Sergej Lavrov, Russlands steinansikt utad

Med sine 188 centimeter og 71 år framstår Lavrov både som en ruvende og til tider truende skikkelse, ofte tøff og lite kompromissvillig i sine kommentarer og bitende sarkastisk mot sine motstandere.

Den diplomatiske karrieren innledet han på Sri Lanka i 1972, og fra da av steg han raskt i gradene.

På begynnelsen av 1990-tallet hadde Lavrov en toppstilling i russisk UD, og fra 1994 til 2004 var han landets FN-ambassadør. Siden har han vært utenriksminister og en av president Vladimir Putins mest betrodde menn.

Direkte

Få tviler på at Putin har begge hender på rattet i russisk utenrikspolitikk, men det er som oftest Lavrov som må framføre og forsvare politikken, noe han ofte gjør på svært direkte lite diplomatisk vis.

Lavrovs forhold til Vesten har gjennom årene endret seg fra å være nesten vennlig til åpent fiendtlig. Etter invasjonen av Ukraina er det mest av alt snakk om et ikke-forhold.

EU har innført sanksjoner både mot Putin og Lavrov og har blant annet frosset eventuelle verdier de måtte ha i Europa. En slik straffereaksjon mot russiske ledere ville tidligere ha vært helt uhørt.

Nylig ble Lavrov også fratatt æresdoktortittelen han i 2011 fikk fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, men det plager ham trolig mindre.

Nådeløs

Med sine 17 år som russisk utenriksminister har Lavrov fortsatt et stykke igjen før han når rekorden til Andrei Gromyko, Sovjetunionens utenriksminister gjennom 28 år.

Gromyko var i diplomatiske kretser kjent som Njet – Herr Nei – og var Kremls steinansikt utad under den kalde krigen. Lavrov har sakte, men sikkert opparbeidet seg et tilsvarende image.

Stilt overfor kritikk fra vestlige ledere har han ofte slått nådeløst tilbake, noe Storbritannias utenriksminister David Miliband fikk erfare etter å ha kritisert Lavrov i 2008.

– Hvem i helvete er du til å ta meg i skole, smalt det da tilbake fra den alt annet enn diplomatiske diplomaten.

Forakt

At Lavrov er en mann etter Putins smak, hersker det ingen tvil om. Putin er også kjent for å være svært direkte, og de to er også like på flere andre måter.

I likhet med Putin spiller Lavrov ofte på nostalgi og russeres drøm om tidligere tiders storhet, og han framstiller USA og vestlige land som arrogante, innbilske, forræderske og ute etter å dominere verden.

Han har også gjentatte ganger med forakt snakket om europeiske land som opptrer som lydige lakeier når USA forsøker å avskrekke Russland.

Etter et møte med britenes utenriksminister Liz Truss i forrige måned beskrev en morsk Lavrov samtalen mellom dem som «en samtale mellom døve».

Irritert

Lavrov ser nå stadig oftere ut som om han kjeder seg i møte med andre ledere, og han forsøker heller ikke å skjule sin irritasjon når han må svare på spørsmål som han oppfatter som dumme eller provoserende fra journalister. Svarene hans oser ofte av forakt, og han nøler heller ikke med å håne spørsmålsstillerne.

Da en CNN-journalist i et videointervju fra Kyiv nylig spurte Lavrov om Russland aktet å styrte ledelsen i Ukraina, ble han avbrutt av en av Lavrovs hjelpere. Da journalisten likevel fortsatte, smalt det fra den russiske utenriksministeren:

– Han er uhøflig. Han jobber i Ukraina nå. Han har blitt smittet av uhøflighet.

Lavrov misliker særlig fotografer og viser det tydelig hver gang han oppfatter klikkingen av kameralukkere som påtrengende.

Under én pressekonferanse bannet han for åpen mikrofon, åpenbart rasende på journalistene og fotografene i salen. Den hendelsen ble i ettertid et populært motiv, trykket opp på T-skjorter myntet på Kreml-tilhengere.

Saken fortsetter under videoen

Har endret seg

Selv om det gjentatte ganger har gått rykter om at Lavrovs tid som utenriksminister var over, har han fortsatt og er i dag en av statsrådene som har sittet lengst under Putin. Lavrov har også overlevd de fleste av sine utenlandske motparter.

Flere av dem, og journalister og andre som kjente Lavrov under tiden som FN-ambassadør, tegner imidlertid et helt annet bilde av ham i disse årene.

Under tiden i New York var han langt mer omgjengelig og uformell og tok seg ofte en røyk og utvekslet nyheter og vitser med journalister i FN-hovedkvarterets korridorer.

For mange er det også vanskelig å forstå at dagens Lavrov skriver poesi, spiller gitar og synger sanger sammen med venner, og at han sammen med andre diplomater til tider framførte sketsjer under internasjonale hendelser den gang Russlands forhold til omverdenen var langt bedre.

Saken fortsetter under videoen

Arrogant filosofi

I dag går det lenge mellom smilene, og den en gang så omgjengelige russiske diplomaten framstår som stadig mer innesluttet og uforsonlig.

Som følge av at EU har forbudt russiske fly i sitt luftrom, ble Lavrov tirsdag nektet å fly til Genève for å delta på en FN-konferanse. Det gjorde ham rasende.

– EU-landene forsøker å unngå åpen dialog ansikt til ansikt, noe som kunne ha bidratt til å finne en politisk løsning på presserende internasjonale spørsmål, tordnet han i en videotale til konferansen.

– Det må bli slutt på den arrogante vestlige filosofien om egen overlegenhet, eksklusivitet og andres totale ettergivenhet, sa Lavrov.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen