Kultur

Vil du vite mer om Ukraina, Russland og Putin? Disse bøkene gir svar

Vil du forstå mer av Russland-Ukraina-konflikten og Vladimir Putin? Her er en oversikt over bøker som gir innsikt og forteller historien bak.

Russland invaderer Ukraina og det verst tenkelige scenarioet utfolder seg. Hvem er Vladimir Putin? Hvordan var hans vei til makten i det som nå fortoner seg som et enevelde og hvilke tradisjoner står han i historisk? Og hvordan kan det ha seg at han ser på nettopp ukrainerne som et folk som har sviktet, og Ukraina som et land som rettmessig tilhører Russland? Utallige bøker er skrevet om både Russlands historie, Putin og forholdet til Ukraina. Her er et knippe bøker skrevet av norske forfattere, samt et par oversatte titler som alle kan bidra til større innsikt og forståelse av hvorfor Europa igjen er i krig.

Ukrainas historie

Morten Strand: «Ukraina – grenselandet mellom øst og vest» (Cappelen Damm, 2015)

Strand

Mangeårig utenriksmedarbeider, kommentator og russlandsekspert i Dagbladet Morten Strands bok fra 2015 gir en svært god innføring i Ukrainas nyere historie, fra kristningen i år 988 fram til selvstendigheten i 1991 og videre inn mot konflikten som dannet utgangspunktet for den russiske invasjonen vi er vitne til i dag. Han trekker linjene gjennom alt fra kosakkenes historiske kamper for løsrivelse til Stalins kollektivisering av landbruket, og tegner bakgrunnen for de brutale geografiske og menneskelige grenseoverskridelsene fra Russlands og Putins gjennom opprettelsen av begrepet Novaja Rossia, eller «Nyerussland». En bok som gir grunnleggende kunnskap om Ukraina og landets historiske forhold til omverdenen.

Kort innføring i Russlands historie

Peter Normann Waage: «Den korteste historien om Russland – fra vikingene til våre dager» (Vigmostad & Bjørke, 2020)

Peter Normann Waage kan sitt Russland gjennom både litteraturen, historien og politikken. Han står bak svært leseverdige bøker som «Russland er et annet sted» (1990) og «Russland er sitt eget sted» (2012), og sist men ikke minst en innføring i landets historie som han rett og slett har kalt «Den korteste historien om Russland – fra vikingene til våre dager». Noe boken også er. Til Dagsavisen forklarte han da boken kom ut at målet var å gi folk større mulighet til å forstå Russland på landets egne premisser.

Waage

Waage viser til tre tendenser i russisk historie: «Landet har en sentralmaktstradisjon som stammer fra Ivan den grusomme (1530-84), som Putin står i. Han snakker om de vertikale linjene i historien, altså at linjene alltid går fra den sterke mannen på toppen og nedover, i stedet for horisontalt. Men landet har også en annen, direktedemokratisk tradisjon, som strekker seg helt tilbake til vikingenes tid i Novgorod, og som fins i bondekommunenes tradisjon for allmannamøter», forklarer han, og legger til at den tredje tendensen er den høye verdsettelsen av kunsten: «Folk leser klassikerne, leser poesi. Det gjelder ikke alle russere, selvfølgelig, men kunsten er tydelig på samfunnsnivå. Jeg mener det har sammenheng med kristningen av landet. Den skjedde ikke fra paven i Roma, men fra det østromerske rikets og dets sete i Konstantinopel, dagens Istanbul. Ifølge legenden var det skjønnheten ved den varianten som gjorde at russerne valgte den framfor den romerske. I Russland er ikke kunst bare pynt, men en vesentlig del av virkeligheten», mener Waage.

Tskhinvali

NRKs nestor

Hans-Wilhelm Steinfeld: «Putin» (Cappelen Damm, 2020)

Hans-Wilhelm Steinfeld kjenner Putin bedre enn de fleste, fra sidelinjen vel å merke, som korrespondent for NRK. I «Putin» forteller han historien om den russiske statslederen, fra han var KGB-agent i Øst-Tyskland til den maktposisjonen han har ervervet seg i dagens Russland. «Putin» går også tett på forholdet mellom Russland og Ukraina, og forholdet til Vesten som i noen år har vært på et stadig eskalerende bunnivå, inn mot den siste opptrappingen og invasjonen.

Hans-Wilhelm Steinfeldt: «Putin»

Steinfeld trekker trådene gjennom den kalde krigen, Sovjetunionens og senere Russlands syn på vestlige statsledere og han forklarer hvilket press Russland ser seg selv under i forholdet til Vesten og det som oppleves som en marginalisering i internasjonal sammenheng: – Vladimir Putin er et typisk produkt av Sovjet-perioden og KGB, der han i aktiv tjeneste oppnådde majors grad. Han er kontrollerende, innadvendt men også lojal som type. Men Putin har vist sin dyktighet, både som KGB-offiser og politiker, sa Steinfeld til Dagsavisen ved utgivelsen.

Et storverk om Russland

Halvor Tjønn: «Det russiske imperiet» (Dreyer, 2020)

Historiker og tidligere Russland-korrespondent Halvor Tjønn står for en av de grundigste og mest omfangsrike redegjørelsene av russisk historie, og så langt har to av fire planlagte bind kommet. «Det russiske imperiet» er et bokverk som gir bakteppe for det enorme landets utvikling i forhold til Vesten og til Ukraina. Tjønn utga i 2015 «Russland blir til» (Dreyer), som viste hvordan Russland som stat ble formet av vikingene i tidlig middelalder, før mongolene kom fra øst og gjorde beslag på store landområder. Først på1400-tallet ble konturene av dagens Russland tilmed Moskva som midte, og historiens mange store slag og ledere førte et sammensatt folk sammen. Dette bindet gikk fram til Ivan den Grusommes død i 1584.

Tjønn

«Det russiske imperiet» utgjør fortsettelsen med Peter den Stores brutale regime som førte Russland fram som en stormakt i Europa med utstrakt utnyttelse av og overgrep mot befolkningen, og da særlig bøndene. Romanov-slekten står imidlertid svakt, og etter Peters død styrer eneveldet inn i et omskiftelig mørke før Katarina den Store avsatte sin egen ektemann, tsar Peter III, etter bare seks måneder og tok selv makten mens Peter råtnet til døde i fangehullene. Det er et mildt sagt fargerikt og svikefullt kapittel i russisk historie, med et blodig politisk taskenspilleri som verden knapt har sett maken til. I denne tradisjonen ligger kimen til konturene av dagens Russland. Tjønn arbeider nå med bind tre som skal omfatte perioden 1762 til 1917, mens fjerde bind sannsynligvis vil omhandle en periode i russisk historie vi akkurat nå ikke kjenner utfallet av.

Svetlana Aleksijevitsj

Nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitsj

Svetlana Aleksijevitsj: «Slutten for det røde mennesket. Tiden Second Hand» (Kagge, 2015)

Svetlana Aleksijevitsj er journalisten og sakprosaforfatteren som er født i Ukraina og vokst opp i Hviterussland. Hun har skrevet seg inn i verdenslitteraturen med en rekke sakprosabøker som med poetisk nerve beretter om Sovjetunionens og Russlands liv, hvorav de fem hovedverkene har fått fellesbetegnelsen «Utopiens stemmer». Disse gjorde henne til en naturlig vinner av Nobels litteraturpris, for «hennes mangestemmige verk, et monument over lidelse og mot i vår tid», som det het i begrunnelsen i 2015, samme år som «Slutten for det røde mennesket» utkom på norsk.

Svetlana Aleksijevitsj

Hele forfatterskapet til Aleksijevitsj er svært anbefalelsesverdig, men nettopp «Slutten for det røde mennesket» er i sammenhengen en inngående nøkkel til hvordan det «vanlige sovjetmennesket» ble kastet ut i det uvisse, ut i fattigdom, fornedrelse og tap mens noen få oligarker tjente seg styrtrike. Aleksijevitsj reiste rundt i de gamle sovjetrepublikkene i over to tiår, snakket med folk på kryss og tvers og samlet stemmene til et unikt dokument. Aktuell er også artikkel- og foredragssamlingen «Frihet: mennesket, litteraturen og Russland» (2018), med tekster hovedsakelig skrevet og framført etter at hun fikk Nobelprisen.

PR-strategen Putin

Nemtsov

Mikel Hem: «Putin. Den ensomme tsaren» (Pax, 2015)

Det er skrevet en rekke bøker om Vladimir Putin de siste årene, både av nordmenn som nevnte Hans-Wilhelm Steinfeld og internasjonale historikere og journalister, som den russiskamerikanske aktivisten og journalisten Masha Gessen som fikk utgitt «Putin: Mannen uten ansikt» i norske oversettelse i 2012. En annen norsk Putin-bok er «Putin. Den ensomme tsaren» skrevet av journalisten Mikel Hem, som debuterte med satireboken «Kanskje jeg kan bli diktator?». I 2015 ga han ut en seriøs biografi over en mektig leder fra virkeligheten, Vladimir Putin, og også han tegner Russlands vei under Putin fra å være i knestående til å bli en internasjonal stormakt på nytt, gjennom ambisjoner, et stadig større nettverk i Russlands øverste elite og blant oligarker, og i et PR-apparat som han har mestret til fulle.

Hem

Hem går gjennom hendelsene, politikken og prosessene som førte til invasjonen i Georgia, og i 2014 gjeninnlemmelsen av Krim i Russland som av Putin og russisk ledelse ble regnet som gjenopprettelsen av en stor urett. Boken går fram til attentatet mot politikeren og Putin-kritikeren Boris Nemtsov i 2015, og stiller spørsmålet om hva som vi skje videre, om Putin vil kunne håndtere kritikerne blant eliten og beholde makten. Nå har både Hem og vi fått noen svar.

Hungersnød som folkemord

Ukraina

Anne Applebaum: «Rød sult – Stalins krig mot Ukraina» (Cappelen Damm, 2020)

Anne Appelbaum, som har skrevet en rekke bøker om alt fra Gulag til amerikansk politikk av i dag, tar i denne boken for seg Stalins kollektiviseringen av landbruket, en politisk prosess som endte i en hungersnød som rammet bønder spesielt og i særlig grad Ukraina. Kravet om tvungen korninnlevering startet lenge før den store hungersnøden mellom 1931 og 1933, da minst fem millioner mennesker sultet i hjel under forferdelige forhold. Lenin innførte de samme kravene i 1921 under borgerkrigen etter revolusjonen, mens Stalin noen år senere krevde at alt kornoverskudd skulle tilfalle staten. Ifølge HL-senteret ble 25 millioner gårdsbruk gjort om til 250.000 store kollektive eller statseide gårdsbruk, og en ren utrenskingsprosess mot ikke bare velstående bønder, kulakkene, men også fattige bønder ble iverksatt med deportasjoner til blant annet Sibir.

Anne Appelbaum: «Rød sult – Stalins krig mot Ukraina»

Pålegget om at bøndene i kollektivbrukene måtte gi fra seg alt korn, også såkorn i 1932, ble en katastrofe, og en likvidering av store deler av den gitte befolkningen, fattige som velstående. Anne Applebaum mener mer enn tre millioner av de døde var ukrainere, og ofre for en bevisst politikk fra Stalins regime for å drepe dem ved å ta kontroll over all tilgang på mat. Applebaums peker på hvordan en av de mest grusomme forbrytelsene mot menneskeheten i det tjuende århundre kaster skygger inn over det som skjer i dag, i de samme områdene, mot det samme folket.

Russland og Norge

Bernhard L. Mohr: «Hvorfor stemmer russerne på Putin?» (Cappelen Damm, 2017)

Putins vei til makten og en dreining blant vestlig-liberale russere gjorde at Russland-kjenner Bernhard L. Mohr – som selv flyttet til vårt største naboland i 2006 for å være med på forsøket med å etablere en Schibsted-eid avis i Moskva etter Vær varsom-plakatens prinsipper – dro tilbake og intervjuet mange av sine tidligere kolleger og bekjente. Dette var folk med høyere utdannelse som i løpet av en tiårsperiode hadde skiftet ståsted. Nå støtter de et stadig mer undertrykkende regime, stemmer på Putin til tross for at han har endret grunnloven til sin fordel og omfavner den nasjonalistiske retorikken mot et vestlig samfunn som fra russisk side betegnes som i forfall.

Bernhard L. Mohr
«Hvorfor stemmer russerne på Putin?»

Mohr fulgte opp i 2021 med nok en bok som kaster lys over det russiske folkets syn på Vesten, «Hva vil russerne med Norge?» (Cappelen Damm). I denne boken, med et bredt utvalg kilder fra mange lag av den russiske befolkningen og statsapparatet, tar Mohr i utgangspunkt i de stadig hyppigere konfliktene mellom nordmenn og russiske myndigheter når det gjelder innreisevisum for journalister, akademikere og politikere til Russland, IT-overvåking og et større trusselbilde mot Norge. Og fremst ligger Frode Berg-saken, som åpnet øynene for en større gråsone i Norges forhold til Russland enn man kanskje var klar over. Begge bøkene gir god innføringer til en større forståelse av hvordan Russland plasserer seg selv i forhold til det internasjonale samfunnet.

Vil Russlands president Vladimir Putin påvirkes av sanksjonene som så langt er innført? Det er et av spørsmålene i Ukraina-krisen nå. Her er Putin på en seremoni ved Den ukjente soldats grav i Moskva onsdag.

Litvinenko og Navalnjy

Luke Harding: «Skyggestaten: Mord, kaos og Russlands manipulering av vesten» (Press, 2021)

The Guardian-journalisten Luke Harding har dekket en rekke konflikter med utspring i blant annet Russland, og vært korrespondent i Moskva. I 2011 ble han som første journalist i nyere tid utvist fra Russland på grunn av sin kritiske dekning av Putin-regimet. Blant bøkene han har skrevet er «Snowdenfilene», om Edward Snowden», og «Dødelig dose: Litvinenko, polonium, Putin og Russlands nye krig mot Vesten» (2016), som tok utgangspunkt i polonium-forgiftningen av Alexander Litvinenko i London og andre opposisjonelle i Russland og vesten som har tråkket makten for nære.

Luke Harding: «Skyggestaten: Mord, kaos og Russlands manipulering av vesten»

I fjorårets bok «Skyggestaten: Mord, kaos og Russlands manipulering av vesten» forfølger han sporene fra blant annet Litvinenko-likvidasjonen og det senere attentatet mot den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, gjennom Europa og resten av verden, og finner sporene fra hackere, agenter, drapsmenn, forretningsmenn, spioner og andre som med Kremls velsignelse og lønnssjekk i lomma ser ut til å arbeide for en destabilisering av vestlige demokratier og et stadig sterkere og mer nasjonalistisk Russland med Putin som farlig maktfaktor.

Cyberkrig og Fake News

Øystein Bogen: «Putin og jeg» (Kagge, 2016)/«Russlands hemmelige krig mot vesten» (Kagge, 2018)

TV 2s korrespondent i Russland har skrevet to bøker som hver for seg gir gode innblikk i russisk historie, Vladimir Putins egen historie så vel personlig som politisk, og hvordan Russlands angivelige hybridkrig har bidratt til destabilisering, frykt og økt aggresjon mellom øst og vest. Den første av de to bøkene – med undertittelen «Russlands vei fra håp til håpløshet» – tar utgangspunkt i Bogens egne opplevelser og observasjoner i Russland, gjennom sentrale hendelser som Beslan-aksjonen, Kursk-dramaet og annekteringen av Krim, det hele formidlet gjennom møter han har hatt på tvers av grenser og klasser.

Bogen

«Russlands hemmelige krig mot vesten» dukker ned i konspirasjonene, inn i cyberangrep, spionasje, hacking og falskt nyhetsspinn. Her står Russlands forhold til USA sentralt, og det er et svært polarisert bilde mellom øst og vest Bogen tegner opp, ilagt kritiske blikk på vestens unnfallenhet overfor Putins regime.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen