Verden

Gjemmer seg for bombene mot Gaza: – Vi sitter hjemme i frykt

Med millioner av sivile i krigssonen, fortsetter krigshandlingene i og utenfor Gaza med uforminsket styrke. Norske diplomater er i førersetet i forsøket på å bringe partene til en våpenhvile.

ISRAEL (Dagsavisen): I Gaza, et av verdens mest folketette steder, er det knapt noen bomberom og ingen steder å flykte når jagerflyene dukker opp i skyene. Tirsdag morgen var det minst ni barn som tilfeldigvis befant seg der bombene slo ned i bakken, blant de drepte.

Riad el Aila bor i flyktningleiren Jabalia sammen med sin kone og sine i alt sju barn og barnebarn. Deres hjem er enkelt og ubeskyttet, som de andre i leiren, og en kan føle smellene i stuen når bombene utenfor kommer for nære.

– Natten var forferdelig, sier Riad el Aila til Dagsavisen.

– Som alle andre her sitter vi inne hjemme i frykt. Vi hører bråket fra jagerflyene over oss. Vi kan ikke gjøre annet enn å be, forteller el Alia.

Jabalia ligger i nordlige Gaza, der de fleste av Israels over 130 bombetokter hittil har funnet sted.

Årsaken til denne siste opptrappingen med angrep ligger over 80 kilometer unna – i Jerusalem. I gamlebyen der ligger al-Aqsa-moskeen, Islams tredje helligste sted, som igjen ligger over Vestmuren, jødenes helligste sted. En liten gnist er vanligvis nok til å starte sammenstøt, og i de siste to ukene har det vært nok av spenning.

En dag marsjerte jødiske nasjonalister gjennom gatene i Øst-Jerusalem og skrek «død over arabere». En annen dag, under fastemåneden Ramadan, var titusener av palestinere samlet utenfor al-Aqsa-moskeen, og skrek slagordene til islamistgruppen Hamas, ispedd krav om å bombe Tel Aviv. Samtidig vil israelske ekstremister tvangsflytte palestinere fra sine hjem i et nabolag kalt Sheikh Jarah.

Stormet al Aqsa-moskeen

Da palestinere for få dager siden kastet stein fra al-Aqsa-plassen ned mot jødene ved Vestmuren under dem, stormet israelske soldater inn. Styrkene tvang seg inn i den gullkupplede Klippemoskeen, og mobilvideoopptakene fra sammenstøtene, som raskt spredte seg i hele den muslimske verdenen, utløste demonstrasjoner i blant annet Tyrkia og Jordan.

Hamas sto da klare til kamp. Mandag ettermiddag la gruppen fram et ultimatum, og sa at hvis ikke Israel stanset sine «angrep mot al-Aqsa», trakk seg ut fra Sheikh Jarah og løslot alle arresterte», innen klokken seks ville gruppen slå til. Få minutter over seks ble så sju mellomdistanseraketter avfyrt mot Jerusalem, 80 kilometer unna. For Israel ble dette en rød linje. Og dermed var kampene i gang.

Tirsdag morgen var 24 mennesker meldt drept, alle palestinere, mens flere hundre palestinere og flere titalls israelere er skadet. I den israelske byen Ashkelon nord for Gaza lever folk nå i rakettregnet. På avstand kan en se med det blotte øye hvordan et titalls raketter igjen og igjen fyker opp fra Gaza og så går i bane og deretter slår ned i den israelske byen rundt fem kilometer unna.

Men israelere har to ting palestinerne ikke har.

Israelsk rakettskjold stanser angrepene

På den ene siden har Israel utviklet et våpensystem som skyter ned rakettene, og ifølge det israelske militæret, skal israelerne ha greid å skyte ned mer enn 90 prosent av de over 200 palestinske rakettene som foreløpig er blitt avfyrt.

Men vel så viktig: etter Golfkrigen i 1991, da Saddam Hussein avfyrte langdistanseraketter fra Irak mot Tel Aviv og omegn, ble det besluttet at alle hjem i Israel måtte ha egne bomberom. Så under kamper som nå rundt Gaza, sitter millioner av israelere i bomberommene og tapstallene på den israelske siden blir lave.

Men akkurat i Ashkelon rett nord for Gaza er rundt en fjerdedel av hjemmene gamle og uten bomberom. En rakett fra Gaza har nå slått rett ned i et slikt hjem og familien på fire ble reddet ved at de rakk å løpe ut til trappeoppgangen da luftalarmen gikk. «Vi skal gjøre livet i Ashkelon til et helvete», lovte Hamas.

