Verden

Debatten går etter masseskyting: Kan USA endre våpenlovene?

Etter nok en skoleskyting roper flere etter strengere våpenlover i USA. Det går an å endre grunnloven, men det er veldig vanskelig, sier jussprofessor Geir Stenseth.

Blomster, leker og andre ting er lagt ned foran Robb Elementary School i Uvalde, Texas. 19 barn og 2 lærere ble drept i en masseskyting ved skolen i mai.

To nye masseskytinger på kort tid har igjen løftet fram våpendebatten i USA. Først ble ti mennesker drept i et rasistisk motivert angrep i en matbutikk i Buffalo i delstaten New York. Så ble 21 mennesker, 19 barn og 2 lærere, drept i en skoleskyting i Uvalde i Texas. President Joe Biden har bedt amerikanerne stå opp mot våpenlobbyen, og både folkevalgte demokrater og kjendiser har gått hardt ut mot våpenlovene. «Gjør noe» er beskjeden fra flere demonstranter. Andre holder fast ved dagens lover og tolkning av det andre grunnlovstillegget, som åpner for retten til å eie våpen.

Men er det mulig å endre grunnloven?

Grunnloven er ment å være stabil, sier jussprofessor og USA-kjenner Geir Stenseth ved Universitetet i Oslo. Derfor er den veldig vanskelig å endre på formell måte. Stenseth forklarer at det finnes tre måter:

  1. Via Kongressen og delstatene
  2. Med en «grunnlovsforsamling»
  3. Høyesterett kommer på banen
"Dette er en skolesone, ikke krigssone" står det på plakaten en av demonstrantene i New York hadde med seg under en protest tidligere i mai for bevaring av abortrettighetene.

– Enda mindre tenkelig

Den første måten, som går via Kongressen og delstatene, er formelt nedfelt i grunnlovens artikkel 5. To tredeler av Kongressen kan fremme forslag om grunnlovsendring. Gjør de det, må det vedtas av tre firedeler av delstatene. Den avstemningen er da i delstatenes folkevalgte forsamlinger, og betyr at bare 13 stater kan blokkere et forslag.

– Da skjønner alle at det ikke er lett. Det er jo vanskelig nok å få 60 stemmer i senatet, som det normalt kreves i vanlige lovsaker nå, men så må det også ratifiseres og godtas av statene. Det er ingen vei å gå her, sier Stenseth.

Vanligvis trengs det støtte fra minst 60 senatorer for å få en sak til behandling og unngå filibuster-hinderet. Filibuster er en taktikk som går på å blokkere Senatets arbeid med endeløse taler.

Saken fortsetter under videoen

Hallvard Notaker, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, har sagt til NRK at denne måten å endre grunnloven på i praksis betyr «at det bare er mulig å vedta endringer som har støtte i til dels svært ulike landsdeler og befolkningsgrupper. Det virker mildt sagt usannsynlig i våpenspørsmålet.»

Den andre formelle måten politikerne kan gå fram på, er via en såkalt grunnlovsforsamling, kalt en convention. Det går an hvis to tredeler av statene ber om at en slik forsamling kalles sammen.

– Men det har aldri vært gjort. Så det er enda mindre tenkelig, sier Stenseth ved UiO.

Ifølge Stenseth er det heller ikke helt avklart hvordan det eventuelt skal gå for seg.

Høyesteretts makt

Sist, men ikke minst, kan høyesterett avgjøre. Domstolen fortolker grunnloven og har stor innvirkning på USAs politikk og samfunnsutvikling. Domstolen ble opprettet i 1789 og består av ni dommere, som enten regnes som konservative eller liberale. Nå har den konservative sida igjen flertall.

Notaker ved Institutt for forsvarsstudier sier til NRK at den mest sannsynlige måten å endre betydningen av et grunnlovstillegg på, er at høyesterett forandrer sin tolkning av det som står der. Med dagens sammensetning av domstolen er det lite sannsynlig med en innstramming i tolkningen av retten til å bære våpen, mener han.

Høyesterett har kommet på banen om nettopp våpen tidligere, blant annet med en avgjørelse i 2008 som snudde om på det som inntil da hadde vært tolkningen av det andre grunnlovstillegget.

---

Fakta om USAs andre grunnlovstillegg

  • Lyder: Ettersom det er nødvendig med en godt organisert milits for å ivareta sikkerheten til en fri stat, skal folkets rett til å ha og bære våpen ikke innsnevres.
  • Del av Bill of Rights, de ti første tilleggene til USAs grunnlov som ble vedtatt i 1791, og omhandler grunnleggende rettigheter.
  • Grunnlovsbestemmelsen blir tolket som et generelt rett for alle borgere til å ha våpen. Våpenmotstandere legger derimot vekt på første del av tillegget, og mener retten til å ha våpen gjelder i sammenheng med tjenestegjøring i en milits, det som i dag kalles Nasjonalgarden i USA.
  • Det finnes fortsatt begrensninger, men mye varierer mellom delstater.

Kilde: NTB

---

Lenge var tolkningen at grunnlovens tekst om våpen handlet om en kollektiv rett, forklarer jussprofessor Geir Stenseth. Men i 2008 endret det seg med høyesterettsdommer Antonin Scalia, som tilhørte den konservative fløyen. Han fikk flertall for tolkningen at grunnloven også beskytter individets rett til å ha våpen, uavhengig av om de er med i en organisert milits eller ikke.

Når høyesterett omgjør sine tolkning av uklare grunnlovsregler, får man i realiteten grunnlovsendringer, sier Stenseth.

Det er ikke unikt i USA at høyesterett får jobben med å tolke grunnloven, det er også blant Høyesteretts oppgaver i Norge. Her skal også domstolen passe på at ingen lover eller andre vedtak er i strid med grunnloven. Men der flere land i Europa har oppdatert eller modernisert grunnlovene sine, har den amerikanske beholdt ordlyden og strukturen fra da den ble skrevet, og mye er overlatt til domstolenes skjønn.

Siden ratifiseringen har den amerikanske grunnloven blitt endret 27 ganger. Flere enn 11.000 endringsforsøk er foreslått siden 1789, men mange av dem kom aldri lenger enn i kongresskomiteene der de ble foreslått.

Flere forsøk

Det har vært mange våpendebatter blant amerikanske folkevalgte gjennom årene, og det er gjort flere forsøk på å stramme inn lovene. Det er vanskelig å få til siden det er stor motstand både i Det republikanske partiet og deler av befolkningen. Republikanske delstater har liberalisert våpenlover, mens demokratene flere steder har forsøkt å gå motsatt vei. Demokrater har blant annet gått inn for strengere bakgrunnssjekker av folk som vil kjøpe våpen.

Tross opphetet og ny debatt om våpenlovene tror ikke Stenseth og andre eksperter på ny kurs i USA.

– Selv hvis det andre grunnlovstillegget tenkes borte, er det ikke gitt at vi ville fått en veldig skjerping av våpenlovgivningen på grunn av den politiske situasjonen, sier han.

Det andre grunnlovstillegget gjør at selv stater som prøver å stramme inn, kan bli dømt for å ha gått ut over det som er høyesteretts tolkning av grunnloven. Nylig prøvde Californias folkevalgte å heve aldersgrensa fra 18 til 25 år for kjøp av halvautomatiske angrepsvåpen, som det som ble brukt i Uvalde i Texas. Da sa den føderale domstolen for delstaten at det ikke gikk.

Abort på agendaen

Da høyesterett i 2008 kom med ny tolkning av det andre grunnlovstillegget gjorde de noe ganske uvanlig, forklarer Stenseth. Som regel ligger domstolens tolkninger fast når de først er gjort. Men ikke alltid.

Høyesterett kan også komme til å endre mening i en helt annen sak, nemlig i den pågående striden om abort i USA. Et lekket dokument kan tyde på at det er flertall i høyesterett for å skrote dagens føderale abortlovgivning. Hvis det skjer står mange av delstatene trolig klare til å i praksis forby abort. USA har ingen formalisert, nasjonal abortlov, og høyesterettsdommen Roe versus Wade fra 1973 sikret retten til selvbestemt abort.

