Nå må Gaza ryddes: – Det er rett og slett fare for liv

– Det er rett og slett fare for liv. De udetonerte eksplosivene er veldig ustabile, sier Per Håkon Breivik, leder av avdelingen for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp.

Ødeleggelsene er store på Gazastripen etter den elleve dager lange krigen mellom Israel og Hamas i mai. Boligblokker er lagt i grus, og 253 palestinere, 66 av dem barn, ble drept i løpet av dagene med israelske fly- og artilleriangrep, ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter. På israelsk side ble tolv mennesker drept i rakettangrep fra Gazastripen, hvorav to barn.

Nå må den palestinske enklaven, der to millioner mennesker bor på et område som er mindre enn Oslo, ryddes.

– Folk kan ikke vite hvor mange udetonerte eksplosiver som ligger i boligen sin. Hvis de begynner å flytte på bygningsmassen uten at det er profesjonelt personell til stede med kompetanse og utstyr, er det en overhengende fare for at disse eksplosivene detonerer. Og med de konsekvensene det får for dødstall og skader, sier Breivik.

Han forklarer at alle typer eksplosive våpen har en viss feilprosent som medfører at de ikke detonerer som de skal, men i stedet blir liggende igjen udetonerte, ustabile og særdeles farlige. Av erfaring ligger det alltid igjen et høyt antall eksplosiver etter bombing av byer og tettbefolkede områder.

[ Netanyahu trolig på vei ut: Håp og frykt i Israel ]

Livet går sin gang

Siden 2014 har Norsk Folkehjelp hatt et prosjekt på plass i Gaza som heter «konfliktberedskap og beskyttelse». Der kurses sivilbefolkningen i å ta vare på egen sikkerhet. Det gjelder ikke bare i Gaza, men også i andre byer der det jevnlig er konflikt med bombing i tettbebygde strøk. En del av prosjektet går på å følge opp etter en konflikt.

– Det handler ganske enkelt om meldinger ut til sivilbefolkningen om å ikke røre hvis de ser eller er i nærheten av udetonerte eksplosiver. Det er det umiddelbare vi kan gjøre, sier Breivik.

Norsk Folkehjelp har mange år bak seg med rydding av miner og eksplosiver, blant annet i Libya, Libanon og Irak. Men i Gaza har de ikke fått tilgang til å bidra med det.

– I lignende tilfeller, for eksempel i Mosul i Irak, kartlegger internasjonale og kvalifiserte organisasjoner eksplosiver som ligger igjen, og rydder på en humanitær og kontrollert måte. Vi håper det også kan skje på Gazastripen. Nå ligger det ukjente mengder eksplosiver rundt, enten på bakken eller begravd under ruiner. Begge deler er svært farlig for sivilbefolkningen, sier Breivik.

Hvis kvalifisert personell ikke får lov til å komme inn i det lille området for å rydde, betyr det bare at jobben faller på noen andre, med den risikoen det innebærer.

– Det som vanligvis skjer, og har skjedd i andre byer i Midtøsten, er at livet går sin gang. Folk må gå gjennom ruiner og bygningsmasse for å bygge opp igjen. Heldigvis går det bra i de fleste tilfeller, men ulykker skjer, sier Breivik.

[ Israelsk diplomat: Etterspillet av Gaza-krigen kan komme Iran til gode ]

– Verste noensinne

Krigen endte med våpenhvile for ei drøy uke siden, og i etterkant har FNs menneskerettighetsråd beordret en større internasjonal gransking av det som skjedde. FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet har etterlyst beviser for at boligblokkene som ble bombet på Gazastripen, ble brukt til militære formål, slik Israel har hevdet.

Bombingen nå er den dødeligste siden konflikten i 2014. Da kostet Israels offensiv mot Gazastripen 2.251 palestinere livet, 65 prosent av dem sivile, ifølge FN. På israelsk side ble 67 soldater og 6 sivile drept.

Breivik sier det har gjort stort inntrykk å høre historiene fra ansatte på Gazastripen.

– Ansatte hos oss sier dette er den verste bombingen de har opplevd noensinne. Det sier noe når man vet historien.

Det er vanskelig å si noe om våpnene som ble brukt nå, sammenlignet med tidligere, fortsetter han.

– Men det er ingen tvil om at når man ser boligblokker rase, så er det brukt eksplosive våpen med altfor stor sprengkraft.

I Gaza trengs det nå blant annet penger til å reparere skader på sykehus, skoler, vann og avløp. FN har bedt om nesten 800 millioner kroner til akutte humanitære behov og reparasjoner over de neste tre månedene. Erfaringsmessig vil det ta lang tid å gjenoppbygge Gaza, sier Breivik.

– Det er alltid en kortsiktig effekt som er brutal, men det er og en langsiktig effekt å leve med ødeleggelse og konsekvensene av bombingen over tid, fortsetter han.

[ USAs nye utenriksminister lover å bidra til gjenoppbygging av Gaza ]

– Umoralsk og uakseptabelt

Norsk Folkehjelp har drevet bistandsarbeid i Palestina siden 1987 og har kontorer i Gaza by. I tillegg til å beskytte sivile er de en pådriver for å få verdens land til å underskrive en erklæring for å begrense eller avslutte bruken av eksplosive våpen i byer.

– Vårt perspektiv er at å bruke bomber og missiler med så stor sprengkraft i byer og tettbefolkede områder, er umoralsk og uakseptabelt med tanke på de sivile døde og skadde. Vi vet at når slike våpen brukes i byer er 90 prosent av de skadde og drepte sivile. Selv om de stridende parter påberoper seg at det er militære mål, sier Breivik, og fortsetter:

– På den andre siden ble det skutt raketter mot Israel. Det er det vi kaller våpen med upresis leveranse. Så selv om de kanskje sikter mot et legitimt militært mål, er de så upresise at de ender opp med å skade og drepe sivile. I prinsippet er begge problematiske i bruk, fordi de sivile lidelsene er for store.

[ Gjemmer seg for bombene mot Gaza: – Vi sitter hjemme i frykt ]

---

Fakta om Gazastripen

• 360 kvadratkilometer stort område som grenser til Israel, Egypt og Middelhavet.
• Nærmere 2 millioner innbyggere.
• Okkupert av Israel i 1967.
• Israelerne trakk seg ut i 2005, men innførte en streng blokade etter at Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006.
• Israel har gjennomført fire store militæroffensiver mot enklaven siden 2008, med store humanitære tap og materielle ødeleggelser som resultat.
• Arbeidsledigheten på Gazastripen er ifølge FN på over 48 prosent, blant unge mellom 20 og 24 år på nærmere 70 prosent (tall fra 2020).

(Kilde: NTB)

---