– Vi kan ikke leve i dette bomberegnet, sier Sima, en mor og kvinne i byen, til israelsk radio.

Også inne i Israel demonstrerte palestinske israelere, altså palestinere med israelsk statsborgerskap, mot Israels angrep. I byen Lod rett øst for Tel Aviv, der jøder og arabere lever sammen, kom det til sammenstøt da palestinere tok ned et israelsk flagg fra en flaggstang og heiste det palestinske – til demonstrantenes jubel.

Håper på nytt palestinsk opprør

Litt lenger øst, på Vestbredden, håper mange at det man nå ser er spirene til en tredje intifada, et nytt palestinsk opprør mot den israelske okkupasjonen. De pågående protestene i Jerusalem blir sett på som en inspirasjon, spesielt i en situasjon der den gamle rekken av palestinske ledere mister stadig mer grasrotstøtte. President Mahmoud Abbas avlyste nylig parlamentsvalg som egentlig skulle vært holdt om bare to uker, det ville vært det første valget på femten år.

– Vi har funnet en motstandsmodell, det vi ser i Jerusalem er begynnelsen på et nytt opprør, sa Mustafa Barghouti, en palestinsk lege og politiker, til Al Jazeera.

En av grunnene til at president Abbas avlyste valget var at hans Fatah-bevegelse lå an til å tape stort, og de som nå dominerer palestinernes dagsorden er hans rivaler i Hamas.

Riad el Alia, familiefaren fra flyktningleiren Jabalia, er også statsviter ved al-Azhar universitetet i Gaza, mener det er behov for samling.

– Vi står alle samlet nå, vi er alle palestinere som kjemper for frihet og uavhengighet, sier han til Dagsavisen mens angrepene fortsatte utenfor hjemmet hans.

– Men situasjonen blir forverret fordi det i Israel ikke finnes noen fungerende regjering. Verken Netanyahu eller de andre greier å danne en koalisjon, sier el Alia.

I Israel sier statsminister Benjamin Netanyahu at angrepene mot Gaza vil fortsette i flere dager.

– Vi vil ikke tolerere angrep mot vår hovedstad, mot våre borgere. Enhver som angriper oss vil betale en høy pris, tordnet Netanyahu.

Men den israelske offensiven har direkte konsekvenser for hans politiske rivaler som nettopp nå forsøker å etablere en ny regjering uten ham som statsminister. For å opprette en alternativ regjering trenger Netanyahus motstandere støtte fra et palestinsk-israelsk parti med fire medlemmer i Knesset. Dette partiet, som heter Ram, har nå sagt at det ikke vil forhandle om en ny regjeringskoalisjon så lenge angrepene mot Gaza fortsetter, og hele prosjektet for å fjerne Netanyahu er plutselig i fare.

I mellomtiden spiller Norge en nøkkelrolle i arbeidet med å få i stand en våpenhvile. FNs sikkerhetsråd vurderer en resolusjon som er framlagt av den norske delegasjonen i New York. Og i Jerusalem sitter den norske toppdiplomaten Tor Wennesland som FNs øverste utsending, og forsøker å mekle mellom partene. I motsetning til diplomatene fra EU og USA, har norske diplomater en lang historie med kontakter også med Hamas i Gaza.

---

Fakta om striden om Jerusalem

Etter FNs delingsplan for det britiske Palestina-mandatet fra 1947 skulle Jerusalem, som er en hellig by for flere religioner, være under internasjonal kontroll.

Planen ble aldri satt ut i livet. Etter krigen i 1948 ble byen delt mellom Israel, som tok Vest-Jerusalem, og Jordan som tok kontroll i øst.

Israel okkuperte Øst-Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967 og har senere annektert området. FNs sikkerhetsråd har slått fast at okkupasjonen er ulovlig.

Over 320.000 palestinere bor i Øst-Jerusalem. I tillegg bor rundt 210.000 israelere i bosetninger i det annekterte området.

Jerusalems gamleby med Haram al-Sharif/Tempelhøyden ligger i Øst-Jerusalem.

Jordan har i henhold til Oslo-avtalen det formelle overoppsynet med al-Aqsa-moskeen og Klippedomen på Haram al-Sharif, og jøder har ikke lov til å be der.

Jøder ber ved Vestmuren, også kjent som Klagemuren, som de regner for å være en del av støttemuren rundt høyden da tempelet sto der. (NTB)

---