Norge sender våpen – bekymret for økt militarisering av Europa

Mandag kveld landet regjeringen på at å sende inntil 2000 panservernraketter av typen M72 til de ukrainske forsvarsstyrker. Det skjedde etter press fra flere politiske partier på Stortinget, og naboland i Europa. Rødt er imot våpenstøtte, og det samme landet SV på onsdag morgen.

– Vi har stor sympati for at de politiske avgjørelsene som skal tas nå er vanskelige, og det er et enormt press på at våre politikere skal bidra. Vi fordømmer Putins handlinger i Ukraina på det sterkeste, men vi mener at en økt militarisering av Europa og verden er en fare for alle og ikke en farbar vei til fred, sier leder i Norges Fredsråd, Oda Andersen Nyborg til Dagsavisen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har i flere omganger bedt sine naboland om hjelp til å beskytte seg mot Russlands president Vladimir Putins invasjon. Zelenskyj har også bedt sivile og andre europeere om å reise til Ukraina for å bidra.

– Om du har kamperfaring, og ikke vil se på deres politikeres ubesluttsomhet, kan du komme til landet vårt og bli med oss i forsvaret av Europa, som er svært viktig akkurat nå, sa Zelenskyj før helgen.

[ Prorussisk okkupasjon, anneksjon eller ukrainsk seier? Her er noen av noen av scenarioene eksperter ser for seg. ]

Medkriger

Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit har i flere debatter pekt på at Norge kan sette seg selv i fare ved å sende våpen til Ukraina, fordi det ikke er enighet i om Russland har brutt folkeretten. Hun sier til Vårt Land at Norge kan bli regent som en medkriger i Ukraina, og dermed gi Putin et folkerettslig argument for å angripe Norge militært.

Nupi-forsker Stein Sundstøl Eriksen mener Norge ikke burde ha sendt våpen til Ukraina fordi de bare vil sørge for å forlenge krigshandlingene og de menneskelige lidelsene.

– I tillegg vil det representere en farlig opptrapping av konflikten. Fra Russlands side vil det bli tolket som bevis på at vestlige land griper inn militært og er direkte part i konflikten, skriver han i Aftenposten.

I stedet argumenterer han for flere knallharde økonomiske grep for å stanse Russland.

[ Ukrainas ambassade: – Mange nordmenn er villige til å dra til Ukraina for å kjempe ]

Andersen Nyborg i Norges Fredsråd er også bekymret for Norges mulighet til å fremme fredsarbeid i konflikten.

– Hvis vi går inn i konflikten som en part, så kan vi miste muligheten til å bruke våre diplomatiske arenaer til å påvirke fredsarbeidet, sier hun.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har holdt flere følelsesladd appeller siden krigen brøt ut. Tirsdag holdt han en videoappell til EU-parlamentet.

– Vis at dere står med oss. Vis at dere ikke vil forlate oss. Vis at dere er europeere, sa Zelenskyj til de folkevalgte, som tirsdag var samlet til en ekstraordinær sesjon om krigen i Ukraina.

Andersen Nyborg i Norges Fredsråd er tydelig på at fredsbevegelsen til enhver tid skal fremme dialogdrevet fredsarbeid.

– Vi ønsker at politikken Norge fører direkte eller indirekte ikke skal undergrave de mulighetene. Men det er et komplekst spørsmål, og vi må også gå i oss selv.

[ Det er ingen vei utenom en farlig konfrontasjon med Putins Russland. ]

Rødt og SV imot

SV kom først fram til at de er imot å sende våpen til Ukraina onsdag morgen, etter at partiets landsstyre sa nei. Det var et splittet landsstyre som vedtok å si nei til våpen, med 21 stemmer mot 18. Partileder Audun Lysbakken sier til NRK at han var en del av mindretallet, men at han ikke har problemer med å argumentere for flertallsvedtaket. Sammen med Rødt er partiene de eneste på Stortinget som er imot våpendonasjon, etter at MDG landet på å sende våpen.

SV er usikre på kontrollen vi kan ha over hva våpnene brukes til, og at det kan skape en presedens. Lysbakken presiserer at SV likevel støtter at det legges press mot Russland og vises solidaritet med Ukraina.

Politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Ingrid Westgaard Stolpestad sier til Dagsavisen at Amnesty verken har tatt stilling til om de er for eller imot at Norge sender våpen til Ukraina. Men understreker likevel.

– Amnesty vil aldri ta stilling for å sende våpen, men i helt spesifikke saker kan vi mene at det ikke bør sendes våpen. Det gjør vi i konflikter der det er stor fare for at våpenet vil bli brukt til menneskerettighetsbrudd og brudd på folkeretten. I alle våpeneksport- og donasjon må statene gjøre en grundig analyse av de menneskelige konsekvensene av våpenbruken, sier hun.

En av grunnene til at statsminister Jonas Ghar Støre (Ap) brukte lang tid på å lande på sin avgjørelse er at Norge siden 1959 har hatt et forbud mot salg av våpen til land i krig, eller hvor krig truer. Da Norge mandag kveld valgte å sende våpen, skjedde det etter at Tyskland, Nederland, Sverige og Finland allerede hadde besluttet å sende Ukraina våpen.

Regjeringen mener våpendonasjonen er et brudd på praksisen, men ikke regelverket, fordi de gir våpen som en donasjon til Ukraina, og ikke som en del av et kommersielt salg, ifølge E24.

[ Her blir ukrainske Viktoria gjenforent med kjæresten i Oslo ]

Russland har advart land som forsyner Ukraina med våpen og truer med å svare på dette.

– De som bidrar med våpen til Ukraina, vil stå ansvarlige dersom disse våpnene brukes under Russlands militæroperasjon, het det i en kunngjøring fra russisk UD, gjengitt av nyhetsbyrået Interfax mandag kveld. Det skriver NTB.

Lederen i Norges fredsråd mener det er klokt at Norge har tatt seg god tid til å vurdere hva våpendonasjonen kan innebære både kortsiktig og langsiktig for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hun peker på at det er mange forhold knyttet til Norges geografiske posisjon og rolle, og mangelen på det hun mener er en reell diskusjon om hva en ny storkrig kan innebære i et moderne Europa – særlig med tanke på flere atommakter.

Lederen er imidlertid bekymret for at donasjonen kan utvide regelverket.

– Vi er bekymret for at regelverket for våpeneksport kan utvides som følge av dette, og det kan være Norge har vært forsiktige med å lande på en avgjørelse fordi vi har erfaringer med å bidra med militært utstyr og våpen i konfliktområder som ikke har gått riktig vei. Vi har tidligere overøst konfliktområder ikke bare med militært utstyr, men også med vår militære kapasitet. Det kan ha mange uforutsette konsekvenser, sier hun.

[ Rubelen stuper: Vanlige russere får det trangere med sanksjonene ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om våpeneksport:

Det er vanlig å skille mellom disse fire kategoriene når man snakker om regler for eksport av våpen og militært materiell:

• A-materiell er våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell. I tillegg omfattes annet materiell med strategisk kapasitet som vesentlig kan påvirke de militære styrkeforhold i nærområdet.
• B-materiell omfatter øvrige forsvarsrelaterte varer som ikke har egenskaper eller bruksområder som definert for varekategori A.
• Flerbruksvarer er varer og teknologi som er utviklet for sivile formål, men som er identifisert innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene til å ha viktige militære bruksområder.
• Strategiske varer er en fellesbetegnelse på forsvarsmateriell, flerbruksvarer og andre sivile varer som anses å kunne ha en viktig militær anvendelse.

Kilde: Regjeringen.no

---