USAs nye utenriksminister lover å bidra til gjenoppbygging av Gaza

ISRAEL (Dagsavisen): Den nye amerikanske utenriksministeren Antony Blinken skal møte statslederne i Israel, Palestina, Jordan og Egypt. Basert på lignende besøk tidligere kan en ikke utelukke at han også kommer til å reise til Irak, men flyreiser dit blir sjelden annonsert på forhånd.

Etter sitt møte med statsminister Benjamin Netanyahu i Jerusalem tirsdag, snakket Blinken om behovet for å styrke våpenhvilen mellom Israel og Hamas.

– Vi vet at for å hindre en fortsettelse av volden må vi ta av oss de større utfordringene, inkludert den humanitære krisen i Gaza og begynne gjenoppbyggingsarbeidet, sa Blinken.

Beslutningen om rundreisen ble tatt under krigen mellom Israel og Gaza-baserte Hamas som ble avsluttet med en våpenhvile sist fredag. Ifølge Blinken ønsker USA nå å støtte gjenoppbygging for Gaza uten å samtidig styrke islamistgruppen Hamas.

[ Israelsk diplomat: Etterspillet av Gaza-krigen kan komme Iran til gode ]

Stormaktenes maktbalanse

Men Chen Kertcher, en israelsk forsker på Midtøstens mange konflikter, tror at en ny og unik maktbalanse allerede har etablert seg mellom stormaktene og at denne maktbalansen vil hindre forsøk på å redusere konfliktnivået i regionen.

– I april inngikk Iran en omfattende samarbeidsavtale med Kina, som også inkluderte støtte i FNs sikkerhetsråd. Se da på hvilken situasjon som har oppstått: Kina legger en beskyttende hånd over Iran, Russland over Syria og USA over Israel. I en slik virkelighet vil det bli usedvanlig vanskelig å få til noe som helst, sier Kertcher til Dagsavisen, og peker på at alle de tre stormaktene har vetorett i Sikkerhetsrådet.

[ Å være Midtøsten-ekspert når det smeller i Israel er ikke for pyser (+) ]

I tillegg til en mulig handlingslammelse innad i Sikkerhetsrådet i New York, skjer det også dype endringer i USAs Midtøsten-politikk, ikke bare når det gjelder Bidens ventede brudd med Donald Trumps linje. Biden fortsetter heller ikke sin tidligere partner Barack Obamas kurs i regionen.

Kort tid etter at han kom til makten reiste Obama til Kairo i 2009, der hans rådgivere snakket om at de håpet å kunne løse den historiske konflikten mellom Israel og Palestina i løpet av de neste to årene.

Det lyktes som kjent ikke, og Biden velger heller å gå stille i dørene. Han skal ikke ønske å bruke politisk kapital, sier analytikere, på et prosjekt som vanskelig kan lykkes. Så i forkant av besøket til Blinken sørget det amerikanske utenriksdepartementet for å redusere forventningene. Ingen skulle tro at besøket ville føre til store endringer.

USAs tilbaketrekning

Samtidig ser en også en annen, bredere trend i Washingtons Midtøsten-politikk, en trend som begynte under Obama, fortsatte under Trump, og foreløpig styrkes av Biden: USA trekker seg nå mer og mer ut av Midtøsten og er for eksempel knapt en faktor i Syria, en av verdens verste kriser. Inn i dette tomrommet går spesielt Russland.

Tidligere statssekretær Alon Liel i det israelske utenriksdepartementet tror ikke USA, enten de vil det eller ei, vil greie å holde seg unna.

– Konflikten mellom Israel og Palestina vil tvinge Biden til å forholde seg til situasjonen. Krigen i Gaza var et eksempel på dette, og nå har USA vært nødt til å forandre sine prioriteringer, forteller Liel til Dagsavisen.

Også Mkhaimer Abu Zaada, en statsviter i Gaza, tror at et vindu er i ferd med å stenge seg, og at tiden ikke lenger spiller på lag med dem som ønsker en fredelig tostatsløsning mellom israelerne og palestinerne.

– Israel tar mer og mer land på Vestbredden, og dette er blitt er en apartheid-virkelighet, sier han pessimistisk. Men legger til:

– Vi palestinere vet at det er vår skjebne å leve med forferdelige voldsrunder. Men vi kommer aldri til å gi oss. Slik har det alltid vært i historien, den svakere parten, den undertrykkede parten, vil alltid kjempe mot sine undertrykkere, uansett styrkeforholdet, sier Abu Zaada.

[ Organisasjon anklager Israel for «apartheid-forbrytelser» ]

Skepsis til USA

Det er imidlertid fire år siden Demokratene sist styrte i USA, og mye har forandret seg i Midtøsten siden da, påpeker den libanesiske forskeren Imad Salamey. På den ene siden befester Iran sitt grep om Irak, Libanon og Syria. Men på den andre siden er Israel nå alliert med stadig flere arabiske land, noe en også så med fjorårets fire fredsavtaler med De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sør Sudan.

Tidligere har det vanligvis vært slik at landene i Midtøsten har ventet på hvilke skritt USA vil ta i regionen. Men nå er situasjonen den at ikke engang USAs tradisjonelle allierte i regionen lenger stoler på stormakten, sier Salamey.

– Blinken møter et stadig mer turbulent Midtøsten. Men i det USA nå forsøker å få i stand en atomavtale med Iran, vil han oppleve at både Israel og USAs arabiske allierte ikke lenger vil se på Washington som en pålitelig partner, og vil heller se på amerikanerne med dypt mistenksomme øyne. Dette vil undergrave USAs rolle i regionen, tror den libanesiske professoren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen