Verden

Våpenkampen blusser opp igjen: – USA er et dysfunksjonelt demokrati

USAs president Joe Biden vil ha handling mot våpenlobbyen etter at 21 mennesker ble drept i enda en skoleskyting. Det er minimalt politikerne kan få gjort med våpenretten, sier ekspert Hilmar Mjelde.

De amerikanske våpenlovene er igjen tema etter at 19 barn og 2 voksne ble drept i byen Uvalde i Texas tirsdag. President Joe Biden har krevd handling etter det som er den verste skoleskytingen i USA siden 2012.

– Når, i Guds navn, skal vi stå opp mot våpenlobbyen, spurte Biden i en tale natt til onsdag.

– Det er på tide å snu denne smerten til handling for hver forelder, for hver borger i dette landet. Vi må gjøre det klart overfor hver eneste folkevalgte i dette landet: Det er på tide å handle, sa han.

Om få måneder er det tid for mellomvalg i USA, og både demokrater og republikanere har for lengst startet valgkampen. Ved valget i 2018 var våpenkontroll en viktig sak for flere av demokratenes kandidater, men USA-ekspert Hilmar Mjelde tror ikke at det blir en av valgkampens store saker.

– Vi har sett gang på gang at det ikke skjer. Våpenretten er grunnlovsbeskyttet, så det er minimalt politikerne kan få gjort. USA har egentlig gitt opp å gjøre noe med dette problemet, sier Mjelde, som er forsker ved forskningssenteret Norce.

– USA er et dysfunksjonelt demokrati som ikke evner å håndtere de mange store samtidsproblemene, som masseskytinger. Det skyldes at systemet desentraliserer makt i større grad enn noe annet vestlig demokrati. Dette fører til handlingslammelse sentralt, fortsetter han.

USAs president Joe Biden talte til folket etter tirsdagens masseskyting i Texas.

– Lenger fra løsning enn noen gang

Tirsdagens masseskyting er den nest dødeligste skoleskytingen registrert i USA siden 1970. Flest drepte var det i Sandy Hook-massakren i 2012, da 20 barn og 6 voksne ble drept.

Det er langt fra den eneste masseskytingen i USA så langt i år. 14. mai ble ti mennesker drept på et supermarked i Buffalo i delstaten New York i et rasistisk motivert angrep. Det var den 198. masseskytingen i USA så langt i 2022, skrev NPR. 19 uker inn i året ga det et gjennomsnitt på rundt ti slike angrep hver eneste uke, ifølge tall fra organisasjonen Gun Violence Action. De definerer en masseskyting som en hendelse der fire eller flere mennesker blir skutt eller drept. Gjerningspersonen telles ikke med. I 2021 var det 693 masseskytinger i USA, ifølge gruppas tall. Året før var det 611, mot 417 i 2019.

Folk holder rundt hverandre etter masseskytingen i Uvalde i Texas tirsdag.

Det har vært mange våpendebatter blant amerikanske folkevalgte gjennom årene, og det er gjort flere forsøk på å stramme inn lovene. Det er vanskelig å få til siden det er stor motstand både i Det republikanske partiet og deler av befolkningen. I 2019 langet demokratene ut mot våpenlobbyen etter at 23 mennesker ble drept i en skytemassakre i El Paso i Texas. Kort tid før ble ni mennesker drept da en mann skjøt rundt seg i Dayton, Ohio.

I etterkant av de to hendelsene sa Mjelde til Dagsavisen at «hver masseskyting utløser den samme diskursen, med de samme debattantene og argumentene. Amerikansk debatt om masseskytinger og våpenlovgivning er som en plate med hakk i».

Tre år seinere er det ikke mye som har endret seg.

– Nasjonalt har det ikke skjedd noe av betydning. I republikanske delstater liberaliserer man våpenlovene. USA er lenger fra en løsning på dette problemet enn noen gang, sier Mjelde, og legger til:

– Historisk sett skjer politiske endringer på to måter i USA. Enten gjennom sjokkhendelser som skaper politisk stemningsskifte, eller gradvis over tid. Vi ser ingen av delene i våpendebatten, derfor kan jeg ikke se at noe vil endre seg. Om noe ser støtten til strengere våpenlover ut til å falle. Nye målinger viser nettopp det. Flere befolkningsgrupper skaffer seg våpen, faktisk.

I 2020 gikk våpensalget i været i USA, og 87 prosent av våpenhandlere rapporterte økt salg av våpen i første halvår sammenlignet med samme periode året før.

Saken fortsetter under videoen

Lovet innstramminger

Før presidentvalget i 2020 gikk Biden og visepresident Kamala Harris i sin valgkamp-plattform inn for reguleringer og endringer av dagens våpenlover. Blant forslagene var reguleringer som begrenser innbyggere til å kun få kjøpe ett skytevåpen i måneden.

Som president har Biden blant annet gått inn for å stramme inn reguleringene av hjemmebygde skytevåpen som i USA kalles «spøkelsesvåpen». Slike våpen mangler ofte serienummer og er derfor vanskelige å spore, ifølge NTB. Biden har også tatt til orde for et forbud mot visse typer halvautomatiske våpen omtalt som assault weapons. Dette er rifler som ofte er bygget for å ligne på militære automatvåpen.

Få timer etter tirsdagens angrep tok demokratenes flertallsleder i Senatet, Chuck Schumer, tak for å tvinge fram en snarlig avstemning om lovforslag knyttet til våpenkontroll. Forsker Hilmar Mjelde tror ikke at det er sannsynlig at demokratene klarer å få til noe. Han mener at det er ingen realistiske lovforslag i sikte.

– Demokratene har på et vis gitt opp, fordi de vet at Republikanerne vil blokkere nye våpenlover. Biden har utstedt diverse presidentordre, for eksempel om oppbevaring av våpen og forebygging av vold. Men disse er nokså tannløse og begrenser ikke retten til å skaffe seg våpen på noen betydningsfull måte, sier han.

Senatets flertallsleder Chuck Schumer fra en pressekonferanse tidligere denne uka.

Lovforslagene Schumer nå håper å få avstemning om utvider bakgrunnssjekken av folk som vil kjøpe våpen via internett eller på våpenshow. De går også inn for å forlenge ventetida hvis en potensiell kjøper blir flagget av systemet, for å gi FBI mer tid til å undersøke. Lovforslagene har gått gjennom i Representantenes hus i både 2019 og i fjor, men har blitt liggende i Senatet i møte med republikansk motstand.

Vil heller ha mer politi

Lite tyder på at republikanske senatorer har endret mening nå, skriver The New York Times. Den republikanske Texas-senatoren Ted Cruz anklaget tirsdag demokrater og «mange i mediene» for å haste til for «å prøve å begrense den grunnlovsgitte retten til lovlydige borgere». Til CNN sa Cruz at han mener innskrenking av våpenlovene ikke vil være effektivt for å hindre skyting. Han tok heller til orde for mer politi på utdanningsinstitusjoner.

Sinte demokrater gikk hardt ut mot republikanerne etter skytingen i Uvalde. Blant dem er Connecticut-senator Chris Murphy. I en følelsesladd tale i Senatet spurte han kollegene «Hva er det vi driver med?». Murphy har jobbet for mer våpenkontroll og lover om bakgrunnssjekker siden Sandy-Hook-massakren i 2012.

Flere demokrater tror likevel at det er mulig å få til en tverrpolitisk endring. Murphy tror at ti republikanere er klare til å inngå en avtale som vil sikre flertall i Senatet. I dag er Senatet delt 50–50 mellom demokratene og republikanerne. Vanligvis trengs det støtte fra 60 senatorer for å få en sak til behandling og unngå filibuster-hinderet. Filibuster er en taktikk som går på å blokkere Senatets arbeid med endeløse taler.

Det er stor fare for at det ikke blir noen betydelige endringer i USA, sier USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke til NRK. Han minner om at landets høyesterett har tolket det slik at det å bære våpen i USA er en grunnlovsrett.

– Dessverre er det grunn til å tro at dette vil skje igjen. Polariseringen i USA mellom demokratene og republikanerne, særlig når det gjelder våpen, gjør at det er liten grunn til å tro at det vil skje noe, sier han.

Fortsatt innflytelse

Våpenlobbyen NRA er aktiv i debattene om amerikanske våpenlover. NRA, eller National Rifle Association, er en mektig interesseorganisasjon i USA. Flere republikanere har fått økonomisk støtte til valgkampene sine fra organisasjonen. NRA støttet Donald Trump i presidentvalget i både 2016 og 2020, og hevdet at hvis Biden ble president, ville han ødelegge det andre grunnlovstillegget. Det er grunnlovstillegget som sikrer retten til å bære våpen.

Det har vært flere skandaler rundt NRA de siste årene. Blant annet reiste New York sak mot organisasjonen og daværende leder Wayne LaPierre. De siste årene har NRAs posisjon blitt utfordret mer og mer, og en motsats til våpenlobbyen bygde seg opp etter flere masseskytinger. Organisasjonen har likevel fortsatt stor makt.

– Det er mye lettere å stoppe enn å lage nye lover i USA. Våpentilhengerne er overrepresentert i Kongressen. Et svekket NRA har derfor fortsatt svært gode påvirkningsmuligheter. NRAs viktigste ressurs er medlemmene. De representerer millioner av våpentilhengere, som stemmer inn konservative våpentilhengere i Kongressen, sier forsker Hilmar Mjelde.

I helgen skal NRA samles til årsmøte i Houston i Texas. Dit skal blant andre Ted Cruz og Texas-guvernør Greg Abbott.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen