Verden

Derfor er Boris Johnson fortsatt ikke trygg

– Dette er slutten for Boris Johnson, mener en profilert tory-politiker. Statsministeren sitter ikke trygt selv om han vant mistillitsvotumet. Her er problemene han kan møte.

Boris Johnson går videre etter mistillitsvotumet, men mange mener at det som nå har skjedd er et skritt på veien ut for Boris Johnson.

«Han har 148 stikkskader på seg. Noen få hederlige foran, og mange flere i ryggen», lyder den brutale dommen fra en person i regjeringsapparatet overfor Politico, etter at 148 konservative representanter mandag kveld stemte for mistillit mot sin egen partileder og statsminister.

Det var ikke nok til å felle Boris Johnson. Men de 148 av 359 konservative representanter utgjorde 41 prosent av hans egne, og er derfor likevel et stort nederlag. Det var et større opprør enn hva hans forgjenger Theresa May møtte da det ble mistillitsvotum mot henne i partiet i desember 2018, midt under brexit-striden. Seks måneder senere trakk hun seg.

Mange mener at det som nå har skjedd er et skritt på veien ut også for Boris Johnson. Hva kan skje nå?

Bensin på bålet

Nå må partiet konsentrere seg om å levere politikk og legge vekk bråket rundt statsministeren, lyder budskapet fra Johnsons støttespillere, som peker på at statsministeren tross alt vant. Men avstemningen satte ikke noe punktum på uroen som har pågått i måneder i partiet – snarere tvert imot: Den har helt bensin på bålet for dem som mener Johnson må ut.

– Dette er slutten for Boris Johnson. Det eneste spørsmålet er hvor lenge smerten forlenges, tvitret Rory Stewart, en profilert konservativ politiker som tidligere har deltatt i lederkamp.

I den innflytelsesrike konservative bloggsiden Conservative Home skriver redaktør Paul Goodman at det beste nå er om de nære i teamet rundt Boris Johnson ber ham om å gå av før heller enn senere, da han ellers risikerer å tape etter hvert.

«Det er nå opp til dere, regjeringsmedlemmer», skriver han.

Statsminister Boris Johnson og regjeringen holdt møte tirsdag, dagen etter mistillitsvotumet.

Han mener det er urealistisk at Boris Johnson reiser seg og at partiet samler seg bak ham før neste valg, og at Johnson heller nå trolig vil vakle fra krise til krise de neste månedene. Første test er to suppleringsvalg 23. juni, der partiet er ventet å miste plassene sine. Det kommer etter at partiet i mai tapte flere plasser i lokalvalgene, også i kretser som ellers har vært trygge konservative områder. Etter sommeren kommer rapporten fra en parlamentskomité som skal vurdere om Johnson har ført parlamentet bak lyset i den såkalte partygate-skandalen.

Prøver igjen?

Mistillitsvotumet mandag ble utløst av at minst 54 representanter i den konservative parlamentsgruppen hadde levert et brev til sir Graham Brady, leder av partiets såkalte 1922-komité. Det var terskelen som måtte nås for at det skulle holdes en avstemning i henhold til reglene, fordi det utgjorde minst 15 prosent av partigruppen i parlamentet. Det skjedde etter lang tid med spekulasjoner om mistillit, og det var få dager i forveien ventet at det kunne skje denne uka, kanskje allerede mandag.

For å bli stemt ut måtte det ha vært minst halvparten av parlamentsgruppen, det vil si minst 180 representanter, som stemte mot Johnson. Det ble altså 148, men selv om det ikke var nok til å stemme ham ut, anses det som mange. Før avstemningen ble det sagt at alt over 100 personer ville bli ansett som et ganske stort opprør mot Johnson.

I henhold til reglene er Johnson nå «fredet» i ett år, det vil si at det ikke kan holdes et nytt mistillitsvotum mot ham på ett år. Men dersom misnøyen blir stor nok, kan det skje at 1922-komiteen endrer reglene så det kan holdes igjen. Månedene fram mot partikonferansen i begynnelsen av oktober blir avgjørende, mener enkelte. Johnson har bare få måneder på seg til å snu skuta, mener en av hans kritikere, Tobias Ellwood, ifølge The Guardian.

Vil få problemer

Johnsons støttespillere er skuffet i det skjulte, ifølge Sky News’ politiske redaktør, Beth Rigby.

– For virkelig å ha et håp om å komme seg videre mandag, måtte statsministeren ha vist at han hadde langt større støtte enn dette, skriver Rigby.

Hun påpeker at også selv dersom reglene ikke endres og det ikke blir et nytt mistillitsvotum i løpet av de nærmeste månedene, vil statsministeren ha store problemer med å få gjennom saker i parlamentet. At 40 partifeller stemmer mot ham gang på gang vil være nok til at han ikke får gjennom saker, påpeker hun.

Saken fortsetter under videoen.

Boris Johnson sies å ha ni politiske liv og at han klarer å komme unna med det meste. For to og et halvt år siden sikret han en brakseier for Det konservative partiet med sitt løfte om å få brexit gjennomført. Men nå kan Johnson ha tatt skade, mener Rigby, og påpeker:

– Hans støttespillere liker å si at man aldri skal avskrive Boris Johnson, men historien viser at toryledere aldri rister av seg skadene fra et mistillitsvotum når det kommer, uansett hva resultatet blir. Han blir sittende enn så lenge, men har han virkelig makten?

At regjeringsmedlemmer begynner å øke presset mot Boris Johnson anses å være en mulig trussel for statsministeren, også selv om det ikke blir et nytt mistillitsvotum. Uansett er partiet nå sterkt splittet, og noe som vil slite på det de neste månedene.

«Løgner»

Boris Johnsons skjebne har vært et tema i mange måneder, etter den såkalte partygate-skandalen i regjeringsapparatet, der en rekke sammenkomster ble holdt midt under pandemien og strenge restriksjoner. Striden tok seg opp igjen etter at rapporten fra toppbyråkraten Sue Gray kom ut nylig. Etter rapporten har flere konservative enn tidligere bedt Johnson om å gå. Mange frykter at det har festet seg et så ufordelaktig inntrykk av Johnson at det vil være en belastning for partiet i neste valg.

Suppleringsvalgene 23. juni vil være neste test på hvordan stemningen er for det konservative partiet. Suppleringsvalg er valg i enkeltstående kretser som avholdes i spesielle tilfeller mellom parlamentsvalg, fordi plassen blir ledig (hver krets har kun ett sete). Nå skal det holdes i de to kretsene Wakefield og Tiverton/Honiton. Representantene som skal ut er konservative, men partiet ligger an til å miste setet i begge kretser.

I Wakefield sier en meningsmåler at velgernes viktigste grunn til å forlate toryene, sies å være at velgere anser Johnson for å være en løgner og at han er ute av takt med folk. Dersom det slår ut hardt for toryene i disse suppleringsvalgene, vil det være en kraftig advarsel til partiet. Johnsons støttespillere påpeker på sin side at enkeltstående valg ikke pleier å kunne si så mye om hvordan neste parlamentsvalg vil slå ut.

Men nettopp det at Johnson var i stand til å sikre en brakseier i 2019 har vært et viktig argument for å beholde ham. Det har forent partiet til en viss grad. Nå er spørsmålet for mange: Dersom han ikke lenger anses å være en verdifull stemmesanker, hva da?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Boris Johnson

  • Født 19. juni 1964 i New York.
  • Konservativ politiker, forfatter, journalist og spaltist.
  • Statsminister i Storbritannia etter valgskred i 2019.
  • Partileder i Det konservative partiet.
  • Utenriksminister i Theresa Mays regjering 2016–2018.
  • Borgermester i London 2008–2016. (NTB)

---