til Johnsons fordel.

Dette er noen av dem som kan tenkes å ville bli leder, selv om flere av dem har gitt sin klare støtte til Johnson for øyeblikket:

  • Utenriksminister Liz Truss: Hun er landets første kvinne som utenriksminister, og får gode skussmål. Har seilt opp som en av favorittene av observatører.
Liz Truss.
  • Finansminister Rishi Sunak: Var lenge en favoritt, men negativ omtale i forbindelse med en skattesak rundt kona har minsket dette.
Rishi Sunak.
  • Parlamentsmedlem Jeremy Hunt: En veteran i partiet med tidligere regjeringserfaring, som har stilt i lederkamp tidligere men tapte for Boris Johnson sist.
Jeremy Hunt.
  • For øvrig nevnes blant andre utdanningsminister Nadhim Zahawi, helseminister Sajid Javid og veteranen Michael Gove, i tillegg til navn som Tom Tugendhat og Penny Mordaunt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen