– Vi spør mange av våre etterretningskolleger disse dager om Putins tankegang. Slik vi forstår det har han vært isolert under covid og er omgitt av ja-menn. Alle ser etter rifter når det gjelder hans eget grep om makten, men vi ser ingen betydelige sprekker, sier en person i Biden-administrasjonen i USA anonymt til The Washington Post.
Vestlige land støtter Ukraina militært og har satt inn kraftige støt med økonomiske sanksjoner man venter vil svi blant mange i Russland og for innflytelsesrike russere. De russiske milliardærene Mikhail Fridman og Oleg Deripaska har bedt Putin avslutte krigen i Ukraina, og den britisk-russisk mediemogulen Evgenij Lebedev gjør det samme.
Men enn så lenge er det altså ikke tegn på sprekker i den innerste sirkelen rundt president Vladimir Putin i Kreml, mener enkelte eksperter.
– Kan skje fort
– Hvis det skal komme en endring på den russiske siden, er det mest sannsynlig at det skjer ved at deler av eliten vender seg mot Putin, sier seniorforsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Han har forsket på Russland i en årrekke. Blakkisrud påpeker at den politiske opposisjonen i Russland ligger med brukket rygg. Lederne er enten satt i fengsel eller har gått i eksil. De såkalte opposisjonspartiene i nasjonalforsamlingen utgjør ikke et reelt alternativ, de er alle pro-Kreml.
– Så et eventuelt regimeskifte må komme fra den innerste kretsen rundt Kreml, dette er de eneste kreftene som har de nødvendige ressursene. Men disiplinen ser fortsatt ut til å være sterk der. Den kan slå sprekker, men det er vanskelig å si hvor smertegrensen går – når noen eventuelt vil oppfatte at det er nødvendig å gripe inn for å få Russland inn på en ny kurs. Det er også mulig personene rundt ham har så mye felles investert i dagens regime at de ikke ser noen annen utvei enn å binde seg til masten, sier Blakkisrud til Dagsavisen.
Han utelukker likevel ikke at ting kan skje innenfra i Kreml.
– For øyeblikket har Putin tilsynelatende full kontroll med den harde kjernen. Men ting kan skje fort hvis det først begynner å rakne. Vi er jo allerede i en helt annen situasjon i dag enn i begynnelsen av forrige uke, der mange ting vi hadde tenkt aldri kunne skje, allerede har inntruffet, sier Blakkisrud, som tror de økonomiske sanksjonene er viktige fordi de rammer innflytelsesrike aktører med en viss politisk tyngde.
Alexandra Vacroux, direktør ved Davis Center for Russian and Eurasian Studies ved Harvard-universitet, er inne på det samme i et intervju med The Harvard Gazette.
Hun mener det er viktig når russere med fare for sin egen sikkerhet de siste dagene har demonstrert mot krigen, og påpeker at det er betydningsfullt når oligarkene Mikhail Fridman og Oleg Deripaska har bedt Putin om å stanse krigen.
– Som regel avvikles ikke autoritære regimer gjennom masseprotester, men gjennom fragmentering av eliten, og fram til nå har vi ikke sett noe av det. De politiske elitene ser ut til å holde sammen, men det at disse to oligarkene har gått ut mot partilinjen er ganske viktig. Vi må bare se om andre følger og om det setter noe slags press mot Putin. Akkurat nå tror jeg ikke det vil det. Jeg tror det vil gi dem trøbbel i en eller annen slags form. Men noen ganger faller disse regimene langt, langt raskere enn man tror, sier Alexandra Vacroux.
[ – Vi er bekymret for at regelverket for våpeneksport kan utvides som følge av dette ]
Ikke like rasjonell?
Helge Blakkisrud sier det man har sett den siste uka tyder på at vurderingene president Vladimir Putin har gjort ikke fremstår som like rasjonelle og velkalkulerte som man er vant til.
– Tidligere har vi sett på Putin som en person som gjerne tar overraskende, men allikevel veloverveide valg og som har balansert gevinster opp mot mulig tap. Han har vært opptatt av å tilfredsstille opinionen hjemme, noe som jo stemmer dårlig med det vi har sett den siste uka. Det er vanskelig å se for seg hvordan han kan oppnå mål i Ukraina som kan selges inn som en suksess på hjemmebane, sier Blakkisrud.
Mens militæroperasjonen og anneksjonen i Krim i 2014 var en stor suksess for Putin på hjemmebane, var det ingen grunn til å tro at det samme kunne gjentas i Ukraina nå, mener Nupi-forskeren.
– Den gang var det en nesten unison hyllest hjemme, og anneksjonen ga ham en popularitetsboost. Men anneksjonen var basert på et overraskelsesmoment, og det gikk raskt og relativt udramatisk for seg. Denne gang var det ikke noe overraskelsesmoment, og man måtte forvente hard ukrainsk motstand. Putin har trolig forregnet seg med tanke på hvor raskt man ville lykkes i å innta Kyiv og sette inn en ny leder i Ukraina. Men selv i et optimistisk scenario må han ha regnet med omkostninger i form av unge døde menn som blir sendt hjem til Russland. Det er vanskelig å se hvordan han, som tidligere har vært så opptatt av opinionen hjemme, har kalkulert denne gangen, sier Blakkisrud.
[ Disse utfallene ser ekspertene for seg ]
Isolert under pandemien
Også Blakkisrud trekker fram at Putin de siste par årene har vært mer isolert.
– Det er mange spekulasjoner om Putins feilvurdering av situasjonen skyldes at han har vært isolert under pandemien, og dermed hatt mindre kontakt direkte med ulike rådgivere. Han har en indre krets av «ja-menn» som bygger opp under hans forestillingsverden, men har kanskje det siste året ikke fått nok motforestillinger, og fått et feilaktig inntrykk av hvordan folkestemningen var rundt dette og hvor lett det ville være, sier Blakkisrud.
Analytikere The Washington Post har snakket med mener Putin er presset, har «paranoia» etter å ha undervurdert hvor samlet responsen fra vestlige land ville være, og at han kan gå langt dersom han føler seg presset opp i et hjørne.
Før invasjonen hadde amerikanske og britiske etterretningsanalytikere advart om at Putin ble feilinformert av rådgivere som ga ham et for optimistisk bilde av hvor lett det ville bli, og disse antakelsene har styrket seg nå som det russiske militæret forbereder seg på det som kan bli en lang og blodig kamp om Kyiv, skriver avisen.
Selv de nærmeste rådgivere holdes på avstand.
– Vi har alle sett bildene av Putin og den fysiske avstanden mellom ham og dem rundt ham. På en måte kan det være en metafor for hva som skjer, sier en kilde i USA-administrasjonen til avisen.
Helge Blakkisrud påpeker at Putin tidligere pleide å omgi seg med rådgivere med ulike politiske syn. Putin ble satt inn som president i 2000 og var president til 2008, da han ikke lenger kunne fortsette som president i henhold til grunnloven, og derfor ble statsminister i fire år. I 2012 ble han igjen ble valgt som president.
– I de første to periodene trakk Putin på rådgivere fra ulike klaner og grupper. Man hadde de økonomisk liberale som Putin balanserte opp mot dem som hadde bakgrunn fra forsvar og etterretning, de såkalte «silovikene». Etter 2012 har den siste gruppen fått en langt mer dominerende plass, og det er disse som utgjør den innerste krets i dag. De økonomiske liberalerne er enten blitt marginalisert eller har måttet tilpasse seg den politiske trenden i Russland, sier Blakkisrud.
[ – Kan bli en fryktelig bykrig ]
Oppnår det motsatte
Helge Blakkisrud mener det eneste Putin oppnår nå er det stikk motsatte av målet.
– Han presser Ukraina til å vende seg enda mer mot Nato. Hvis målet var en demilitarisering og å opprette en russiskvennlig bufferstat, kan jeg ikke se at fremgangsmåten fører ham nærmere det, med mindre målet er en langsiktig okkupasjon. Russland kan styrte Ukrainas president, men kostnadene vil være store ved å holde et prorussisk regime ved makten, sier Blakkisrud.
Han mener terskelen for bruk av atommakt fortsatt er veldig høy.
– Jeg heller mot å tro at dette er en posisjonering for å vise hvor langt man er villig til å gå, uten at man nødvendigvis vil ta i bruk dette ultimate virkemiddelet, sier Blakkisrud, som sier det fortsatt er å håpe at samtaler mellom partene kan gi en utvei, selv om det nå ser mørkt ut.
– Kan det økonomiske og militære presset fra Vesten presse fram en slik utvei, eller vil det virke motsatt?
– Russland har forsøkt å forberede seg på slike sanksjoner i lang tid og har gjort Russland mer selvforsynt på en rekke områder, men man hadde nok ikke regnet med en så sterk og unison fordømming og sanksjoner av det omfanget man ser nå. Det kan slå begge veier. Det kan stimulere til splittelse internt rundt Putin, men også få Putin til å grave seg enda dypere ned.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Noen av de sentrale personene rundt Vladimir Putin
- Sergej Sjojgu, forsvarsminister
- Nikolaj Patrusjev, leder av det russiske sikkerhetsrådet
- Aleksandr Bortnikov, sjef for den føderale sikkerhetstjenesten FSB
- Valeryj Gerasimov, sjef for generalstaben i Russlands forsvar
- Sergej Narysjkin, sjef for den russiske utenlandsetterretningen
- Sergej Lavrov, utenriksminister
---