Abortforkjempere demonstrerte etter dokumentlekkasjen fra høyesterett.

Forkjempere for retten til selvbestemt abort har demonstrert flere steder i USA etter lekkasjen. Etter masseskytingene i Uvalde og Buffalo har våpenmotstandere og abortforkjempere demonstrert side om side flere steder.

Stenseth sier abortretten i USA er en litt annen sak enn våpenproblematikken. Våpen omtales i grunnloven fra 1791, og da blir det mer høyesteretts jobb å tolke en konkret tekst. Men i abortspørsmålet brukte høyesterett grunnlovens «rett til privatliv» for å avgjøre i Roe versus Wade.

– I begge tilfeller har folk fått en individuell rettighet. Da kan det ikke gripes inn ved vanlig lovgivning, sier han.

Abortmotstandere demonstrerte utenfor høyesterett i Washington DC tidligere i mai.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om store avgjørelser i USAs høyesterett

* 1857: «Grunnloven anser ikke slaver for å være amerikanske statsborgere. De er i stedet deres herrers grunnlovsbeskyttede eiendom». Bakgrunn: Dred Scott, en slave, flyttet til en delstat der slaveri var forbudt, for så å flytte tilbake til en slavestat, der han igjen mistet retten til å være fri. Han tapte saken, og avgjørelsen er en av de mest kritiserte i USAs historie.

* 1919: «Ytringer som utgjør en «klar og umiddelbar fare» for USAs sikkerhet, er et brudd på prinsippet om ytringsfrihet». Bakgrunn: Den sosialistiske politikeren Charles Schenck ble pågrepet for å ha delt ut litteratur som oppfordret til å nekte militærtjeneste under første verdenskrig.

* 1931: «Pressefriheten er beskyttet mot delstatenes inngripen». Bakgrunn: Delstaten Minnesota ble anmeldt etter å ha stengt et blad som publiserte antisemittiske og rasistiske utsagn.

* 1954: «Innen offentlig utdanning har doktrinen «atskilt men likeverdige» ingen plass». Bakgrunn: En svart familiefar gikk til sak mot skolestyret i byen Topeka. Avgjørelsen opphevet formelt raseskillet i amerikansk utdanning og la grunnlaget for avviklingen av raseskillepolitikken i USA.

* 1963: «Tiltalte i straffesaker har en absolutt rett til å få rådgiving». Bakgrunn: En mann som var for fattig til å betale en forsvarer, ble dømt for innbrudd og klaget over sin mangel på forsvar. Han vant saken.

* 1965: «Grunnloven gir rett til privatliv når det gjelder prevensjon mellom gifte personer». Bakgrunn: Lederen for en helseklinikk ble anmeldt etter å ha brutt en delstatslov som forbød prevensjon, men ble frikjent som følge av avgjørelsen.

* 1968: «Grunnloven sikrer ikke en grunnleggende rett til utdanning». Bakgrunn: En gruppe lavinntektsfamilier gikk til sak mot myndighetene i byen San Antonio fordi skolene var bedre i byens velstående områder. Men de tapte.

* 1973: «Den grunnlovsfestede retten til privatliv beskytter en kvinnes valg når det gjelder abort». Bakgrunn: En kvinne ble nektet abort i Texas og gikk til sak. Avgjørelsen fastslo at delstatene kun kan legge begrensninger på en kvinnes valg i de siste delene av svangerskapet. En av mest omstridte avgjørelsene noensinne.

* 1974: «Verken maktdeling eller behovet for konfidensialitet kan opprettholde en presidents ukvalifiserte immunitet mot en rettsprosess». Bakgrunn: President Richard Nixon påberopte seg immunitet i forbindelse med Watergate-skandalen, men det fikk han ikke.

* De siste årene har domstolen sørget for å gjøre det lovlig med likekjønnede ekteskap i alle de 50 delstatene, den lot Donald Trump innføre reiseforbud fra en rekke land, og den forsinket et vedtak om å kutte CO₂-utslipp mens ankebehandlingene pågår.

Kilde: Constitutionalfacts.com, BBC, NTB

---